Her viser sivilingeniør Nils Ruud, kjent fra Bakermesterskapet på NRK, hvordan han kan regne ut når deigen har hevet til dobbel størrelse. Da er tallet pi viktig.
I dag, 14. mars, feires pi-dagen blant matematikere og fysikere over hele verden, gjerne med å spise pai.
Noen mener pi at er det viktigste tallet i matematikken. Skulle du ha glemt hva det er, så er det altså forholdet mellom omkretsen og diameteren i en sirkel.
Pi er et såkalt irrasjonalt tall. Det vil si at det fortsetter i det uendelige med desimaler som ikke gjentar seg i noe mønster. De fleste som bruker pi, avrunder likevel tallet til 3,14.
Tallet pi ble nevnt allerede i bibelen i skildringen av Salomons tempel cirka i år 950 f. Kr. Det er beskrevet som et rundt tempel, 10 alen bredt og 30 meter langt. De brukte dermed pi lik 3. Ellers var Babylonerne for omtrent 4000 tidlig ute med å beregne dette forholdet. Kineserne og egypterne var også tidlig ute med slike beregninger.
I 2020 klarte amerikaneren Timothy Mullican å regne ut 50 billioner desimaler av pi. Nå hevder et sveitsisk universitet at de har slått rekorden, og klart å kalkulere 62,8 billioner desimaler.
De færreste har bruk for den ekstreme nøyaktigheten. Men NASA bruker mange desimaler, for eksempel i baneberegning for internplanetære reiser.
Sivilingeniør Nils Ruud, kjent fra Bakemesterskapet på NRK, viser gjerne hvordan tallet pi også kan brukes i baking.
– Jeg er glad i å bruke matematikk når jeg baker, forteller han.
Han forklarer at hvis du for eksempel skal finne ut når en deig har hevet til det dobbelte, kan du sette opp et regnestykke der tallet pi er viktig.
– Hvis du ser for deg deigen som en kule i en bolle, kan du bruke formlene for volum av en kule (der pi inngår) og sette opp en ligning for å finne ut hvor mye radiusen i deigkula må øke for at deigen skal heve til det dobbelte. Det er nemlig ikke bare å gå ut fra at radiusen skal dobles. Faktisk blir svaret at radiusen må økes med 26% for at en kule skal øke til det dobbelte.
Det var den amerikanske fysikeren Larry Shaw som først begynte å arrangere feiringer av dagen i San Fransisco i 1988. Og dagen ble selvfølgelig lagt til 14. mars (i USA skrives måneden først i datoen) tett opp til klokkeslettet 1:59:26 som er de neste desimalene i konstanten etter 3,14, altså 3,1415926. Der i landet feirer de gjerne med å spise pai (på engelsk uttales pi og pie likt).
Det arrangeres konkurranser i å memorere flest mulig desimaler. Ifølge ung.foskning.no har Penelope Sørbø den norske rekorden med å huske 3632 desimaler.
Japaneren Akira Haraguchi har ifølge Wikipedia den uofisielle verdensrekorden med hundre tusen siffer på 16 timer, satt i 2006.
Noen har faktisk også konstruert et eget pi-språk kalt pilish, og skriver tekster basert på det. Opplegget er at det påfølgende ordet i teksten har samme antall bokstaver som den neste desimalen i pi. Den amerikanske matematikeren Mike Keith har skrevet verdens første bok på dette språket, kalt «Not a Wake» basert på de 3836 første desimalene.
Tilfeldig, men litt rart å tenke på, er også at den 14. mars var bursdagen til Albert Einstein. Dessuten døde fysikeren Stephen Hawking på denne datoen i 2018.
Kilder: Wikipedia, Store norske leksikon, matematikk.org, natgeobloggen.no, VG.no, pi-world-ranking-list.com, Tekna Magasinet, ung.forskning.no.
