Etter 100 år er det slutt - Norge er snart ferdig med kull

I 100 år har innbyggerne i Longyearbyen fått energien sin fra kullgruvene på Svalbard, men når Norges siste kullgruve nå stenges, vil byen måtte se etter andre steder å få kraften fra.

Det meste av kullet fra Gruve 7 går i dag til Longyearbyen, mens noe sendes med båt til Tyskland. Fra høsten vil Tyskland få alt av kullet - til det er tomt i 2025.

– Vi har lenge sett at kulldriften går mot en ende. Det handler om det store bildet - verden trenger å gå over til grønn energi, og kullmarkedet vil forsvinne. Å fortsette å drive med kull på Svalbard fremover, ville krevd alt for store investeringer. Det forteller Rigmor Abel, som er konstituert administrerende direktør i Store Norske.

Så hvor skal innbyggerne i Longyearbyen få strøm og varme fra?

Fra høsten byttes kullet ut med diesel, men det vil kun være en midlertidlig løsning, for Svalbard skal bli grønt.

Store Norske drømmer om at Svalbard skal bli stedet man ser til for de beste fornybare energiløsningene i hele Arktis.

– Det er mørkt, kaldt og trangt, men jeg trives.

Les også: Hun bor og lever på Svalbard

– Vil ikke miste jobben

I gruven møter vi en gruvearbeider som ikke har gitt opp håpet om videre kulldrift.
Simen Lensnes jobber som teamleder for elektro i gruva.

– Hvordan er det å jobbe inni gruva?

– Jeg trives veldig godt, men det er jo en veldig spesiell arbeidsplass. Det er mørkt, kaldt og trangt. Det passer absolutt ikke for folk med klaustrofobi. Høyden i gruven er rett over meteren, så vi må krabbe bortover på huk eller på knærne med henda bak på ryggen. Du får vondt i ryggen de første to ukene, så blir det bedre.

– Du blir møkkete i ansiktet, men jeg er ikke redd for pusten. Jeg synes støvmaska fungerer godt, møkkete blir man uansett. Etter at man har dusjet, blir all skitten liggende rundt øynene som en maskara. Det blir liggende i huden noen dager.

Han har nå jobbet i gruva i tre år.

– Jeg ville jobbe her siden jeg synes det er en spennende arbeidsplass, som snart blir borte. Så jeg vil oppleve det, og være en del av historien her.

– Hva gjør du spesifikt i gruva?

– Det er alt fra å reparere maskiner og infrastruktur, til å fikse sensorer, moder, vifter og lys - alt som går på strøm. Noen dager er jeg inne i kun en time, mens andre dager kan jeg være 11 timer inne i gruva. 

– Du skal være med helt til gruva stenger?

– Ja, planen er å være med til siste slutt. 

– Hva skjer etter det for din del?

– Da er det tilbake til fastlandet og finne seg en jobb der, for da er det i alle fall ikke noen vits å være her oppe lenger. 

– Jeg tenker at alt har sin tid, men det er synd det legges ned. Jeg skulle gjerne holdt på en del år til.

– Hvordan er stemningen her, nå som dere har fått en sluttdato?

– Det er et veldig sårt tema for mange. Alle vet at de mister jobben, så det er mye usikkerhet. Hva skal vi finne på fremover?

– Vi prøver å ikke snakke så mye om det, siden vi vet det lager dårlig stemning. Men vi vet at det kommer, så det er jo noen som slutter på grunn av det. Får man et bra tilbud et annet sted, så stikker folk. Det er ikke noe liv laga etter 2025.

– Det er synd, det er mye historie og rundt 50 arbeidsplasser som blir borte.

– Nå skal Store Norske satse på annen type energi fremover. Er dette noe du kunne tenkt deg å jobbe med?

– Ja hvis jeg kunne blitt med på det eventyret der, så er det aktuelt det. Hvis de får det til så er det mange arbeidsplasser som trengs.

– Jeg håper det blir en kullgruve til her, eller at vi får forlenga her utover 2025, sier han.

RYDDER GRUVA: Morten H. Johansen hadde ansvaret for å rydde Svea-gruva, og nå skal han snart begynne oppryddingsarbeidet på Gruve 7. Foto: Sondre Tallaksrud.

Vil satse på vind, sol og geotermisk varme

Store Norske har store planer for videre drift på Svalbard, selv om kullets tid nå snart er forbi. 

Guttorm Nygård, som er leder for Energi i Store Norske, forteller at samfunnet er klare for denne overgangen nå.

– For noen år siden var dette et mer utpreget gruvesamfunn. Da var nok holdningen annerledes, men så har det jo skjedd mye i samfunnet og i verden.  Det er en betydelig dreining  til at Svalbard må være en del av den grønne omstillingen.

