Søknadsfristen er rett rundt hjørnet - 21 nye STEM-fag
Kunstig intelligens, geofysikk og lektor i flere realfag er noen av de nye studiene ved årets opptak til høyere utdanning.
– Sjekk studieplanen nøye, råder Tekna-student Ragnhild Vehusheia, her med studievenninner etter bachelor-avslutning for fornybar energi ved Universitetet i Agder. Fra venstre: Tilde Tonstad, Ragnhild Vehusheia, Thea Sæbø og Marte Blegen Rosland.
Informatikk er vinneren blant STEM-fagene
Informatikk har hatt best søkerutvikling blant STEM-fagene, mens matematikk, fysikk og kjemi har hatt størst nedgang.
Industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU var det mest populære studiet blant STEM-fagene i 2024 (science, technolgy, engineering, mathematics), målt med poenggrenser (se tabell nederst). Informatikk er den faggruppen blant STEM-fagene med best søkerutvikling.
– Det STEM-faget som har hatt størst positiv utvikling i førstevalgsøkere er informatikk, som har hatt god søkerutvikling de siste ti årene, sier direktør for godkjenning og opptak i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir), Dag Hovdhaugen.
Les også Tekna-studenters råd til søkere til høyere utdanning lenger ned i saken.
Informatikk har best søkerutvikling blant STEM-fagene, sier direktør for godkjenning og opptak i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir), Dag Hovdhaugen.
Nedgang for matematikk, fysikk og kjemi
For STEM-fagene generelt har det vært en svakere utvikling, og det gjelder spesielt for flere realfag.
– For flere av STEM-fagene har vi sett en nedgang i førstevalgsøkere de siste årene. Spesielt er dette tydelig på fag som matematikk, fysikk og kjemi. På realfag har vi sett en nedgang fra 2015 og frem til pandemien, hvor det var en økning, før vi nå er tilbake på 2019-nivå, sier opptaksdirektøren.
Svakere arbeidsmarked for realfag
Forsker Siv-Elisabeth Skjelbred ved NIFU sier at overgangen fra utdanning til arbeidsmarkedet er lettere for teknologer enn for realfag.
Forsker Siv-Elisabeth Skjelbred ved NIFU sier at overgangen fra utdanning til arbeidsmarkedet er lettere for teknologer enn for realfag.
– Overgangen fra utdanning til arbeidsmarkedet har vært lettere for teknologer enn for eksempel biologer. Mer generelt har overgangen vært lettere for profesjonen sivilingeniør enn for disiplinstudier som innbefatter alle realistkategoriene som eksempelvis fysikere og kjemikere.
Forskeren har ikke noe sikkert svar på hvorfor det er slik, men hun har en antagelse.
– Vi har en antagelse om at arbeidsgivere oppfatter mer profesjonsrettede studier som sivilingeniør som mer yrkesrettede, mens disiplinstudier innen realfag kanskje oppfattes som mindre arbeidslivsrettede.
Sjekk studieplanen til studiene
Tekna-medlem Ragnhild Vehusheia studerer 2-årig master i fornybar energi, sivilingeniør, ved Universitetet i Agder. Hun anbefaler søkere å sjekke studieplanen til studiene man vurderer.
– Studieplanen gir et godt inntrykk av hvordan studiet er bygget opp, og man kan få oversikt over hva emnene innebærer. Et annet tips er at mange studier innenfor realfag og teknologi har flere overlappende emner. Om man ikke er helt tilfreds, kan man dermed få emner godkjent som en del av et annet studieløp.
Kjøpte seg tid ved studievalg
Vehusheia har kjøpt seg tid ved flere veivalg i hennes studieløp, da hun tidvis har vært usikker på studievalgene.
– Da jeg fullførte videregående, var jeg veldig usikker på studievalget. Jeg ville studere noe innenfor realfag og teknologi, men hadde langt ifra peilet meg inn på noe spesifikt. Jeg endte med å ta et årsstudium i matematikk, ettersom det uansett ville være nyttig for videre studieløp.
Ragnhild Vehusheia studerer fornybar energi ved Universitetet i Agder. Fordi hun var usikker på studievalg tok hun først et årsstudium i matematikk.
Bachelor fremfor integrert master
Hun var fortsatt i tvil ved neste korsvei, og hun valgte derfor en bachelor fremfor en integrert master.
– Da jeg stod ovenfor en ny søknadsfrist, var jeg nok en gang i tvil. Jeg søkte meg inn på fornybar energi fordi det virket fremtidsrettet og viktig for klimaproblematikken i verden, samtidig som man kunne bli sivilingeniør.
Det var et bevisst valg å ikke søke på en integrert master, da jeg ville ha muligheten til å ta en ny vurdering etter 3 år. Med en bachelor i ingeniørfag kan man søke seg videre på flere forskjellige masterprogram.
Går mot strømmen i utlandet
Flere norske studenter drar på utveksling i utlandet, mens færre tar en hel grad i utlandet, ifølge Lånekassen. Tekna-medlem Amalie Molvig bestemte seg for å ta en master i utlandet etter at hun hadde vært på utveksling.
– Det var etter at jeg tok et semester i Australia under bacheloren min at jeg skjønte at jeg ville studere i utlandet fremfor i Norge.
Molvig tar nå en master i fornybar energi ved Universitat Politècnica de Catalunya i Barcelona.
– Faglig er det veldig annerledes. Vi har seks fag hvert semester, og underveis er det mange oppgaver. Det er en eksamen i slutten av semesteret som teller mellom 30 og 70 prosent av den endelige karakteren. Jeg synes det er bra, fordi jeg føler man lærer mer kontinuerlig gjennom semesteret, også får de presset inn mye pensum på kort tid.
– Hvis du vil studere i utlandet, så vurder nøye valg av studiested, anbefaler Amalie Molvig (til høyre) er her med søsteren Sofie Marie som også studerer i Barcelona.
Anbefaler kjente utenlandske studiesteder
Hun anbefaler å tenke seg godt om ved valg av mulig utenlandsk studiested, for å styrke senere jobbmuligheter.
– Valg av studiested kan ha stor innvirkning på jobbmulighetene man får senere. Mange norske arbeidsgivere er ukjente med utenlandske studiesteder, og kjenner kun til de beste, som er noe man må huske på.
Se poenggrensene ved alle studier i Tekna-fagene ved suppleringsopptaket i 2024:
