IKT-rådgivere har lavest fagforeningsprosent

Arbeidsgiverorganisasjonen Abelia sier at IKT-bransjen historisk har hatt mindre grad av organisering enn andre bransjer. Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologivirksomheter.

Birgit Abrahamsen, advokat og direktør for arbeidsrett og HMS i Abelia. Foto: Abelia.

– Historisk har det vært mindre grad av organisering i hele IKT-bransjen enn i andre bransjer. Hvorfor det har vært slik vet vi ikke så mye om, men inntrykket vårt er at organisasjonsgraden har økt de senere årene. Tallene fra Tekna bekrefter også dette. Vi tror det har å gjøre med at IKT-bransjen har blitt en moden bransje hvor erfaringen er at det går opp og ned. Det kan altså se ut til at arbeidstakere i IKT-sektoren i større grad enn tidligere erkjenner at de er tjent med de tjenestene de kan får hos arbeidstakerorganisasjonene, sier Birgit Abrahamsen, advokat og direktør for arbeidsrett og HMS i Abelia.

I offentlig sektor er 80 prosent av arbeidstakerne organisert, mens andelen i privat sektor er på 38 prosent (2017), ifølge Fafo. Det er en moderat samvariasjon mellom andel offentlige arbeidsforhold og fagforeningsprosent i Tekna-gruppene. Begrepene fagforeningsprosent og organisasjonsgrad brukes om hverandre:

Undervisningsyrker, som i hovedsak består av lærekrefter på universitet og høyskoler, har den klart høyeste andelen offentlige arbeidsforhold, kombinert med nest høyest fagforeningsprosent. Fysikere, kjemikere, biologiske yrker og matematikere med videre har høyest fagforeningsprosent og nest høyest andel offentlige arbeidsforhold. 

Fagforeningsprosenten øker i Tekna-yrkene

Den samlede fagforeningsprosenten i Tekna-gruppene har gått opp fra 54,6 i 2017 til 55,0 prosent i 2019. Alle Tekna-gruppene har hatt en stigende fagforeningsprosent med unntak for arkitekter med videre.

Den generelle fagforeningsprosenten (organisasjonsgraden) blant alle lønnstakere i Norge lå på 50 prosent ved utgangen av 2019, ifølge Fafo. Det var på samme nivå som ti år tidligere, men fordelingen mellom hovedorganisasjonene hadde forskjøvet seg noe. LO og YS hadde en svak nedgang i organisasjonsgraden, mens Akademikerne hadde en svak oppgang. Akademikerne nyter blant annet godt av at privat sektor har høyere organisasjonsgrad for arbeidstakere med mastergrad.

–  I privat sektor er det særlig de med mastergrad som har høy organisasjonsgrad, mens den er lavere for de som har universitets-og høyskoleutdanning på lavere nivå, har arbeidslivsforsker Kristine Nergaard i Fafo tidligere uttalt til Tekna Magasinet.