– For næringslivet er det veldig bra at vi får et mer bærekraftig energisystem, da det svekker deres konkurransekraft at det er såpass stort fotavtrykk knyttet til kullaktiviteten. Unge folk er også mer bevisste og tar aktive valg med tanke på klimaet, så jeg tror dette vil sørge for at vi får gode studenter til å flytte hit. Det er bra for universitetssenteret UNIS.

Han håper det ender på en løsning hvor byen benytter seg av lokalproduserte energikilder i størst mulig grad. Og da er det en kombinasjon av sol, vind og geotermisk energi fra dype jordbrønner som kan være løsningen.

– For næringslivet er det veldig bra at vi får et mer bærekraftig energisystem.

– Vi har bra med sol på sommeren, og vi har mye vind på vintertid, så det passer godt sammen. Vi har store arealer, men så er vi også begrenset av at man ikke skal lage så mange avtrykk i naturen på Svalbard.

– Vi kommer også til å sette opp solceller på flere av takene i byen. Svalbardbutikken har det allerede, og folkehøyskolen og Kongsberg Satellite Services (KSAT) skal få denne energien snart.

– Hvor kan vindmøllene stå?

– Hvis vi får til vindkraft tror jeg at den mest aktuelle lokasjonen blir på fjellet hvor Gruve 7 ligger, innerst i dalen. Der er det minst konflikt med fuglelivet, og infrastrukturen er allerede bygd ut med bilvei og strømnett, så der har man plass til å bygge ut det man trenger.

– Når det gjelder geotermisk varme, tror jeg vi kan lage det inne i selve byen, sier han.

SOLCELLER PÅ TAKENE: Store norske satser hardt på solceller, ved siden av å planlegge to solcelle-parker, vil flere av husene, som folkehøgskolen her få solceller på taket. Foto: Sondre Tallaksrud.

Vil være overførbart til andre arktiske byer

Det er omtrent 1500 isolerte samfunn i Arktis som har mange av de samme utfordringene som Svalbard.

– De fleste har diesel-aggregat i dag, men de har lyst til å gå over på fornybare løsninger. Men de mangler kompetansen, kapasiteten og finansieringen for å gjøre det. Her vil vi hjelpe.

– Longyearbyen kan være en fin testarena for å teste og vise frem hvordan det kan gjøres. Det er en ekstrem-lokasjon. Fungerer det her vil det fungere overalt, samt at det er et kompakt, men komplisert og oversiktelig samfunn som gjør at man kan teste mye forskjellig, sier han.

– Verdens nordligste solcellepark

Rundt åtte mil fra Longyearbyen ligger Isfjord Radio, som brukes som testarenaen for hybride energisystemer. Stasjonen leies ut til de som deler plassen med Telenor, som har kommunikasjons- og navigasjonsanlegg for en rekke kunder der, og til Basecamp, som driver stedet som et ekspedisjonshotell i særklasse.

Her har de kanskje funnet svaret på hvordan Arktis vil se ut energimessig.

– Der står det tre dieselgeneratorer som tidligere brukte 190 00 liter diesel i året. Første fase var at vi i 2021 fikk etablert en større batteribank med 400 timers kapasitet, pluss et  termisk lager for sentralvarmeanlegget i form av varmtvannstanker på til sammen 12 000 kubikk.

– Da har vi kuttet 70 prosent av det opprinnelige forbruket.

– Nå har vi et system der hvor dieselaggregatene går i hybrid med batteriene. Så istedenfor at aggregatene fluktuerer i forhold til forbruket, så kjører de kun på den optimale lasten med tanke på dieselforbruk. Den sender strøm og varme ut i systemet, deretter lagres strøm og varme som ikke forbrukes.

Når batteriet er fullt, så stoppes aggregatet, så brukes det av batteribankene.

– Vi sparer 10-15 prosent diesel på dette. Stasjonen er ubemannet og har veldig lite forbruk i mørketiden, men tidligere måtte aggregatene stå på full guffe likevel, slik at de ikke skulle "sotes ned". Men med dette nye systemet kan vi ta ned forbruket på et minimum i mørketiden, rundt 25 prosent.

Nå begynner neste fase. Sola skal sammen med batteriene og det termiske lageret få ned dieselforbruket ytterligere.

Det er en tråkkemaskin som skal frakte panelene 110 kilometer, og den går i rundt 15 km/t. Det er spesielt en bakke som er vanskelig, hvor det tidligere har gått en snøscooter tapt i sjøen på nedsiden av bakken.

– I morges gikk første av åtte lass, for å bygge en solcellepark og solceller på bygget. Dette blir verdens nordligste solcellepark. 200 kilowatt peak bakkemontert sol, 100 kilowatt på tak.

– Det skal stå ferdig i løpet av juni. Det vil kutte dieselforbruket med ytterligere 30 prosent. Da har vi kuttet 70 prosent av det opprinnelige forbruket.

