Hva er det som får NASA-partnere til å jakte på disse nordmennene? Spoiler: Denne hansken

Hva om du kan sitte i sofaen og starte bilen ved å knytte neven, lukke døren til stua ved å strekke ut tommelen, knipse for å starte vannkokeren som Harry Potter? Denne virkeligheten er langt nærmere enn det du kanskje skulle trodd.

13 nordmenn i gründerselskapet Ntention jobber med akkurat denne teknologien, kanskje ikke med hverdagslige gjøremål i sikte, men likevel, det kan nok gagne flere deler av samfunnet med tiden.

– Vi jobber med å forstå intensjon bak kroppsspråk. Hvis du for eksempel skal ta et bilde med kameraet ditt nå så må du vite hvilken knapp du skal trykke på – men hva hvis kameraet forsto når du ville ta bilde på egenhånd? Det er kjernen i hva vi jobber med, sier Moina Tamuly, som er medgrunnlegger i Ntention.

Dette får de til ved å samle inn mye bevegelsesdata i forhold til forskjellige maskiner som skal styres. Det første man gjør er å finne ut hva som føles bra for mennesker, føles det bra for mennesker å styre denne maskinen?

– Da får man gjerne et fasitsvar, så gjør man dette med mange forskjellige mennesker, som gjør at man får forskjellige individuelle fasitsvar, og her skal det være mulig å ha forskjellige tilnærminger og maskinen skal kunne forstå begge deler, og da kommer maskinlæring inn i bildet.

FINNER SPENNENDE PROSJEKTER: Moina Tamuly jobber med å finne spennende prosjekter for å teste ut teknologien. Foto: Sondre Tallaksrud.

– Da gjelder det å kjøre lure algoritmer som tolker at når jeg vil fly en drone opp så peker jeg opp med tommelen, men når du vil fly opp så drar du hånda oppover for eksempel, sier Tamuly.

Les også: – 4-5 droner vil dekke hele Norge

Oppmerksomhet fra NASA-partnere

Dette har gitt dem oppmerksomheten til NASA partnerne Mars institute, seti institute, haughton mars project og Collins Aerospace – som planlegger å returnere til månen innen 2024 med Artemis-programmet, og deretter sende astronauter til Mars. Ntention teamet drømmer om å en dag kunne levere teknologi til bruk i verdensrommet.

Dette blir i så fall integrert i en hanske skal kunne brukes til å styre ulike maskiner både på Mars og på månen. Enkle håndbevegelser kan gjøre jobben mye enklere for astronautene som går i tunge, trykkbelagte romdrakter som gjør bevegelse krevende.

Med små bevegelser kan de i teorien bruke hansken til styre droner, åpne luker, ta bilder og lignende oppgaver man utfører i verdensrommet. Hver finger på hansken har en strekksensor som måler hvor mye man bøyer den. Så ligger det en chip på håndflaten og prosesserer dette.

NASA Haughton-Mars Project utfordret nylig nordmennene til å teste ut systemet deres på en drone i Arktis – det ble en stor suksess.

– Det var kjempespennende, det var en kamp mot dagens system som er kontroller. Det gikk veldig bra, hansken vant. Det ble dokumentert at vi får styrt like presist med hanske og litt mer effektivt, den har en enklere og bedre brukeropplevelse.

Det var en god grunn til at Ntention valgte å takke ja til denne oppgaven.

– Droner beveger seg i 8 akser, noe som er krevende, så vi tenkte at hvis vi klarer å få til droner lett – kan vi få til andre maskiner lett.  Akkurat for denne oppgaven var det viktig å parre flyving med en enkel visuell feedback, og da ble AR aktuelt, som vi også jobber mye med.

– Vi håper jo at teknologien vår skal brukes på Mars og på månen, men de prosessene der er lange. Forskningssamarbeidet med disse NASA-partnerne vi jobber med går bra, og dette samarbeidet er på ingen måte over, sånn sett er vi håpefulle.

– Tror du dere får være med til rommet da?

JOBBER HARDT: Teamet jobber for tiden med å samle inn data til teknologien. Foto: Sondre Tallaksrud.

– Det er selvfølgelig en stor drøm, astronauter er jo en kombinasjon med piloter med masse spesialtrening og forskere. Det hadde mildt sagt vært gøy å vært med på en forskerkvote. Jeg er nok ikke alene om den drømmen. Teamet har jo rett alder, så innen ting skjer kan det hende at ting klaffer godt sånn sett, sier han.

– Vi er definitivt i toppen

Teamet er 3,5 år inn i prosessen og prøver for tiden å plukke ut de mest spennende oppgavene de kan teste teknologien sin med, og da er det ikke nødvendigvis verdensrommet de sikter mot. På sikt håper de at å få til en overordnet plattform for teknologien som man kan «legge» over mange ting

– Målet er at teknologien også kan brukes i stor skala her på vår planet. At det har potensial i verdensrommet er kjempegøy, men vi må også klare å skape smør på brødet her på jorda, men vi kommer også  til å fortsette med flere romrelaterte caser hvor vi kommer til å styre flere ting enn droner.

– Hvordan ligger dere an i forhold til andre på dette feltet?

– Det er mye spennende som rører seg rundt i verden, men vi er definitivt i toppen med det vi driver med nå, så gjelder det bare å holde seg der med å utvikle det vi har hver dag. Det kan også være et fint verktøy for ingeniører og arkitekter til å få bedre oversikt over det de jobber med for eksempel og dette er noen vi har utviklet i samarbeid med Norconsult gjennom sommeren, sier Tamuly.