Ingeniør og gentleman – historien om foreningens etiske arbeid

Før foreningen får sine første etiske retningslinjer på representantskapsmøtet i Bergen i 1921, pågår det en steil debatt mellom to fløyer: 

Den første gruppen mener at slike retningslinjer er helt unødvendige; det er jo en åpenbar selvfølge at et medlem av Den Norske Ingeniørforening skal oppføre seg som en «gentleman» (kvinneandelen i foreningen er i 1921 ikke akkurat overveldende).

Den andre gruppen ønsker klare retningslinjer. De hevder at dette å være gentleman på ingen måte er en selvfølge, selv om man er ingeniør. Ikke alle oppfører seg alltid like redelig, forstår vi av debatten.

Etter lang debatt og tre års grundig forberedelse, blir N.I.F.s etiske retningslinjer vedtatt på representantskapsmøtet i Bergen i 1921. 

Nedsettende uttalelser

Hovedstyret behandler selv de etiske sakene i årene etter 1921. Av Hovedstyrets protokoller kan vi se at det, i det minste de første årene etter at retningslinjene ble vedtatt, er flere saker til behandling.

Tonen mellom medlemmene synes ikke utelukkende å være hjertelig på denne tiden.

Referatet fra hovedstyremøtet i juni 1924 inneholder eksempelvis følgende vedtak: «I anledning av flere artikler i dagspressen i den senere tid forfattet av ingeniører med nedsettende uttalelser om kolleger, besluttet Hovedstyret at indta i Teknisk Ukeblad en artikkel hvori medlemmene anmodes om at vise kollegialitet i den offentlige diskusion.»

Etisk råd opprettes

De etiske retningslinjene skal vise seg å få en meget lang levetid.

I 1969 legger N.I.F.s organisasjonskomité fram forslag om opprettelse av et etisk råd i foreningen. Samtidig foreslår komiteen et nytt kapittel om etiske saker i foreningens lover, og en del mindre endringer i de etiske retningslinjene.

En viktig ny bestemmelse som nå kommer inn, er bestemmelsen om at medlemmene ikke må overta stillinger etter kolleger som er urettmessig oppsagt. Lovforslaget blir vedtatt på representantskapsmøtet samme år, og allerede i november 1969 blir foreningens første etiske råd oppnevnt, med Ove Skaug som formann.

Ingeniøren og samfunnsansvaret

TEKNOLOGI OG SAMFUNNSANSVAR: 1970 er det europeiske naturvernåret, og teknologi og etikk blir satt på dagsorden med full styrke (Foto: Tekna)

1970 er det europeiske naturvernåret, og teknologi og samfunnsansvar blir satt på dagsorden med full styrke.
N.I.F. Oslo avdeling arrangerer i løpet av året en serie på seks debattmøter om «ingeniøren og hans ansvar».

– Ingeniøren må bevisst finne sin plass innen de tverrvitenskapelige miljøer hvorfra skissene til fremtidssamfunnet vil komme, skriver Finn Lied på invitert lederplass i Teknisk Ukeblad.

Nye etiske retningslinjer

På sitt møte i juni samme år vedtar Hovedstyret nye etiske retningslinjer for foreningen, som en utdyping av paragraf 8 i foreningens lover. Man er opptatt av «sivilingeniørers forhold til samfunnet». 

I 2013 blir nye etiske retningslinjer igjen vedtatt av Hovedstyret, heller ikke denne gang med de helt store endringene.

Saksmengden i Etisk råd blir aldri overveldende. I 1985 avgir en arbeidsgruppe oppnevnt av Det Norske Vitenskapsakademi en rapport med tittelen «Teknologi og menneskelige verdier». Etikk blir dermed satt på dagsorden igjen, og i 1987 gir NIF ut debattheftet «Teknologi og etikk».

Foreningens generalsekretær Olav S. Nedenes trekker fram de etiske retningslinjene i et intervju med Teknisk Ukeblad i 1989, og påpeker at medlemmene i sitt yrke skal fremme en samfunnsorientert og harmonisk teknisk og industriell utvikling.

«Ingeniørkunstens ypperste frembringelser»

Særlig produksjon av militært utstyr og våpenteknologi blir ved flere anledninger gjennom årene tatt opp til debatt i foreningen. Allerede under første verdenskrig er dette et tema.

