Han sjekker klimafotavtrykket ditt

Veien blir til når man går, og tilfeldigheter rår. – Jeg hadde egentlig tenkt å bli astrofysiker, forteller Tekna-medlem Hogne Nersund Larsen som gjennom utdanning og jobb har blitt opptatt av adskillig mer jordnære prosesser enn de som foregår ute i verdensrommet.

Skreddersydd klimaregnskap

Larsen, som nå jobber i Asplan Viak i Trondheim, begynte å utvikle en klimakostanalysemodell som del av doktorgraden han disputerte med i 2011 innen industriell økologi. Den engelske tittelen på doktorgraden er «Developing consumption-based greenhouse gas accounts». I Asplan Viak er tjenesten videreutviklet og heter Klimakost. Det er et verktøy for å lage klimaregnskap som gir en oversikt over alle klimabidrag virksomheter har fra stort til smått fordelt på hva som kjøpes inn av varer og tjenester i tillegg til forbruk knyttet til reiser, transport, avfall, energi og drift av bygningsmasse. Det inkluderer både direkte og indirekte utslipp fra organisasjoner.

Denne skissen fra Asplan Viak viser de viktigste bidragene til kommunalt klimafotavtrykk (2017).

Larsen forteller at det for tiden er stor interesse rundt klimaregnskap. Ut fra et skreddersydd klimaregnskap kan virksomheter se hvilke innkjøp og aktiviteter som bidrar mest til klimagassutslipp. – Både kommuner, bedrifter og andre virksomheter etterspør dette i stadig større grad. Vår egen modell, Klimakost, er benyttet av over 100 kommuner, og enda flere bedrifter og virksomheter, sier han.

Den 3. februar starter Arbeidslivets Klimauke, en kampanje fra arbeidslivsorganisasjonene NHO, LO, KS, Unio, Virke og Akademikerne. Hensikten er å få flere arbeidsgivere og arbeidstakere til å diskutere klimatiltak på arbeidsplassen og i samarbeid finne gode klimaløsninger.

Klimafotavtrykket øker

– Det som gjør vår analyse spesiell er at vi var tidlig ute med å også inkludere indirekte utslipp, det vil si utslipp som stammer fra det å kjøpe inn varer og tjenester til en virksomhet, sier Larsen.

Selv om Norges geografiske utslipp av CO2-ekvivaleter har sunket, har likevel klimafotavtrykket for mange økt. Det skyldes de indirekte utslippene. – Sannsynligvis skyldes det at vi importerer en større andel utslippsintensive varer fra utlandet. Derfor er det viktig å beregne klimafotavtrykk, fordi dette er drivere bak globale utslipp. Når virksomheter gjennom kartlegging kan se hva som forårsaker størst utslipp, kan de finne tiltak som begrenser utslipp. For eksempel kan virksomheter da stille krav til klimautslipp fra innkjøpte varer og tjenester, forklarer Larsen.

Larsen studerte opprinnelig matematikk og fysikk. Et bytte av veileder under masteroppgaven førte imidlertid til en dreining mot energi og miljøfysikk. – Da det dukket opp en doktorgradsstilling der temaet var klimaregnskap, likte jeg det mer og mer. Det er denne modellutviklingen jeg har fortsatt å jobbe med i Asplan Viak – et spennende og interessant fagfelt som det er spesielt tilfredsstillende å se bli brukt i praksis.

Grunnlag for tiltak

Når Asplan Viak får et oppdrag om å lage en klimakostanalyse, handler første del som regel om datainnsamling. – Noen har gode rutiner og har allerede laget et klimaregnskap, mens andre virksomheter er mer nybegynnere og blanke på hva som trengs. Da begynner vi ofte med å se på regnskap for innkjøp og tilgjengelige fysiske data som mengde avfall og energibruk. Neste steg er å oversette disse fysiske og økonomiske dataene til miljøbelastninger. I dette tilfellet CO2-ekvivalenter – det man bruker i klimaregnskapet. Da kan man sette opp et detaljert klimaregnskap. Det resulterer oftest i en rapport som er leveransen fra oss. Så er det opp til bedriften å gjennomføre reduserende tiltak på ulike områder.

Reis med tog – ikke fly

På spørsmål om hva Hogne Nersund Larsen erfarer er de største utfordringene for virksomheter for å gjennomføre klimakutt, svarer han at for noen er det økonomiske utfordringer, for andre er det tekniske og teknologiske utfordringer, mens for andre igjen er krevende omstillingsprosesser blant ansatte den største utfordringen. For noen er reiser noe av det åpenbare, både gjennom å reise mindre og reise mer miljøvennlig.
– Å få ansatte i en virksomhet til å ta tog fremfor fly er et eksempel på det siste, og er kanskje også en av de mest klassiske utfordringene mange sliter med, sier Larsen.

Ifølge Larsen er Klimakost-oppdragene Asplan Viak får, som regel forankret i toppen hos politikere i kommuner og fylker. Videre prosess er gjerne at en miljørådgiver i kommunen får oppdraget med å gjennomføre prosess og bestille et klimaregnskap. For bedrifter variere det litt mer. Ofte er det toppledelsen som skjønner at dette er det viktig å ha fokus på som en del av bedriftens strategi. Men det kan også være enkeltpersoner i bedriften som synes dette er spesielt interessant og starter opp på egen hånd.

Trondheim kommune tidlig ute

– Trondheim kommune var en av de første som bestilte klimakostanalyse og en av de som har gjort det mest omfattende, opplyser Larsen. Her er analysen og resultatene brukt aktivt i klimaplanene i kommunen.

– I flere kommuner skjer det en oppvåkning fra litt naive betraktninger om hva som bidrar mest til reduksjon i klimautslipp. Å gå fra ensidig til tosidig utskrift på printeren, utgjør for de fleste en dråpe i havet. Analysene i Trondheim viste at mye av klimafotavtrykket var bakt inn i bygg- og anleggsinvesteringer. Innkjøp og materialer til for eksempel et nytt skolebygg har opplagt mange hundre ganger høyere klimafotavtrykk enn papirbruken i kopimaskinene.

– Klimakostanalysene har vært med og påvirket politikken. Nå er det satt strenge miljøkrav ved nybygg i Trondheim. Store klimagassutslipp både fra byggeplass, materialbruk, og energibruk i drift kan kuttes, uten alt for store kostnader, sier Hogne Nersund Larsen.