Andøya er favoritt i romkappløp
Isar Aerospace og Andøya Spaceport skal snart skyte opp tidenes første bærerakett fra Vest-Europa, hvis alt går etter planen. Tekna-tillitsvalgt Stian...
KLARE TIL AVREISE: Studentene er klare for å frakte raketten fra Trondheim til Portugal, med bil.
1000 km/t opp 3000 meter i været: Kan de norske studentene vinne?
De norske studentene har laget en egen rakett med egen motor. Hvor bra er den målt opp mot andre raketter?
De rakk det med knappest mulig margin.
– Den endelige testen som viste at alt fungerer ble fullført en uke før avreise. Hadde ikke den gått bra måtte vi meldt avbud, sier Simen Flåtter Flo.
LEVER DRØMMEN: Simen Flåtter Flo håper å kunne fortsette å utvikle raketter og rakettsystemer i arbeidslivet.
Han er en av 80 personer i studentorganisasjonen "Propulse" som i høst reiser til Portugal med raketten Bifrost, for å representere Norge og NTNU ved European Rocketry Challange 2023.
Flo har selv en bachelor i materialteknologi, men etter å ha blitt med i Propulse i 2020 ble han inspirert til å ta en litt annen retning, og studerer nå master i produktutvikling og produksjon.
– Interessen min for romfart startet med at jeg alltid har vært fascinert av stjernehimmelen. I Overhalla i Namdalen er det ikke så mye lysforurensing, så vi ser mange stjerner, sier han.
Les også: Norske Håkon Dahle skal se 12 milliarder år tilbake i tiden
– Bra utstillingsvindu
Bifrost er den tredje raketten Simen er med på å lage, og det blir den andre gangen Propulse deltar med en rakett i den internasjonale konkurransen i Portugal.
Denne gangen har de laget motoren på raketten helt selv. Det er en to-komponents væskedrevet motor som bruker totalt 14 kg med drivstoff til å frakte en 5 meter høy, 83,6 kg tung rakett til en høyde på 3000 meter.
Motoren bruker etanol og flytende lystgass som henholdsvis brensel og oksidasjonsmiddel. Brennkammeret er der hvor skyvekraften genereres (4500 N), og er det første eksemplaret av et 3D-printet kammer (rakettmotor) i Norge, forteller Flo.
– Dette er industristandarden i verden, så det er nevneverdig at det er studenter som gjør dette først i Norge.
– Romferga brukte flytende oksygen og hydrogen, men det er ikke så lett å få tak i, i tillegg til at det skal oppbevares på minus 189 grader.
Alle systemer er utviklet av studentene.
– Alt innen kretskort og programvare, budsjett og planlegging, kjemi og termodynamikk, mekanisk design og materialteknologi har vi fikset selv, med god støtte fra industripartnere.
- Europeisk rakettkonkurranse som avholdes i Constancia, Portugal, oktober hvert år.
- Omlag 20 lag som deltar hvert år.
- Poenggivning er todelt. Del 1 går på dokumentasjon og validering av raketten før konkurransen (teknisk rapport, testing, designvalg mm.), mens Del 2 er selve oppskytningen.
- Målet med oppskytningen er å treffe en målhøyde så presist som mulig, og da er det to alternativ. 3 km og 9 km. Rakettene har med seg en nyttelast som skal utrede noe ila. ferden, og raketten må komme seg trygt ned igjen for å få full score.
- Studentene deltar i klassen L3 som står for "Liquid propulsion system" med 3 km som målhøyde. Sammen med det norske laget i denne kategorien er et lag fra London og et fra Lausanne. De fleste lag bruker innkjøpte faststoffmotorer, da det å utvikle egne motorer er krevende.
Raketten Bifrost. Illustrasjon: Propulse NTNU
VERKSTEDET: Her har de jobbet med raketten de siste 12 månedene.
Konkurranse i presisjon
I konkurransen deltar de mot studenter fra andre europeiske land. Når de skyter opp skal ikke raketten komme høyere enn 3 kilometer, i så fall får de minuspoeng.
– Det er en konkurranse i presisjon, som er en større ingeniørutfordring. Hadde det vært om å gjøre å komme høyest hadde det vært det laget med mest penger som hadde vunnet, sier Flo.
– Vi må også klare å lande trygt igjen, her bruker vi fallskjerm. Motoren vår kunne i teorien ha landet selv, men det hadde vært mye mer komplekst. Det hadde tatt mer en 12 måneder. Men det hadde vært veldig gøy å prøvd senere, sier han.
– Er målet deres å vinne?
– Hvis vi klarer å skyte den opp, og bonus hvis de kommer trygt ned, så er dette det største Propulse har fått til siden det ble startet opp i 2018 med tanke på størrelsen på raketten og motoren. Det er så mange lag som prøver, men som må melde avbud, sier han.
Motivasjon til Propulse er ikke først og fremst rakettene i seg selv forteller Flo.
– Det er mestringen, og det at vi lærer ekstremt mye mens vi jobber. Personlig for meg er det at jeg får holdt på med det jeg bryr meg om, og at erfaringene og vennskapene jag tar med meg er overførbart til en videre karriere innenfor feltet.
– Drømmejobben er å fortsette med det vi driver med her på et kommersielt nivå. Hvis jeg kunne fortsatt med utviklingen av raketter og rakettsystemer kunne jeg levd lykkelig resten av livet. Det er uten tvil en framtidig stor industri for Norge, universet er endeløst, og det samme gjelder ressursene.
KLARE TIL AVIREISE: Studentene gjør klar raketten til å kjøres med bil til Portugal. (Den deles opp i litt mindre biter).
Bifrost
De ville ha et norrønt navn, men som også viste hvor ambisiøst prosjektet er, da ble "Bifrost" valget.
Lengde: 4.9 m.
Totalvekt: 80 kg.
Nyttelast: En test-modell for Orbit NTNU sin Biosat-satelitt. Vekt: 3 kg.
Ytre mål på nyttelast: 10x10x30mm.
Motor: Egenutviklet, bi-propellant.
Drivstoff: Ethanol & liquid nitrous oxide propellants.
Skyvkraft: 4500 N.
Brenntid: 5,5 sek.
Akselerasjon: Inntil 8,2 G.
Planlagt oppskytningshøyde: 3000 m.
Maks hastighet (estimert): Mach 0.8 (988 km/h).
Planlagt oppskyting: The Santa Margarida Military Camp, Constancia Portugal, oktober 2023.
Over 35 bedrifter fra Norge og utlandet har støttet prosjektet, og spiller en kritisk rolle for deres gjennomføringsevne (ressurser og midler).
Det er 80 medlemmer fra 30 ulike studieretninger, sju fakulteter, samarbeider med å utvikle alle systemene som inngår i raketten Bifrost. Omlag 50 prosent av medlemskaren har erfaring fra tidligere rakettprosjekter i Propulse.
De har et nytt prosjekt allerede i gang for 2024, da skal de høyere. Målet for neste års oppskyting er å levere en nyttelast opp til 10 000 meter og tilbake, og denne gang fra norsk jord.
Forsvaret har vist seg behjelpelig for Propulse med å finne et passende oppskytingssted i Trøndelag.