– Verdenskrigens rædsler vækker forfærdelse iblant os, og med sorg og beklagelse er vi vidne til at ingeniørkunstens ypperste frembringelser tillands, tilvands og tillufts er mobilisert, ikke til fredelig kulturarbeide, men til en teknisk kamp på liv og død, påpeker Representantskapets ordfører P. Meinich i sin tale ved N.I.F.s 40-årsjubileum i 1914.

Møtet finner sted i Oslo Militære Samfund (!).

Fri oss fra jerntiden

FILOSOF, FORFATTER OG NTH-INGENIØR: Georg Brochmann var opptatt av teknologiutvikling og etikk i sine mange verker.

Noen tiår senere fokuseres det igjen på våpenteknologi. I 1939 utgir De Mekaniske Verksteders Landsforening boka «Jern» om jernets historie, skrevet av NTH-ingeniør, forfatter og N.I.F.-medlem Georg Brochmann. Boken utkommer noen få dager etter Nazi-Tysklands angrep på Polen, som innleder andre verdenskrig.

Georg Brochmann - NTH-ingeniøren som ville ha tak i Vårherres stortå

I siste kapittel skriver forfatteren: «Europa og stadig økende deler av den øvrige verden skjelver under drønnet av jernskodde soldatstøvlers hanemarsj, av tanks og artilleri. Fra himmelen, som er formørket av bombeflyenes sorte fugler, kommer ingen trøst.

Tilsynelatende uovervinnelige rykker de motoriserte jernavdelinger fram for å tilintetgjøre det som ennå er igjen av menneskelighet, godhet, naturlig livslede. Mot alt det som gjør livet verdt å leve…

Fra alle folk på jorden som ennå ikke er presset inn i våpendvergenes taktfaste kolonner, fra dem som ennå har en stemme de tør løfte til protest og fra dem som bare tør hviske i dødsangst under jernhælens trykk, stiger det en brennende bønn: Fri oss fra undergangen. Led oss ut av jerntiden. Gi oss vår menneskelighet tilbake….

Vi hadde jo glemt at jernet var gjort til vår lydige tjener, som vi kunne forme etter våre behov og gi de egenskaper vi ville. Det er vi selv som har gjort jernet til kanoner, panser, tanks og granater, ingen overnaturlig makt. Hvordan kunne vi tro at vi må bøye oss under jernets lov, når vi kan bøye jernet under vår egen, menneskets lov.»

Angst under atombombens skygge

Den 9. november 1956 blir en merkedag i Ingeniørforeningens arbeid med etikk og samfunnsansvar. Denne kvelden holder dr. Edgar B. Schieldrop et foredrag i N.I.F. Oslo avdeling som vekker stor meget oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.

TENNER HÅP: Foreningen oversetter dr. Edgar B. Schieldrops foredrag til seks verdensspråk, og sender det ut til ingeniørforeninger over hele verden. Teknologi og vitenskap kan også være «et lyst alternativ».

Schieldrop, som er professor ved Universitetet i Oslo, medlem av Det Norske Videnskapsakademi og tidligere professor ved NTH, spenner buen høyt. Hans foredrag «På skilleveien i dette angstens og håpets århundre» skisserer en håpets vei for et samfunn som nesten kneler under vekten av pessimisme og atomopprustning. Schieldrop viser til et fransk tidsskrift som i 1687 sendte ut en bønn til all verdens ingeniører – ikke bruk kruttet i kanonene som snart vil skyte hele verden i filler. Ta kruttet ut av kanonene og bruk det i fredens tjeneste.

Schieldrop er opptatt av det muliges kunst. Han vil holde opp «en realitetens eventyrbok vi kan åpne for verden: Se, dette kan vi i dag gjøre med denne vår jord». Teknikkens kvinner og menn «må vise folk i alle områder på jorden et klart og tydelig bilde også av det lyse alternativ som moderne teknikk og videnskap kan tilby, og som kan bli til virkelighet hvis verden så vil.» Han vil «heise håpets banner, folde det ut som en morgenrøde over horisonten».

Lydbånd med foredraget blir spredt rundt i foreningens lokalavdelinger. To år senere bestemmer Hovedstyret at deler av foredraget skal oversettes til engelsk, tysk, fransk, russisk og spansk, og sendes ut som et hefte til ingeniørforeninger over hele verden.

