Frem med kalkulatoren for å redde verden

Verden trenger redning. Polarisen smelter, atommakter rasler med sablene og en pandemi raser gjennom verden som en ildebrann. Det føles kanskje viktigere enn noensinne å prøve å redde verden, men hvor skal man starte? Dette er det store spørsmålet en ny bevegelse kalt  «effektiv altruisme» forsøker å svare på.

I Norge startet denne bevegelsen på NTNU, og har siden utviklet seg til å bli en nasjonal organisasjon kalt Effektiv Altruisme Norge, med fem lokallag og over 200 medlemmer.

— Vi konsentrerer oss særlig om global fattigdom og helse, dyrevelferd og globale katastroferisikoer som klimaendringer og pandemier, utdyper Eirin Evjen, generalsekretær i EA Norge.

Anti-egoisme for naturvitere

Altruisme defineres i leksikon som det motsatte av egoisme: å uselvisk og offervillig ville hjelpe andre. Men «EA-ere», som de kalles, mener at å gjøre dette effektivt, betyr å hjelpe så mange som mulig med begrensede ressurser. Det er altså en form for verdensredning der man først tar fram kalkulatoren og regneark for å finne ut hvilke tiltak som gir mest gode for pengene.

Eirin Evjen, generalsekretær i EA Norge.

Generalsekretær Evjen ler litt av kalkulator-bildet, men vedgår at bevegelsen i stor grad domineres av ingeniører og matematikere, selv om hun selv er «dårlig i matte» (hun har forøvrig en mastergrad i Finlands policy for kunstig intelligens).

– Effektiv altruisme handler om å gjøre verden best mulig for dyr og mennesker som lever i dag, og for dem som kommer til å leve i framtiden, sier hun.

– Det er verdensredning for dem som mener det er nødvendig å prioritere ressursene riktig. Det stemmer at mange av EA Norges medlemmer har studert teknologi eller naturvitenskap, sier hun. 

I Norge ble den første lokalgruppen startet av noen som tok sivilingeniørstudiet industriell økonomi ved NTNU i 2015.

– Det har trolig preget hvordan Effektiv altruisme har utviklet seg i Norge, sier hun.

Gir «effektivt» med malariamedisiner

Bevegelsens røtter spores til en etikk-professor fra Cambrigde, Toby Ord, som i 2009 erklærte et løfte («the pledge») om å gi bort alt av sin lønn utover 20 000 pund til å bekjempe fattigdom. Samtidig begynte han å lete etter hvilke organisasjoner som kunne gjøre dette best. Dette førte til «bistandsevaluatoren» GiveWell. Alle filialene av den internasjonale bevegelsen har sine egne vurderinger av denne. I Norge er det stiftelsen Effekt og nettsiden gieffektivt.no som samler inn og velger «effektive» organisasjoner. Ifølge Evjen har nettsiden siden starten i 2016 samlet inn vel 10 millioner. Mye av dette har gått til de to hovedformålene Gieffektivt anbefaler sine altruister:  Against Malaria Foundation som distribuerer impregnerte myggnett i områder med malaria til 45-65 kr per nett, og Malaria Consortium som distribuerer malariadrepende preparater. I tillegg anbefales GiveDirectly, som driver kontantoverføring til fattige i Kenya og Uganda, Schistosomiasis Control Initiative som bekjemper sneglefeber (en sykdom som dreper 200 000 mennesker i året) og Helen Keller International, som tilsetter vitamin A i mat for å senke barnedødeligheten. Det siste koster bare 50 øre per person pr år.

En av dem som gir til disse er Victoria Tutturen Værnø. Hun er utdannet på industriell økonomi (Indøk) på NTNU og i dag konsulent i automatiseringselskapet AVO

 – Jeg har vært medlem i EA Norge siden 2016, og gitt via stiftelsen siden 2014, sier hun.

Hun oppdaget dem via et foredrag to måneder før masteroppgaven.

– Jeg ble inspirert til å ta «the pledge» om å donere en del av lønnen. Det er hovedsakelig det jeg gjør nå, sier hun.

