Har han Norges mest spesielle sommerjobb?

Det tok NMBU-student og Tekna-medlem Simen Fosse (27) halvannet døgns overfart med Kystvakten fra Tromsø for å ankomme Bjørnøya 5. juni.  Ikke før de var helt inne ved land, steg øya med de høye, mørke og stupbratte klippeveggene fram fra tåka.

– Det var litt Jurassic park-følelse over det hele, forteller Simen.

Bjørnøya ligger langt ute i Barentshavet på 74 grader nordlig bredde omtrent midt mellom Tromsø og Spitsbergen. Den er Svalbards sydligste øy, og ligger over 500 kilometer fra fastlands-Norge.

Bjørnøya ligger omtrent på polarfronten mellom kalde og varme havmasser, noe som gir mange dager med tåke. Foto: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt

Uvirkelig plass

– Det er en ganske uvirkelig plass å komme til. Det går en slags klippekant rundt hele øya. I nord er den ganske lav, mens den i sør er ganske høy – cirka 400 meter på det høyeste. Vi ble satt i land et sted skipet kunne gå inn, og så tok det halvannen time å gå inn til Norsk Polarinstitutt sin feltstasjon i Revdalen som ligger nær sydspissen av øya. Der befinner de høyeste klippene med fuglekolonier seg, forteller Simen. Hekkekoloniene er blant de største på den nordlige halvkule.

Hele Bjørnøya måler cirka 20 kilometer fra sør til nord og på det bredeste cirka 15 kilometer. Når vi prater med Simen har han vært der i tre uker og skal være der i fem uker til.

– Det er virkelig spesielt å være her. Jeg hadde aldri vært på Bjørnøya før jeg kom hit i sommer, og føler meg privilegert. Vi er fire feltarbeidere fra Norsk Polarinstitutt her på hytta som maks har plass til seks personer.

Simen og kollegaene setter GPS-sporing på polarmåker for å finne ut hvor de flyr og hvordan de finner mat. På denne fuglen har de også satt på en GLS- logger. Det er ein lyslogger som registrerer lys over en lengre periode (3-5 år), og brukes til å kartlegge fuglens vinterområde. I regi av Polarinstituttets SEATRACK prosjekt. Foto: Nils Helge Lorentzen, Norsk Polarinstitutt

Masteroppgave om polarmåker

Til vanlig studerer Simen naturforvaltning ved NMBU. Feltarbeidet han gjør på Bjørnøya skal han bruke i masteroppgaven sin. Den inngår i et langsiktig prosjekt Norsk Polarinstitutt driver på øya med bestandsovervåking av sjøfuglkoloniene. Helt siden 1986 har instituttet drevet kontinuerlig overvåkning her.

Du må regne med å få litt bank og bli bitt

Grunnlaget for masteroppgaven er et samarbeid mellom forskerne Ronny Steen ved NMBU og Hallvard Strøm ved Norsk Polarinstitutt, og da Simen valgte masteroppgaven var den koblet til feltarbeid på Bjørnøya som sommerjobb.

– Jeg søkte, var i intervju og var så heldig at jeg fikk jobben. Det er jo en vanskelig plass å komme seg til, så det er ikke så mange som får sett dette, forteller Simen, som føler seg veldig privilegert.

Øya ligger omtrent på polarfronten, i ytterkanten av Svalbard så langt sjøisen trekker seg ned vinterstid. Det vil si på skillet mellom relativt varme vannmasser fra sør og kaldere vann fra Arktis.

Les også Her kveler kommunen ugresset for å redde natur

Tusen år med fugleskitt

Det er ennå tidlig på sommersesongen og ikke så mye som gror på øya.

– Øya er ganske grå, med masse stein. Det er et hardt klima her og ikke så mye som vokser, men det begynner å bli grønnere nå. Revdalen der feltstasjonen ligger, er kanskje et av de mest frodige plassene, fordi flere tusen år med fugleskitt har samlet seg og gir god næring til det lille som vokser, sier Simen.

PÅ PLATÅET: Basen (til venstre i bildet) for Simes feltarbeid og de andre feltmedarbeiderne fra Norsk Polarinstitutt ligger på sørspissen av Bjørnøya nær de høyer klippene. Foto: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt

Når vi snakker med NMBU-studenten en tidlig morgen har han akkurat fått i seg dagens første kaffekopp. Temperaturen er 4-5 grader, sikten er brukbar og han skal snart ut i felten.

Masteroppgaven hans handler om å studere døgnaktivitet og næringsvalg hos hekkende polarmåke.

– Oppgaven min er å studere hvordan polarmåkene bruker øya og havet rundt, hvor de finner mat, når på døgnet de mater ungene sine og med hva.

Stjeler egg fra andre sjøfugl

Han forteller at måkene som regel har reir over sjøfuglkoloniene i fjellveggene, sånn at de har godt overblikk over et eventuelt egg som skulle ligge der som de har lyst på.

Feltarbeiderne har plassert viltkamera i noen av reirene. Kameraene filmer aktiviteten der og hva foreldrene kommer tilbake med av mat. I tillegg har de satt GPS-sendere på noen av måkeforeldrene for å kunne spore bevegelsesmønsteret deres i forkant og etterkant av foringen.

SOM PERLER PÅ EN SNOR: På hyllene av lagdelte bergarter hekker store kolonier av lomvi. Foto: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt

– Slik kan vi se om polarmåkene reiser ut til havet for å finne mat eller om de stjeler mat fra andre sjøfugler i kolonien. Det siste er ganske vanlig, sier Simen.

For å klare å sette GPS på fuglene må de legge ut snarer og fange fuglene.

