Ina Ruud Winther holder et elektrodeark i Battery Development Lab ved IFE på Kjeller utenfor Oslo. En elektrode fører elektrisk strøm.
Tekna-medlem Ina Ruud Winther (27) er nyansatt i Morrow Batteries som nå bygger ny battericellefabrikk i Arendal. Produksjon av batterier har hatt størst prosentvis vekst i antall ansatte det siste året, etter drift av puber.
Ina Ruud Winther traff en ny norsk bølge innen batteriteknologi da hun forsvarte sin oppgave for mastergrad i juni i år. Tittelen var «Syntese og karakterisering av materialer for natrium-ion-batterier». I september begynte hun i drømmejobben i Morrows forsknings- og utviklingsavdeling som er samlokalisert med Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller utenfor Oslo.
– Jeg tenkte ikke på batteriteknologi da jeg begynte på bachelor i materialvitenskap for energi- og nanoteknologi ved Universitetet i Oslo i 2017. Jeg valgte studiet fordi det inneholdt både fysikk, kjemi og matte, og ga mange muligheter videre.
Tidligere prognoser har vist at batteriteknologi kan skape 30 000 nye og grønne jobber i Norge i løpet av få år. I juni gikk staten ved Eksportfinansiering Norge inn med garantier for å få bygget Freyrs nye batterifabrikk i Mo i Rana.
Les også Hun er begynnelsen på 30 000 grønne batteri-jobber og 70-åring bygger Freyrs gigafabrikk.
I august gikk staten ved Siva inn med 67 prosent av en investering på 480 millioner kroner for å få bygget Morrow Batteries nye battericellefabrikk i Arendal.
Den 26. september fikk statsminister Jonas Gahr Støre æren av å legge ned grunnsteinen for den nye fabrikken.
Mens statsministeren la ned grunnsteinen var Ruud Winther opptatt med sin daglige jobb i Battery Development Lab ved IFE på Kjeller utenfor Oslo.
– Vi jobber med å utvikle elektroder til batterier for å gjøre produksjonen billigere og mer bærekraftig. Det handler i hovedsak om hvilke typer grunnstoffer vi putter inn i batteriene, sier Ruud Winther.
Morrow Batteries skal blant annet produsere batterier til elbiler. Selskapet har Agder Energi og Bjørn Rune Gjelsten som hovedeiere. Planen er å produsere koboltfrie batterier basert på såkalt LNMO-teknologi, der metallet mangan erstatter kobolt i katode-delen i batteriet.
LNMO står for litium-nikkel-mangan-oksid, og kan gi batterier med like høy energitetthet uten kobolt. Mangan finnes i store mengder flere steder i verden, også i Norge, og er billigere og mindre problematisk å utvinne enn kobolt.
De nye norske battericellefabrikkene bidrar også til å utvikle en ny norsk verdikjede innen batteriteknologi. Nylig kom også nyheten om at selskapet Vianode skal bygge en ny fabrikk for batterimaterialer på Herøya Industripark i Telemark. Den nye fabrikken skal blant annet levere batterimaterialer til den nye battericellefabrikken i Arendal.
Produksjon av batterier har hatt størst prosentvis jobbvekst det siste året, etter drift av puber, blant næringer med flere enn 100 ansatte. Veksten er ennå fra relativt lave nivåer, men alt ligger nå til rette for en eksplosiv videre vekst. Pub-næringen har hatt høy jobbvekst etter at samfunnet ble åpnet opp igjen etter nedstengingen i forbindelse med covid-19, og det samme gjelder flere andre næringer med høy jobbvekst:
I diagrammet nedenfor ser vi fordelingen av de nye jobbene blant de større batteriselskapene i Norge:
Ina Ruud Winther sier hun trives spesielt godt på jobben fordi det er meningsfylt å jobbe med det grønne skiftet:
– Det er 100 prosent meningsfylt fordi det grønne skiftet er så viktig. Egentlig havnet jeg her ved hjelp av en tilfeldighet. Jeg kjente en student som var på en gruppe som skulle skrive bacheloroppgave om batteriteknologi, også manglet de en på gruppen. Deretter tok jeg også en master innen batteriteknologi, men jeg forutså ikke den veksten som er kommet nå. Jeg hadde litt flaks.
