Her lager norske skoleelever deler for NASA

Det er kult at noe vi lager, og har holdt fysisk i hendene våre, faktisk skal skytes ut i verdensrommet, sier Tord Martin Larsen (17).

– Det er veldig spennende. NASA HUNCH var en stor del av grunnen til at jeg valgte denne linja, forteller Martin Granly (17).

Klassekameratene, som er elever ved Industriteknologi på Hadeland videregående skole, viser ivrig frem tegningen de bruker når de programmerer CNC-dreiebenken i skolens verksted. Via det datastyrte maskinverktøyet kan gutta automatisere skjæreprosessen og gjøre nøye presisjonsarbeid.

LYS FREMTID: For elevene Tord Martin Larsen (t.v) og Martin Granly har arbeidet med NASA HUNCH gjort dem tryggere i yrkesvalget. – Både vi og resten av klassen har også fått en mer spennende skolehverdag, sier Larsen.

Delen de skal lage må nemlig perfeksjoneres til den minste detalj. Den er tross alt bestilt av det amerikanske romfartsinstituttet NASA, og skal på sikt være en del av en satellitt ved den internasjonale romstasjonen.

Det skjer gjennom NASA sitt skoleprogram NASA HUNCH som Hadeland vgs, som den første skolen utenfor USA, deltar i. Gjennom programmet får elevene reelle oppgaver og utfordringer, og får jobbe tett med NASA-forskere og ingeniører.

– Vi får blant annet lære nye maskiner, og må lære å tolke tegninger og regne om fra amerikanske måleverdier. Det er alltid nye spennende prosjekter, som definitivt har gjort skolehverdagen morsommere, sier Larsen.

PÅ DETALJNIVÅ: En liten sylinder, som kanskje vil finne veien ut i verdensrommet? I skolens verksted er det full produksjonslinje, med både kontroller og kvalitetsjekking. Elevene starter med en tegning, og deretter lages 3D-modell i plast, før det testes med vanlig stål og NASA-stål.

Før det endelige produktet lages i NASA-stål, produserer elevene på Hadeland prototyper i denne 3D-printeren.

Dette er NASA HUNCH

NASA HUNCH er et prosjekt der skoleelever får oppdrag fra NASA og deres astronauter om å produsere ting de trenger.

Tekna-medlem Vegard Rekaa sitter i styret i NASA HUNCH Norge

– I starten var dette kun hardware, altså fysiske komponenter, men nå er det utviklet til åtte ulike programområder som omhandler alt fra mat til tekstiler, software og design. Det er et bredt spekter, forteller astronom og Tekna-medlem Vegard Rekaa.

Han er daglig leder ved Solobservatoriet og sitter i styret i NASA HUNCH Norge. Da NASA ønsket å få det amerikanske skoleprosjektet til Norge for halvannet år siden, som det første landet utenfor USA, fikk han en viktig rolle.

– Det er veldig gøy at vi har fått det på plass. Hovedmålet er at ungdom som tror tekniske yrker blir for vanskelig, kan se at de faktisk kan lage noe for NASA. Vi trenger at unge har tro på seg selv, og tør å velge høyere utdanning, sier Rekaa.

For NASA, som har drevet med skoleprosjektet i USA i over 20 år, er NASA HUNCH en viktig kanal for læringsutbytte og rekruttering til realfagene.

– De positive ringvirkningene har vært store. Det har økt rekrutteringen til NASA og underleverandører i romfarten, men også til andre teknologiske fag, sier Rekaa.

En stor suksess

Avdelingsleder for Teknologi- og industrifag på Hadeland vgs, Vebjørn Røskar Krågebakk, tror at NASA HUNCH kan være en viktig bidragsyter til å øke interessen for teknologi-fagene, ikke bare på Hadeland, men over hele landet. I dag er fem ytterligere norske skoler med i programmet.

Les også Andøya er favoritt i romkappløp.

– Alle vet hvem og hva NASA er. Det er tross alt en av verdens mest kjente merkevarer, ofte assosiert med prestisje og kule prosjekter. Det er veldig stas å få jobbe med noe så stort, både for lærere og elever, sier Krågebakk, som også er styremedlem i NASA HUNCH Norge.

At NASA har x-faktor er det ingen tvil om, og hos Hadeland vgs har deltagelsen i NASA HUNCH bidratt til en økt interesse for industriteknologilinjen.

GLEDER SEG TIL FORTSETTELSEN: Faglærer Kenny Ødegård har stor tro på prosjektet, og hva det betyr for elevene. – Mange har allerede fått tilbud om lærlingplass, og det er mange som er interessert i hva elevene våre driver med.

GOD EGENINNSATS: Skolens avdelingsleder Vebjørn Røskar Krågebakk hyller linjens lærere, og mener prosjektet ikke hadde vært like vellykket uten gode medspillere på laget. – Det er også fint at vi endelig kan vise frem hva man faktisk kan bli ved å gå denne linjen.

– Vi gikk fra tre til 13 søkere på ett år! Det har vært en stor suksess, og planen nå er å fortsette å utvikle dette fremover, forteller Krågebakk.  

Klare for oppskyting – og fremtiden

I april 2025 er det launch for de tre ståldelene som klassen på Hadeland vgs produserte i fjor. Da skal hele gjengen samles for å se deres eget verk bli skutt ut i verdensrommet med SpaceX.

– Det blir veldig spennende, og vi gleder oss, sier Kenny Ødegård, som er faglærer og koordinator for NASA HUNCH ved skolen.  

Han mener likevel at reisen til det ferdige produktet er vel så viktig som selve resultatet. Det er lagt stor vekt på å få prosjektet tilpasset kompetansemålene.

– Vi jobber mye med tverrfaglig kompetanse, og det fine med programmet er at jeg kan strekke det i hvilken retning jeg som lærer selv ønsker. Det gjør at alle elevene  kan være med.

– Vi er blant annet innom materiallære, 3D-printing og kontrollering, og gjør omregninger og opptegning i fellesskap. Vi ser at elevene koser seg, og blir mer interesserte i faget, og det gir også oss lærere et ekstra giv, forteller Ødegård. 

JOBBER FOR NASA: Egne t-skjorter måtte selvsagt til.

For Tord og Martin har også deltagelsen i prosjektet gjort dem trygge på at de har gjort riktig karrierevalg. For Martin er planen å bli ingeniør, mens Tord ønsker å bli CNC-operatør.

– Men ringer NASA med et tilbud så takker vi selvfølgelig ikke nei til det!