– De er ikke veldig fornøyde da. Du må regne med å få litt bank og bli bitt. Vi prøver å være så raske og skånsomme som mulig når vi gjør det, for det er jo en stor forstyrrelse vi utsetter dem for. Men alt gjøres i god mening. Ved å forstå måkenes levevis kan vi utstyre forvaltningen med et godt kunnskapsgrunnlag, og forhåpentligvis hjelpe en rødlistet art.

Simen driver feltarbeid på polarmåker som er en rødlistet art.Foto: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt

BEARBEIDER DATA: Her sitter Simen inne på et kombinert kontor og verksted med datautstyr, feltutstyr og litt labutstyr til å analysere blodprøver. Foto: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt

Les også Kritisk i Oslo-fjorden — kan mikroalger være løsningen

Tar blodprøver

I samme prosess gjør de ulike målinger på fuglene som vekt, vingelengde, hodelengde, nebblengde- og høyde samt lengde på tars (mellomfotsbenet).

– Vi tar også blodprøver. Polarmåkene er en såkalt predator. Det vil si en som spiser andre dyr. De ligger høyt i næringskjeden og er derfor veldig utsatt for å få i seg miljøgifter som hopes opp i kroppen.

Simen forteller at det fort kan bli at de går 15 kilometer på en dag. Foreløpig har de fått satt fire GPS-sendere på fugler, mens målet er ti denne sesongen.

Her er en av polarmåkene med unge i reiret som Simen og kollegaene overvåker. Foto: Simen Fosse.

– Det er veldig væravhengig om vi klarer det. Om det er sterk vind klarer man ikke alltid å få lagt ut snarene. Mange av måkene er ganske glupe også. Noen har blitt ringmerket fra før, så de skjønner hva det går i når det kommer mennesker, ler Simen.

Han forteller at de alltid går to og to, og jobber i par som feltmedarbeidere. Det er det både praktiske og sikkerhetsmessige grunner til. Det er ganske bratte skråninger de skal gå i som kanskje ender med et høyt stup rett ned i havet.

Store kolonier av lomvi, polarlomvi og krykkjer hekker sommerstid i klippeveggene på Bjørnøya.Foto: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt

Les også Vil skape milliardindustri av larver

Film og felles måltid

Simen forteller at han liker seg godt på feltstasjonen i Revdalen. Selv er han vokst opp på en liten plass som heter Matre litt nord for Bergen, og vant til å ikke være så mange.

– Bjørnøya er jo en avsidesliggende plass. Det er ikke akkurat veldig mange andre på øya her. Det er jo de du bor med, og så er det de på den meteorologiske stasjonen som ligger to mil unna, som du ikke ser så mye til heller. Men vi ser jo et og annet cruiseskip komme forbi med turister.

Han forteller at hytta de bor i er flott med gode bekvemmeligheter, og med nok mat.

– Vi handlet inn en del ferskvarer før vi reiste hit, og så blir det flydd inn en del tørrvarer på vinteren med helikopter fra Longyearbyen, så vi har egentlig tilgang på det meste.

Han forteller at vanlig fritid er det begrenset med. Etter at de har vært ute i felten hele dagen er det en del data som skal bearbeides.

Det er masse fjellrev på Bjørnøya. De er nysgjerrige og følger ofte etter feltarbeiderne. Foto: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt

Savner ikke sommervarme

– Tur blir for så vidt en del av arbeidet her, spesielt i forbindelse med tellinger av hekkende polarmåke og havhest. Sånn sett blir jo jobb og fritid kombinert når en er glad i tur.

Ellers forteller Simen at det blir en filmkveld i ny og ne, og felles måltider, som er veldig hyggelig.

– Dessuten har vi jo internett, så vi holder kontakten med omverdenen. Selv om det er mye tåke, er ikke været noe å klage på, ifølge Simen. Foreløpig lengter han ikke etter sol og sommer.

– Det går greit, jeg fikk jo litt sommerferie med en veldig fin mai måned før jeg reiste opp hit. Og egentlig er jeg veldig glad i vinter. Det er vel kanskje favorittårstiden min.

Bjørnøya har en av de største hekkende fuglekoloniener på de nordlige halvkule. Her tett i tett med lomvi. Foto: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt.

Krykker på reir. Foto: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt

Les også Naturmangfoldet viktig del av klimaløsningen

Isbjørn forekommer

Ifølge Simen er det ikke mye dyreliv å observere på øya, bortsett fra fugler og rev.

– Det kan visst hende på vinterstid, når sjøisen strekker seg helt til øya, at det kan komme en og annen isbjørn innom, men de trekker seg tilbake med isen når den smelter mot sommerstid.

– Ellers er det masse fjellrev her, kanskje det er derfor stedet heter Revdalen, ler han.

Ifølge Simen er revene veldig nysgjerrige.

– Det hender ofte at det går en fjellrev et par meter bak deg og følger med når vi er ute og går til fuglefjellet. I går gikk vi på en sovende fjellrev. Den lå og sov bare et par meter ifra meg og så på meg, litt trøtt ut i blikket, forteller Simen.

Det går en slags klippekant rundt hele Bjørnøya. I nord er den ganske lav, mens den i sør er ganske høy – cirka 400 meter på det høyeste. Foto: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt

Hva han gjør etter at masteroppgaven og studielivet er ferdig, er Simen foreløpig usikker på.

– En fremtidig jobb må bli noe innen naturforvaltning, kanskje miljørådgiver eller kanskje en jobb i Statens naturoppsyn, eller i Polarinstituttet. Det får tiden vise. Akkurat nå gjelder det å nyte en unik sommertilværelse på et unikt sted i verden.