Ingeniørene i litteraturen: -Folk sto som en mur paa Karl Johan og ropte hurra

-Du har også vært gift med en ingeniør, som vi alle. -Ja, de ingeniører! Især de yngre! De er værdens utøj! Fru Ravn og fru Preuss i Bjørnstjerne Bjørnsons «Det ny system» fra 1879 har åpenbart vært gift med ingeniører, og burde vite hvem de spøker om. Men hvordan fremstår egentlig ingeniøren ellers i norsk litteratur?

Den nye tid

Ingeniøren kommer med den nye tid til norske bygder og avkroker, kommer med industri og elektrisitet. Men samtiden later til å være behersket med tanke på fremskrittets verdi og ingeniørenes arbeid – det later til at mange forfattere frykter den nye tid, eller stiller seg tvilende til fremskrittet. Denne dualismen ser vi blant annet hos Knut Hamsun – samtidig som Isak Sellanraa i «Markens grøde» er svært stolt av den nye slåmaskinen sin, kan han ikke være oppsynsmann for den nye telegraflinjen, og industrialismen ses på med skepsis.

SKREV OM INGENIØRER: Nini Roll Anker (Foto: L. Szacinski, Oslo Museum).

Senere i samme roman taler Geissler om sin sønn som er «det golde blink», som åpenbart har «ævnen til den angerløse adferd», og følgelig har stilt seg i industriens tjeneste (!). Men ingeniøren blir også beundret. -Jeg misunner Dem, ingeniør, at De kan være med på så imponerende arbeider, sier fyrsten til overingeniøren (Arthur Omre).

Ingeniøren står ofte mellom barken og veden – når arbeiderne etter hvert står fram og reiser sine krav, står ingeniøren nesten uten unntak på kapitalen og eiernes side. Når løsberg raser inne i tunnelen og knuser fire arbeidere og en belgisk boremaskin (Johan Bojer), er det ingeniøren som har ansvaret. Det er ingeniøren som må sende arbeidere opp på demningen på Møsvatn, selv om han vet at det har brutt ut tyfus i brakkene der (Kjartan Fløgstad). Politiske anslag mot rasjonell produksjon og økt produktivitet faller ingeniøren særlig tungt for brystet, uansett om det finner sted ved STK for å skade tyskerne (Dag Solstad), eller i den unge Sovjet-staten. -Politiske grunner, sier De. Det er ikke min business. Jeg er ingeniør, sier Eric Ivanov (Nordahl Grieg).

Ingeniøren som helt

Men ingeniøren finnes også som helt i norsk litteratur.

Ingeniør Aksel Sakshaug er egentlig for intelligent til å finne på noe som er tilstrekkelig tåpelig til at han kan bli rik på det – derfor trenger han en venn som er psykolog. Sammen revolusjonerer de norsk og internasjonalt selskapsliv, gjennom sin sensasjonelle elektroakustiske hottemaskin (Georg Brochmann). Når vitenskapsmannen Snorre Kiær løser problemet med masseforskyvninger i jordens indre, blir æresprofessor i geofysikk ved NTH og får St. Olav, «sto folk som en mur paa Karl Johan og ropte hurra».

I EN SÆRSTILLING: NTH-ingeniøren Georg Brochmann var en av landets mest produktive forfattere i mellomkrigstiden, og skrev flere romaner med ingeniører i helterollen (Foto: Hilfling-Rasmussen, Studentersamfunnet Trondheim).

Samme Kiær løser gåten bak den uhyggelige og uforklarlige dødståken som herjer i Europa, og legger den gamle ærverdige verdensdels store byer øde (Georg Brochmann).

Georg Brochmann – NTH-ingeniøren som ville ha tak i Vårherres stortå.

Men ingeniøren kan også være en regelrett forbryter som vil «legge under sig hele Norges elektrisitet ved hemmelige og geniale midler og derigjennom ødelegge verdier for millioner» (Svein Riverton). Ingeniøren kan også fremstå som svært usympatisk, slik som ingeniør (og medlem av Den Norske Ingeniørforening) Arne Klemp, som ser ned på alle som ikke har ingeniørutdanning (Hans Geelmuyden).

Venn og elsker

Ingeniøren som venn og elsker gir et sympatisk bilde, selv om han alltid blir slitt mellom hensynet til arbeidet og forholdet til kjærester, kone og familie. -Jeg skulde jo egentlig arbeidet i aften, da, sier ingeniør Kristian Helde til sin venninne (Sigrid Undset). -Synes du det er vigtigere med disse dammene der oppe enn med mig nu, spør den gravide Merle. Ingeniør Per løser hennes hender, og reiser – stålet vil frem, stålet er viktigere (Johan Bojer).

Her er også mange drømmer og mye lengting, mens ingeniøren er i utlendighet eller på anlegg. -I de seks aarene i Argentina tænkte jeg på Dem, sier ingeniør Olsen til Matti (Nini Roll Anker).

