– Hvorfor svikter klimatoppmøtene?
– Var det en villet svikt styrt av markedsinteresser, og burde lobbyister vært nektet adgang til klimatoppmøtene?
Hva er det med klimatoppmøtene som ikke fungerer? Noe må det være, for en ting vi kan si, er at slike klimatoppmøter til nå ikke har fått ned klimautslippene, slik grafikken (se under) i artikkelen så altfor tydelig viser.
Dette sier leder for Tekna Klima, Rasmus Benestad, etter at Klimatoppmøtet i Egypt COP27, ga så svake resultater.
– Et tilbakeblikk på alle de årlige klimatoppmøtene, fra COP1 i 1995 til COP27 i høst, viser at konsentrasjonene av drivhusgasser som CO2 bare har fortsatt å øke over tid og den globale oppvarmingen har fortsatt, til tross for møtene og til tross for rapportene fra FNs klimapanel (IPCC).
– Alle disse klimatoppmøtene har sviktet. I dag ligger konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren på rundt 420 deler per milliontedels volum (ppm) og det er vanskelig å se spor av disse møtene i den ikoniske Keeling-kurven som beskriver utviklingen av CO2-konsentrasjonene. Tallene som denne kurven representerer trumfer nesten alle andre miljø- og klimatiltak, med unntak at biomangfold, i negativ utvikling.
Få vil kutte olje og gass
Selv om FNs generalsekretær i forkant av møtet i forkant advarte mot at “verden er på full fart mot klimahelvete med foten på gassen”, ble resultatene svært skuffende for mange. I slutterklæringen fra møtet gjentok de nesten 200 landene en tidligere avgjørelse om å fase ut kull. Men dokumentet nevner verken olje eller gass.
Vi trenger en havarikommisjon for klimatoppmøtet
– Forbrenning av kull, olje og gass er roten til problemet, men vanskelig å få øye på i dokumentene fra klimatoppmøtet, sier Benestad.
Selv om 1,5-gradersmålet ble opprettholdt, ser mange det som urealistisk å oppnå i og med den svake viljen til å iverksette tiltak for å kutte utslipp. En FN-rapport fra oktober i år sier at den globale oppvarmingen ligger an til å bli rundt 2,5 grader i 2100, selv om landene begrenser utslippene slik som lovet.
Trenger en havarikommisjon
– Kanskje vi rett og slett trenger en havarikommisjon som kan granske hva som gikk galt og hva som var bra med toppmøtet, sier Benestad, som i første omgang ser for seg å begynne nasjonalt. Han ser også for seg at Tekna kan spille en rolle her.
Hvis vi skal forbedre prosessen i fremtiden mener han vi bør finne svar på en rekke spørsmål:
- Hva var egentlig Norges målsetning for forhandlingene?
- Var innsatsen vår god nok?
- Hvis ikke, hva kunne vi ha gjort for å styrke den?
- Var det nødvendig med mer enn 33 0000 deltakere?
- Burde lobbyister vært nektet adgang?
- Var det en villet svikt, styrt av markedsinteresser?
- Hvilken rolle spiller styrene i store selskaper som Equinor?
- Spilte vertskapet en rolle for det svake resultatet?
Sponset av Coca Cola
Rasmus Benestad viser til oppslag i media verden rundt som har vært kritiske til gjennomføringen av klimatoppmøtet.
– CarbonBrief stiller for eksempel spørsmålstegn ved om det virkelig var nødvendig med mer enn 33 000 deltakere. Den australske eksperten på klimapolitikk, Gabrielle Kuiper hevder at markedsinteresser spilte en altfor sterk rolle. The Guardian spør om lobbyister i det hele tatt burde hatt adgang til slike klimatoppmøter, slik som det fremstår i the Guardian at oljeselskapene har hatt? Avisen skriver at det var minst 636 lobbyister for fossilt brensel som deltok på Cop27-samtalene i Egypt, hvorav 70 var knyttet til olje- og gasselskaper i De forente arabiske emirater.
The Guardian og New York Times spør også om resultatet ble dårligere fordi COP27 ble sponset av Coca Cola, som har blitt beskrevet som "verdens største forurenser" av miljøorganisasjonen "Break Free From Plastic".
En kommentator George Monbiot, i The Guardian påstår faktisk at det ble et svakt resultat på grunn av en villet svikt.
Monbiot hevder det kan være at verdens politikere og statsledere ikke lenger har så mye makt fordi verden i så stor grad styres av markedsinteresser og økonomiske krefter.
Om vertskapet har så mye å si for resultatet er Benestad usikker på.
– Det har blitt antydet i noen medier, men ser vi på historisk utvikling (grafikken), kan tallene tyde på at vertskapet likevel ikke har så mye å si for CO2-konsentrasjonene, sier han.
Benestad er kritisk til styresammensetning i store selskaper som Equinor. Han mener at staten som en stor eier kan være med på å sørge for at de som sitter i styrer har kunnskap og forståelse for klimaendringene.
– Hvis man ser på dagens sammensetning ser det ikke ut til at det er lagt mye vekt på klimaproblematikken, selv om den representerer en av de største utfordringene verden står overfor og har en direkte betydning for et selskap som Equinor.
Velstand fra fossil – må nå endre kurs
– Hva synes du om aksjonsformene i det siste der unge limer seg fast til kunstverk og kaster tomatsuppe på malerier?
– Jeg synes det ikke er noen god ide med slike aksjonsformer og har større tiltro når det gjelder selskapenes styrer og ledelse i kombinasjon med politikk og samfunnsopinion.
– Det er viktig med konstruktive grep som tar oss videre, og det er viktig å anerkjenne at fossile energiformer til nå har vært med å drive frem en velstand og et velferdssamfunn som vi neppe hadde klart foruten. Det har også brakt oss til et nytt stadium der vi kan endre kurs og gå inn i det grønne skiftet.