Ikke «synd» å lage våpen

På Raufoss blir det høsten 1987 i regi av NIF Gjøvik avdeling arrangert et debattmøte om etikk og forsvarsteknologi.

– Raufoss Ammunisjonsfabrikker produserer det forsvarsmateriellet som Forsvaret har behov for. Vi på RA er stolte av å produsere ammunisjon så lenge de som skal bruke den, er fornøyde. Vi produserer nemlig ikke til hvem som helst, sier divisjonssjef Einar Hauge ved RA på møtet.

– Jeg kan ikke forstå at noen finner arbeidsglede og yrkesstolthet i å produsere våpen som bare har ødeleggelse og død som sitt endelige mål, påpeker deretter bedriftsleder og pasifist Finn Lied.

Formannen i NIF Gjøvik avdeling Kolstein Asbøll svarer på spørsmål fra salen at teknologene selv har et visst ansvar for den våpenteknologiske utviklingen. – I de fleste sivilingeniører ligger det et ønske om å drive teknologiutvikling, og dette kan vel av og til føre til at man setter til side en del etiske normer og skyver en del ting foran seg, hevder Asbøll.

Residerende kapellan Johannes Fjellseth i Raufoss menighet siterer Bibelen: «de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver: et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mer lære å føre krig (Esaias 2.4.).»

– Ikke «synd» å lage våpen, slår Aftenposten fast etter møtet.

Fra Tekna Magasinet: Ingen kvaler med forsvarsutstyr

PROTEST: Hovedstyret med presidenten i spissen protesterer overfor den franske presidenten mot de franske atomprøvesprengningene ved Mururoa-atollen i Stillehavet (Foto: Galerie Bilderwelt/Getty Images).

Noen år senere blir temaet igjen aktualisert i foreningen, ved at Hovedstyret med presidenten i spissen protesterer overfor den franske presidenten mot de franske atomprøvesprengningene ved Mururoa-atollen i Stillehavet.

Igjen er det blitt krig i Europa. –  Våre jobber har nå et bakteppe som vi gjerne skulle vært foruten. Samtidig er det et bakteppe som understreker viktigheten av å ha en forsvarsindustri i Norge, uttaler leder for Teknas bedriftsgruppe ved Nammo Raufoss, Ole Stastad til Tekna Magasinet i mars 2023.

Les artikkelen om Tekna-medlemmer i våpenkappløp.

Skyggesider

– Tsjernobyl-katastrofen og den gradvise forurensningen av vårt livsmiljø er eksempler på at den teknologiske utviklingen har sterke skyggesider. Vi vil ta vårt ansvar alvorlig og sette søkelyset på de etiske sidene ved denne utviklingen, sier president Tor Valeur til NTB i 1986.

Visepresident Sven A. Holmsen uttaler omtrent samtidig at han ønsker seg flere ingeniører i kommunestyrer, fylkesting og på Stortinget, for å ta del i de politiske beslutningene i samfunnet. Han mener at også ingeniører i større grad bør ta konsekvensene hvis de er uenige i jobber som de ble pålagt å gjøre. I verste fall må de da si opp sine stillinger.

Teknologer har kanskje vært for lite flinke til å gå ut med informasjon rundt bruk og utvikling av teknologi generelt. Dette har hatt mange årsaker, blant annet lojalitetshensyn til industrieiere. De etiske sidene ved bruk av teknologi må tas mer alvorlig, påpeker visepresidenten.

– Etikk bør bli et eget fag ved våre universiteter og høyskoler som utdanner teknologer, sier Sven A. Holmsen til Aftenposten samme år.

Foreningen spiller på dette tidspunktet inn et forslag til NRK Fjernsynet om at temaet teknologi og etikk bør tas opp i et eget program, hvor ulike aktører kan legge fram sitt syn og diskutere problemstillingene.  NRK-redaksjonen på Tyholt i Trondheim tenner på ideen.

NRK om teknologi og etikk

Foreningens president Sven A. Holmsen er en av deltakerne i NRK Fjernsynets program «Teknologi – vår lykke eller ulykke», som blir vist under starten av Nordisk Teknologiår i 1988. (Foto: NRK)

– Teknologien blir så viktig i vår hverdag at stadig flere også vil være med å diskutere bruken av teknologien, sier  Holmsen, som nå er blitt president i foreningen.