– Den konvensjonelle designen på solceller fungerer ikke, da det fort blir pakket av snøfonner av vinden som ligger der til våren. Derfor har vi funnet ut at vi må løfte anlegget høyere og ha mer avstand mellom rekkene. Mai og juni spesielt er gode solmåneder, og vi får god effekt av snørefleksjon, sier han.

– Skal bruke 200 millioner på husene

Det er ikke bare energien det jobbes med i Longyearbyen. Sveinung Lystrup Thesen, leder for eiendom i Store norske, har en stor jobb å gjøre med å oppgradere husene i byen. Store Norske har omtrent 40 prosent av boligmassen, drøyt 500 boliger.

Den eldste boligmassen er fra 50-tallet og det er gjort lite strukturelle utbedringer. Selv om det er et tørt klima, så råtner fundamenteringen som består av trepæler. Fryse- og tineprosessene gjør at de går opp og ned. Og det er erosjon og press på pælene på grunn av det skrånende terrenget. Så det blir sprekker i bygningskroppen som gir et dårlig inneklima.

– Det er veldig analogt slik det er i dag.

– Energiforbruket på eiendom i Longyearbyen skal ned med 30 prosent innen 2030. Det er en ambisiøs plan. Vi ønsker å forbruke mindre i et miljøperspektiv globalt, også ut i fra et økonomisk perspektiv.

– Fjernvarme, som er energien det brukes desidert mest av, blir dyrere fra høsten enn det den er i dag. Kostnaden for diesel kontra kostnaden for kull er mange ganger høyere, sier han.

– Så dette er det mange som er spente på i byen nå om dagen?

– Ja, absolutt. Til nå har boligeierne betalt for oppvarming ut fra hvor mange kvadratmeter boligen er på, men etter omleggingen blir det betalt etter faktisk forbruk. Det har altså ikke vært noen insentiv for å spare energi i husstanden før nå.

– Vi kommer til å bruke minimum 200 millioner kroner på dette prosjektet i et tiårsperspektiv. Noe vil bestå av etter-isolering, skifting av vinduer, mens det for enkelte bygg er riktigst å sanere og bygge nytt. Vi er også i gang med å installere smart styring av energisystemene til boligene. Det er veldig analogt slik det er i dag.

– Mange av husene vil bli mer modernisert. Vi har allerede ansatt flere ingeniører innen bygg og infrastruktur som skal jobbe med dette. Det kan også være aktuelt med flere sivilingeniører fremover. Det er ekstremt dyrt å bygge ting på Svalbard, så vi må planlegge godt og gjøre det smart, sier han.

VIL KUNNE TILBY MANGE SPENNENDE JOBBER: Rigmor Abel tror Svalbard blir en meget attraktiv arbeidsplass fremover, med den store satsingen på grønn energi. Foto: Sondre Tallaksrud.

– Trenger mer arbeidskraft

For å realisere planene vil de trenge mange flinke folk fremover. Store Norske har vært en viktig hjørnesteinsbedrift i Svalbardsamfunnet, og det har de lyst til å fortsette å være, forteller Rigmor Abel, konstituert administrerende direktør i Store Norske.

Hun tror det vil åpne seg mange nye spennende jobber på Svalbard de neste årene.

– Det er vårt oppdrag å lage spennende arbeidsplasser, og det vil komme med de nye energiløsningene. Vi vil produsere og selge grønn energi, vi ser hvor stort behovet er her og i andre samfunn i Arktis.

– Om 10 år håper jeg at Longyearbyen får det meste av energien fra fornybare energikilder, og at byen har blitt en spennende arbeidsplass hvor folk har lyst til å komme og utvikle grønn energi. Det man får til i Arktis kan man bruke mange andre steder i verden.

– Det er vårt oppdrag å lage spennende arbeidsplasser.

Guttorm Nygård mener man vil trenge mange ingeniører spesielt.

– Ja det tror jeg. Noen blir ansatt i selskapet, mens andre blir nok mer prosjektstillinger. Nå er vi en veldig tidlig fase, så det vi ser på nå er forretningsutviklingskompetanse, folk med bred teknologikompetanse på elektrisitet og varme, samt prosjektledere. 

– Etterhvert vil det også bygges driftsavdelinger rundt dette. Det er et bredt spekter, så det er mange fagområder som må dekkes. Vi ser samtidig etter sterke kompetansemiljøer på fastlandet, det er ikke alt det er hensiktsmessig å ha her oppe.

– Vi får se hvordan prosessene ender. Vi vil uansett ha bruk for høy kompetanse på Svalbard og  jeg tror dette vil være en veldig attraktiv arbeidsplass fremover.

– Vil dette gjøre at byen blir større?

– Det er politisk bestemt at Longyearbyen ikke skal vokse, vi er rundt 2600 personer som bor her, og det kommer ikke til å endre seg med det første. Det handler blant annet om kostnadene med å drifte samfunnet vårt, sier han. 

Det er Lokalstyret, Justisdepartementet og Olje- og Energidepartementet som skal bestemme hvordan energiplanen til slutt blir.