Regnskog banker klimakvoter

En annen «indøk-er» som gir, effektivt, er Tekna-medlem Jakob Graabak. Graabak er i dag er konsulent i McKinsey. Han ble med i EA på grunn av venner som var engasjert der, men var i utgangspunktet svært skeptisk.

– Det er neppe tilfeldig at folk med Tekna-utdanningene er de som i stor grad engasjerer seg i Effektiv Altruisme, sier Jakob Graabak. Foto: Privat/McKinsey

Victoria Værnø hørte om Effektiv Altruisme på NTNU og nå donerer hun penger til bistand «effektivt». Foto: Avo Consulting

– Jeg hadde en rekke innvendinger. Forestillingen om at de mest effektive frivillige organisasjonene innen et saksområde kunne være opptil mange ganger mer effektive enn mer kjente alternativer, minner om det vi i finans kaller en “free lunch”. Jeg trodde ikke det var mulig. Det finnes ikke noen «free lunch» i finansmarkedene, så hvorfor skulle donasjonsmarkedet være annerledes? Men over tid har jeg faktisk sett mange eksempler på uvanlig gode muligheter til å gjøre verden bedre, sier han.

EAs «Founder's pledge» anbefaler for eksempel dem som er opptatt av å stanse klimaendringer effektivt, å støtte organisasjonene Clean Air Task Force og The Coalition for Rainforest Nations, forklarer Graabak.

– Founder Pledge anslår at en donasjon på rundt én dollar til disse kan kutte ett tonn CO2-utslipp. Til sammenlikning koster EUs klimakvoter 25 euro, altså nesten 30 ganger så mye, forklarer Graabak.

Ingeniører og forskere etterspurt

Effektiv er altså en metode. Hva du vil gi effektivt til - ditt  filantropiske mål - er opp til deg selv. Vanlig rangeringer går på helse, dyrevelferd og klima. I en tidlig fase var EA-bevegelsen kjent for å fokusere på ideen om at man kan gjøre mye godt ved å tjene mye penger, og så donere disse pengene til gode formål, såkalt "earning to give».

– Er det derfor du jobber i McKinsey?

– Nei, forklarer Graabak, det er helt andre ting som motiverte meg til å jobbe for McKinsey.

– «Earning to give» er bare en liten del av det EA-bevegelsen jobber med. De siste årene har vi blant sett et sterkt fokus på verdien av å bygge teknisk kompetanse innen kunstig intelligens, bioteknologi, klimaendringer og andre områder som kan ha stor betydning for hvordan samfunnet utvikler seg fremover, sier Graabak, og dette kan han gjøre som konsulent.

Den tanken gjenspeiles blant annet i karriereanbefalingene til organisasjonen 80 000 Hours. «80 000 timer», hvis navn kommer av timene man jobber i et gjennomsnittlig liv. De rådgir effektive altruister om hva man kan bruke en karriere på for å gjøre verden bedre. Skal man ha en “vanlig” jobb og donere penger, eller jobbe for en ideell organisasjon, eller skal man bli en forsker eller politiker som gjør en forskjell?

– Mange av karriereveiene som anbefales, for eksempel innen biologisk risiko, kunstig intelligens eller informasjonssikkerhet krever tung faglig kompetanse. Dyktige ingeniører og forskere innenfor disse områdene er derfor etterspurt i mange organisasjoner med tilknytning til bevegelsen. Så det er neppe tilfeldig at folk med Tekna-utdanningene er de som i stor grad engasjerer seg i EA. De kan kanskje kjenne seg igjen i dilemmaet om hva godt de kan gjøre for verden, sier han.

Verdensredning på jobb

Selv mener Graabak mye av jobben han gjør i McKinsey passer godt inn i et effektivt altruistisk tankesett.