To tøffe teknologer

TEKNOLOG OG FORFATTER: Alf Bryn (Foto: Wikipedia).

To meget populære forfattere fra forrige århundre som begge har teknologisk bakgrunn, er Arthur Omre og Knut Bryn.

Arthur Omre tar eksamen ved Horten tekniske skole i 1908. To år senere drar han til USA og jobber blant annet som tegner på et ingeniørkontor i Cleveland, Ohio. Han drar tilbake til Norge, jobber på Thunes mekaniske Værksted i Kristiania, hvor han så etablerer eget entreprenørselskap.

Han går konkurs i 1922 og slår så inn på en kriminell løpebane, hvor spritsmugling spiller en viktig rolle. I 1935 debuterer han på Gyldendal med romanen Smuglere, som raskt blir en stor suksess.

Alf Bryn vokser opp i Kristiania, og tar examen artium 1906, knapt 17 år gammel. Han blir deretter sendt til Sveits for å utdanne seg til maskiningeniør. Bryn tar diplomeksamen ved Polytechnicum i Zürich 1911. Han får seg arbeid i farens patentbyrå. Han publiserer flere artikler og bøker om patentrett. I 1931 disputerer han på et arbeid om oppfinnelseshøyde.

Ved siden av dette etablerer han seg som forfatter med romanserien om den sinnrike detektiven Peter van Heeren. Bøkene blir meget populære, og er senere filmatisert.

Ingeniør Knut Berg rydder opp

Mange voksne Tekna-medlemmer har nok fremdeles en spesiell plass i sitt hjerte for ingeniør Knut Berg. Denne uredde norske tegneseriehelten med sivilingeniøreksamen fra NTH har sin storhetstid i perioden 1943-60, da serien kommer ut. Som tegneserie-entusiasten, professoren og æresdoktoren Jon Bing skriver i en hyllest til sin helt, Knut Berg representerer noe av det beste i tradisjonene fra det norske ingeniørmiljøet. Optimisme, fremtidstro, synet på teknologi og oppfinnsomhet i det godes tjeneste preger seriene. De ble skrevet av lærer og forfatter Hallvard Sandnes fra Setesdal, mens forlagsredaktør Jostein Øverlid var tegneren. I senere år blir ingeniør Knut Berg gjenopplivet av nettopp Jon Bing, Tor Åge Bringsværd og Knut Westad, og senere Øyvind Lauvdahl. I det siste juleheftet fra 2021 har ingeniør Knut Berg bygd ny jernbane til Troms og Finnmark, og må svare på journalistenes kritiske spørsmål om den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved dette.

INGENIØR KNUT BERG I STØTET: Denne uredde norske tegneseriehelten med sivilingeniøreksamen fra NTH rydder opp i alskens problemer, med optimisme og tro på teknologien det godes tjeneste. Her på vei inn i Ingeniørenes hus til en Tekna-konferanse, i en nyutgivelse av Jon Bing og Knut Westad fra 2007.

Ingeniørkunst og bondevett

Som Bing skriver, den norske tegneseriehelten slekter på sin amerikanske dobbeltgjenger Lyn Gordon, men han er kanskje litt mer beskjeden. Han kler seg ikke i trikot, men i kjeledress, og bruker ikke strålepistoler, men ingeniørkunst og sunt bondevett.

-Fortellingene om Knut Berg er en eventyrskatt som forteller om gårsdagens tapte helter, ingeniørene, de som tok i bruk naturvitenskapelig kunnskap for å bygge fremtiden. Vi trenger dem sårt i dag, skriver Bing.

Tekna har ved flere anledninger hentet tegneseriehelten frem fra historiens halvmørke, blant annet ved å utgi Knut Berg-kalender og sponse utgivelser av historier med nye eventyr. Flere godt voksne deltakere på foreningens representantskapsmøter har gitt uttrykk for at ingeniør Knut Berg var en av grunnene til at de i sin tid valgte en teknisk-naturvitenskapelig utdanning.

Helt, skurk og elsker

INGENIØRPORTRETTER: Foreningens ingeniørantologi fra 1994 (Foto: Tekna).

Foreningen utgir i 1994 antologien «Ingeniøren som helt, skurk og elsker», med et knippe ingeniørportretter fra 1879 til vår egen tid.  Boken er dedikert til den gravide Merle, Johan Bojers biperson, hun som har en ingeniørmann som reiser fra henne fordi stålet vil frem, stålet er viktigere. -

Se foredrag av Kjartan Fløgstad fra Norsk Litteraturfestival om teknologi og ingeniører

Teknas historie

Gjennom jubileumsåret presenterer vi foreningens historie gjennom 50 artikler i Tekna Magasinet. Les mer om de historiske artiklene.
Følg også med på andre jubileumsaktiviteter på Tekna.no/150.