– Norge kommer til å henge langt etter
Burde Norge satse mye hardere på genteknologi?
Ifølge Sigrid Bratlie kan genteknologi brukes til å øke matproduksjon og utrydde sykdommer, ja til å med til å forbedre fotosyntesen.
Genteknologi må til for å utrydde sult
I arbeidet for å utrydde sult vil molekylærbiolog Sigrid Bratlie renvaske GMOs dårlige rykte.
Jeg elsker melk!
Molekylærbiolog Sigrid Bratlie sitter på scenen på Realfagsbiblioteket på Blindern i Oslo, der NRKs ukentlige radioprogram Abels tårn spilles inn. En lytter lurer på om man kan dyrke melk på et laboratorium på samme måte som man kan dyrke kjøtt. Det kan man. I USA er dyrket melk allerede på markedet, forteller Bratlie.
Sigrid Bratlie (42)
Prosjektleder for genteknologi i NCE Heidner Biocluster
Jobber for FNs bærekraftsmål nr. 2
«Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.»
Delmålene inkluderer å sikre alle mennesker tilgang på nok, trygg og sunn mat, samt sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon og innføre robuste metoder som gir økt produktivitet innen 2030.
Om hun har smakt laboratoriedyrket melk? Nei, hun har kjempelyst, men det finnes jo ikke her ennå, svarer hun.
Uglesette metoder
Biologi har alltid interessert Tekna-medlem Sigrid Bratlie, men det var først under et skolebesøk på NMBU i Ås at interessen tok en spesifikk retning. Her holdt de på med DNA-analyser, og Bratlie fikk lyst til å løse kreftgåten.
Hun begynte å studere molekylærbiologi ved University of Glasgow, og ble uteksaminert ved Imperial College London. Nå er det Bratlie folk kan møte for å lære om genteknologi. Når vi møter henne har hun nettopp vært på Potetkonferansen der hun foreleste for norske potetbønder.
– Bøndene er teknologioptimister, forteller hun begeistret, og viser til en undersøkelse der 70 prosent av norske frukt- og grønnsaksbønder svarte at de var positive til genredigeringsverktøyet CRISPR.
Det er ikke uten grunn at dette begeistrer henne. Genmodifisering har nemlig alltid møtt en viss skepsis i vår del av verden, det til tross for at Bratlie, og flere med henne, mener genteknologi er viktig hvis vi skal nå FNs bærekraftsmål nummer 2: Utrydde sult.
Nye muligheter
CRISPR, genredigeringsverktøyet som gjør det mulig å drive finkirurgi på genmaterialet til en hvilken som helst celle eller organisme, ble ferdigutviklet omtrent samtidig som Bratlie leverte doktorgraden i kreftforskning på Radiumhospitalet i Oslo.
Sigrid Bratlie stiller trofast opp i radioprogrammet Abels tårn komplisert stoff «dras ned» og gjøres forståelig for et bredt publikum.
Med CRISPR kan man endre gener på en mer nøyaktig, raskere og rimeligere måte. Dette skaper nye muligheter for matproduksjon, sykdomsbehandling, organdyrking, ja, det meste som involverer biologi.
– Fotosyntesen for eksempel!, utbryter Bratlie.
– Fotosyntesen er det vi lever av. Planter produserer mat og oksygen til oss ved å fange CO2. Men det hender plantene gjør feil og tar opp oksygen istedenfor CO2, og karbonlagringen er derfor mindre effektiv enn den potensielt kan være. Det ligger et enormt potensial i å bruke genteknologi til å forbedre fotosyntesen, og jeg tror vi vil se en prototyp innen få år.
Et dårlig rykte
På laboratorium rundt i verden brukes CRISPR blant annet til å gjøre matplanter motstandsdyktige mot sopp og råte som er et økende problem som følge av klimaendringer.
I Norge finner vi derimot ingen CRISPR- eller andre GMO-produkter på markedet. Den strenge reguleringen av genmodifisert mat har bakgrunn i at GMO alltid har hatt et dårlig rykte i Europa, mener Bratlie.
– Det trygge og bærekraftige er en del av merkevaren vår i Norge og i Europa. For mange betyr det det motsatte av storindustrien, og genmodifisert mat passer derfor ikke inn i bildet.
Å kunne oversette komplisert fagstoff til et språk som folk kan forstå, er en viktig del av prosjektlederstillingen hun nå har i næringsklyngen NCE Heidner Biocluster.
Tre ting jeg har lært på veien:
- At det å gjøre faget morsomt og engasjerende er en nøkkel for å skape interesse og entusiasme blant folk. For eksempel er naturfagsbøkene på skolen kjempekjedelige. Det er enormt potensial til å gjøre innholdet mye mer spennende gjennom nyskapende formidling.
- At det vi naturvitere tenker man kan sette to streker under, kan oppfattes veldig annerledes i samfunnet. Skal man nå gjennom med et faglig budskap, må man sette den i en større sammenheng og møte folk på deres premisser.
- At det nytter. Det kan være seigt å snu dyptstikkende oppfatninger om kontroversiell teknologi, men jeg ser at det er bevegelse, særlig blant de yngre. Det gir meg masse håp og motivasjon til å fortsette formidlingen.
Radioprogrammet Abels tårn er en av plattformene der komplisert stoff «dras ned» og gjøres forståelig for et bredt publikum. Bratlie stiller trofast opp. Hun mener at flinke formidlere er avgjørende for å snu GMOs dårlige rykte tidsnok til å skape en bærekraftig verden.
– Det finnes gode og dårlige sider ved alt. Fusjonsteknologi kan gi oss energi fra kjernekraft, men det kan også brukes til atombomber. Vi må flytte fokus fra teknologien til målet. CRISPR er bare en teknologi som kan gjøre det enklere å dyrke bærekraftig mat i Norge.
– Tror du det er mulig å utrydde sult uten genteknologi?
– Nei.
Hun understreker likevel at vi ikke skal være avhengig av genteknologi alene, og trekker en parallell til genetikken selv. En organisme er avhengig av mangfold i genene for å overleve. Bananen, i hvert fall den søte varianten vi spiser her i Norge, står i fare for å utslettes. Den har rett og slett for lite variert genmateriale. Kommer det en sykdom til bananplantasjen, kan alle bananplantene dø ut.
– Det er dumt å satse alt på ett kort. Vi skal kutte matsvinn, men vi skal også gjøre matproduksjonen vår mer robust.
- De yngre er mer åpne for ny teknologi. Det gir Sigrid Bratlie håp og motivasjon til å fortsette formidling om genredigering, her på Realfagsbiblioteket på Blindern i Oslo.
Vil snu i tide
Det tar lang tid å snu folks oppfatning, og det er trolig lenge til publikummet på Abels tårn blir servert vafler med melk merket med GMO.
– Men jeg er overbevist om at hvis vi først forstår hvor viktig genteknologi er for framtiden, så vil vi satse på det i tide, sier Bratlie.
– Det viktigste spørsmålet er egentlig: Hva er alternativkostnaden hvis vi lar være?
På jobb for framtiden
FNs bærekraftsmål er veikartet til en bedre verden.
Hver dag jobber Tekna-medlemmer for å realisere disse målene.
I denne serien møter du fremragende medlemmer som jobber mot hvert sitt bærekraftsmål.
Er tiden kommet for å tenke nytt om GMO? var tittelen på et halvdagsseminar i Det Norske Videnskaps-Akademi i januar. Sigrid Bratlie var en av flere foredragsholdere. Les mer og se opptak fra seminaret som presenterte et fagmiljø som svarte JA på spørsmålet i tittelen.