–I McKinsey får jeg muligheten til å bygge relevant kompetanse raskt gjennom samarbeid med ledende eksperter på områder som betyr mye for meg. For eksempel bidro jeg nylig til å skrive en rapport om "Climate Risk and Response" om hvordan klimaendringene kan påvirke samfunnet vårt innen 2030-2050 dersom vi ikke dekarboniserer og tilpasser oss klimaendringene. Enkelte steder i India, der det bor flere hundre millioner mennesker, kan oppleve dødelige hetebølger allerede i 2030, så det er viktig at vi handler raskt. I McKinsey får jeg også muligheten til å samarbeide tett med ledere innen offentlig, privat og frivillig sektor som ønsker å bli mer bærekraftige og forberede seg på fremtiden.

 Tekna-gründere som gjør en forskjell

En annen som bruker jobben som middel for å «redde verden», er gründeren Gunnar Vartdal. Vartdal er sivilingeniør i biofysikk og medisinsk teknologi fra NTNU, og har vært medlem av EA Norge siden starten. I løpet av studiet utviklet han en app som oppdager gulsott tidlig og var med å starte selskapet Picterus, der Tekna-president Lise Lyngnes Randeberg også er medgründer. Dette sørget for at Vartdal nylig ble utnevnt til ledestjerne under 30 av DN.

– Selv om den teknologien kanskje finnes opp av noen før eller senere, så vil man med å utvikle den heller før enn senere, være med på å spare mange liv, sier Vartdal, som anslår at tidlig diagnose av gulsott vil kunne redde 100 000 liv i året.

Kritikk for kalkulatoren

I den grad organisasjonen har møtt motbør, har det blant annet vært fra venstresiden i politikken, som mener bevegelsen «hopper over» politiske løsninger og legger ansvaret i for stor grad på individer, mens andre, blant annet konservative Civita, har kalt dem utopiske. Innen bistandsdebatt har det vært innvendt at effektive givere «kalkulerer for mye».

– Dette er de små forskjellers narsissisme, et fenomen der man blåser opp forskjellene til dem man i det store bildet er mest enig med. Vi deler verdigrunnlaget og ambisjon med det meste av bistandsbransjen og andre som prøver å gjøre verden til et bedre sted, svarer Evjen på dette.

Hun mener det er blir litt glemt at «hver gang man gjør noe godt utelukker man alle de andre tingene man alternativt hadde gjort.

– Vi vektlegger empiri og kritisk tenkning. Vi må ta utgangspunkt i hvordan verden er, hva vi vet om den og basert på dette gjøre de handlingene vi tror har høyest forventningsverdi for å gjøre verden bedre, svarer Evjen, for å oppsummere hennes svar på innvendinger fra høyre, venstre og i bistanden.

Unngå dommedags-scenarier

EA foreslår nå at Norge bør sette ned et fremtidsråd, a la Bioteknologirådet, og at alle lovforslag må inkludere en konsekvensutredning av hvordan lovene vil påvirke framtidige generasjoner.

For to år siden hadde Effektiv Altruisme Norge besøk av den britiske forskeren Hadyn Belfield ved Senteret for studiet av eksistensielle trusler ved universitet i Cambridge, som også er med i bevegelsen. Han var opptatt av Dommedagsklokken, som nobelprisvinnerne og atomforskerne nylig fremskyndet til å være 100 sekunder før midnatt. 

– Å redde verden i bokstavelig forstand, betyr også å unngå dommedags-scenarier, både «100 prosenter» som komet-nedslag eller biologisk angrep fra av en kunstig intelligens, «90 prosenter» som en stor atomkrig eller «10-30 prosenter», som en alvorlig pandemi, sa han til Teknas journalist den gangen. Han ga også Norge ros for byggingen av «Dommedagshvelvet» for verdens såkorn på Svalbard og landets store bidrag til CEPI-instiuttet, som utvikler vaksiner.  Likevel håpet han Norge og nordmenn, med god inntekt og evne til å tenke fremover, vil gjøre mer.

Evjen er enig;

– Jeg vil gjerne utfordre Tekna-medlemmer til å tenke mer på hvordan de kan bruke karrieren sin på å gjøre verden bedre. Det finnes mange muligheter for å ha en «impact», og karrieren er en av de beste måtene du kan få til det på, sier Evjen.