– Det kan være en lettelse for oss å dele dette ansvaret med allmenheten og med andre profesjoner. Teknologien er for viktig til å overlates til teknologene alene, påpeker Holmsen. Han viser også til at undervisning om etikk må bygges inn i den øvrige undervisningen i teknologifag på høyskolene.

NIF-president Holmsen får støtte av rektor ved Universitetet i Oslo Inge Lønning, som understreker at det er en moralsk dimensjon i all kunnskapsutvikling – moralsk ansvar befinner seg kun hos enkeltpersoner.

DJEVEL ELLER FRELSER: Etikk-artikkelen fra medlemsavisen «Sivilingeniøren» som reiser spørsmålet om teknologenes rolle, trekkes frem i debatten. (Foto: NRK)

NIF-presidenten viser i programmet til at den enkelte sivilingeniør kan presses til å gå på akkord med sine etiske prinsipper av hensyn til virksomhetens økonomi, og etterlyser mer bevissthet om dette.

Se programmet Teknologi – vår lykke eller ulykke (NRK-klipp).

Diktsamling gir håp

DIKT OM TEKNOLOGI: Foreningen utgir en diktsamling i jubileumsåret 1999, for å bidra til innsikt og ettertanke. (Foto: NIF)

Stimulere, synliggjøre, integrere, engasjere – alle honnørordene er hentet fra mandatet til det nye etiske rådet, som blir oppnevnt i 1990. Hovedstyret ønsker et bredt engasjement. Flere framstøt følger både i medlemsavisen «Sivilingeniøren» og gjennom opplæringen av tillitsvalgte. 

Foreningen foreslår på slutten av 1980-tallet at etikk bør bli et eget fag i sivilingeniørutdanningen ved NTH, men får ikke gjennomslag for dette.

I 1999 utgir foreningen diktsamlingen «Vår uro med alt», som en del av markeringen av foreningens 125-årsjubileum. Tittelen viser til Rolf Jacobsens dikt «Brev til lyset» fra 1960.

Diktene i boka omhandler teknologi og moderne virkelighet, og er samlet av lyrikeren og forfatteren Ove Røsbak. Han påpeker i sitt forord at synet på teknologien har forandret seg gjennom tidene, fra Per Sivles fremskrittsoptimisme («Leve det! Og leve vi!/ Leve Norges industri!»), til nålevende dikteres «mer og mer splittede og angstfylte holdning».

– Det er NIFs håp at denne lille boken vil bidra til innsikt og ettertanke både innenfor og utenfor teknologenes rekker, påpeker foreningen i forbindelse med utgivelsen.

– Når sivilingeniørene utgir diktsamling, er det ennå håp, skriver Bergens Tidende tørt på kommentarplass.

Bærekraft og fake news

Nye etiske retningslinjer uten vesentlige endringer blir vedtatt av Teknas representantskapsmøte i 2021.

I de senere årene har Etisk råd særlig vært opptatt av problemstillinger knyttet til bærekraft og det grønne skiftet, demokrati, ytringsfrihet på arbeidsplassene, kunstig intelligens og fake news. Temaer som korrupsjon i norske internasjonale virksomheter og Oljefondets investeringsstrategi blir også debattert.

Etisk råd involveres fremdeles i klagesaker fra medlemmer når det gjelder omgangsformer og tittelbruk.

Uten å gå inn i den hundre år gamle gentleman-diskusjonen; noen av problemstillingene later til å være de samme. -

Teknas historie

Gjennom jubileumsåret presenterer vi foreningens historie gjennom 50 artikler i Tekna Magasinet. Les mer om de historiske artiklene.
Følg også med på andre jubileumsaktiviteter på Tekna.no/150.

Kilder:

• «Ingeniør og gentleman –historien om NIF og Teknas etiske retningslinjer» av John M. Raaheim
• Wikipedia
• nrk.no
• Medlemsavisen «Sivilingeniøren»
• Teknas etiske retningslinjer
• Innfallsvinkler til etisk refleksjon
• Kan roboter og algoritmer være uetiske?