Fra FNs miljøforhandlinger til Tekna Naturmangfold

Da Tekna  etablerte fagnettverket Tekna Naturmangfold, var ikke Trine Hay Setsaas (41) i Norsk Institutt for naturforskning (NINA) vond å be om å sitte i styret.

Dette er et område hun brenner for, og i tillegg har stor nasjonal og internasjonal erfaring i å jobbe med. At vi også er i starten av FNs tiår for naturrestaurering, ser Hay Setsaas på som et godt utgangspunkt for å fremme biologisk mangfold-saken.

–  Det koster oss 10 prosent av verdensøkonomien hvert år å ødelegge natur, men restaurerer og reparerer vi den, får vi igjen 10 ganger investeringen, viser analyser gjort av IPBES, som er FNs naturpanel, sier Hay Setsaas. Der er hun selv Vest-Europas representant i en arbeidsgruppe som arbeider med å gjøre løsninger og muligheter forstått og tilgjengelig for politikere og forvaltning verden over.

Ingen bremsekloss

NINA-rådgiveren, som også er Tekna-medlem,  synes det er kjempebra at Tekna har tatt steget og etablert den nye faggruppen.

–  Med 87000 medlemmer på mange ulike samfunnsområder har Tekna et enormt potensial til å fremme biomangfoldspørsmålet. Jeg håper og tror at biologisk mangfold skal få økt anerkjennelse og bli integrert i Teknas arbeid på tvers av fagretninger.

–  Biomangfold er et støttesystem som vi alle sitter på og er avhengige av for å eksistere. Ivaretakelse av dette støttesystemet er noe vi gjør for fellesskapet. Det har ikke noen kortsiktig økonomisk vinning. Det har en langsiktig verdi som ikke kan måles.

Trine Hay Setsaas mener at vi må få inn en tankegang om at biomangfold ikke er en bremsekloss mot utviklinga, men en del av utviklinga for en robust økonomi i framtida. Forståelsen av dette kan Tekna med alle sine kunnskapsrike medlemmer bidra til å skape, tror hun.

FN-arbeid i Nairobi

Før hun kom til NINA jobbet Hay Setsaas, som selv er utdannet biolog, med FN-forhandlinger. Hun jobbet i den norske forhandlingsdelegasjonen til flere FN-konvensjoner samt FNs naturpanel. Der fulgte hun store politiske og globale prosesser for hvordan myndigheter kan oppnå fremgang på agendaen om biologisk mangfold.

Trine Hay Setsaas er utdannet biolog fra NTNU.

Selv om det er langt mellom de oppløftende historiene, er Trine Hay Setsaas optimistisk på at vi kan få til mye mer for naturen.

– Det var tre veldig spennende år, da jeg satt som Norges representant til FNs miljøprogram UNEP i Nairobi i Kenya. Der ble jeg vitne til hvordan Norge, som et lite land kan «pushe» global agenda på miljøområdet. Spesielt på området marin plast, fikk vi virkelig i gang et viktig arbeid. Vidar Helgesen, som daværende miljøminister, var med å dytte det framover. Over hele verden har det siden blitt satt på politisk dagsorden. Slike globale prosesser er veldig spennende, og jeg har lært enormt mye som jeg har kunnet ta med meg hjem til jobben i NINA.

Må inn i forskningsprogram

Trine Hay Setsaas forteller at rollen i NINA først og fremst handler om å fremme kunnskap om natur og viktigheten av den i de respektive samfunnssektorene.

­– Den ene viktige oppgaven min er å få biomangfold høyere opp på den politiske agendaen i Norge, slik at den ikke ses på som en hemsko, men som en ressurs for framtida. 

– Det andre er å jobbe for hvordan vi med norsk kunnskap og kompetanse kan få biomangfold mer integrert i andre sektorer. Dette handler også om hvordan vi kan ta med kunnskapen ut internasjonalt, og ta med kunnskap og nyvinninger hjem igjen.

Trine Hay Setsaas forteller at hun blant annet jobber aktivt overfor Norges forskningsråd for å se på hvordan biomangfold kan integreres i forskningsprogram på flere ulike områder som en sentral komponent.

– Gjør vi dette, kan vi skape nyvinninger og innovasjon, som også ivaretar biomangfold og som kan være premissleverandør for ny politikkutvikling, tror hun.

Arealpolitikk ødelegger

Ifølge FNs naturpanels (IPBES) siste rapport er cirka 75 prosent av verdens landarealer betydelig endret av menneskelig aktivitet og 86 prosent av våtmarksområder tapt. Dessuten er 20 prosent av alle verdens arter truet av utryddelse.

– Det er høye tall, og veldig alvorlig. Restaurering av natur er nødvendig for å bevare biodiversitet, matforsyning og rent vann, i tillegg er det et viktig virkemiddel for å løse klimakrisen.

–  I Norge har vi inntrykk av at vi har så mye natur, men i realiteten har vi bare noe sånt som 11-12 prosent villmark igjen.

Som kick-off for FN-tiåret, arrangerte NINA og Miljødirektoratet sammen en stor konferanse om naturrestaurering i januar. Den samlet eksperter fra inn- og utland.

– Det var viktig at vi fikk på plass konferansen, selv om den måtte arrangeres digitalt. Vi har et enormt stort arbeid framfor oss når det gjelder restaurering. FNs tiår for restaurering er globalt sett veldig viktig, og vi kan bruke tiåret i vår argumentasjon for restaurering generelt sett, sier Hay Setsaas.

Som trussel for natur opplyser hun at det I Norge i dag er arealpolitikk som er mest ødeleggende, og hvor klimaendringer utgjør en stadig økende trussel.

Må regulere med lover

– Hvordan kan vi både bevare natur og samtidig tilfredsstille for eksempel et økende energibehov?

– Det er klart at vi skal ha energiutbygging, for vi er et samfunn som vokser og har økende behov. I andre deler av verden er det ikke minst mange som har et større behov for utvikling enn det vi har. Men blir biomangfold en sentral del av denne utviklingen, og økonomiens vekst ikke løper løpsk, da tror jeg det er mulig å få til begge deler.

Ifølge Hay Setsaas må vi få til at biomangfold ivaretas som en sentral del i all utbygging, arealutbygging, energiutbygging – hva det måtte være.

Hun bruker Forurensningsloven som et godt eksempel på at utvikling av lover og regler er veien å gå.

–  Da den kom, var ikke industrien så glad for det, men nå er det helt åpenbart for alle at Forurensningsloven er et gode for hele samfunnet. På samme måte, tror jeg vi må få en utvikling av det regelverket som går på biomangfold. Slik at det blir et anerkjent regelverk for biomangfold som ivaretagelse av fellesgoder. Vi kan ikke tenke kortsiktig gevinst til selskaper, men langsiktig gevinst for hele samfunnet.

– Er du optimist eller pessimist på naturens vegne?

– Jeg må jo være optimist, men jo mer kunnskap du får, jo mer blir du klar over at det er langt mellom de gode historiene. Det er ikke noen tvil om hvilken vei det går. Så realistisk er jeg, men det nytter ikke å være pessimist og gi opp.

– Jeg er optimistisk på at man kan få til mye mer for naturen, sier Trine Hay Setsaas.