Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Lise Lyngsnes Randeberg

– Mange tar rettighetene som permisjon, pensjon og sykelønn for gitt, men det er en kontinuerlig jobb å sikre at sikkerhetsnettet vårt er godt nok, sier president i Tekna Lise Lyngsnes Randeberg.

– Fortsatt mye å kjempe for

Etter å ha ligget og vaket rundt 49 prosent de siste 15 årene, bikket den norske organisasjonsgraden så vidt 50 prosent i fjor. Tekna vokste med hele 6,9 prosent i koronaåret. Som ung akademiker trengte president i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg selv noen som kjempet for hennes rettigheter. – Arbeidslivet går ikke på skinner, og det er fortsatt mye å kjempe for, sier hun.

Nesten 1,3 millioner nordmenn var fagorganisert ved inngangen til 2020. Det skrev Fafo-forsker Kristine Nergaard i en artikkelen Antall fagorganiserte og organisasjonsgrad i Norge,  i Arbeidslivet.no i november i fjor.

Tallene fra Fafo viser at andelen bikket så vidt over 50 prosent på slutten av 2019 etter å ha ligget og vaket rundt 49 prosent siden 2006.

Grafen viser den historiske utviklingen i den totale organisasjonsgraden (sort strek) og fordelingen mellom de ulike hovedsammenslutningene. Brudd i tidsserien i år 2000. Kilde: FaFo/Arbeidslivet.no

Ifølge analyser fra OECD er det landene i Norden som har høyest organisasjonsgrad. I Danmark ligger den for eksempel på 67 prosent. Den viktigste årsaken til det høye tallet, antas å være at arbeidsledighetstrygden er knyttet til medlemskap i en fagforeningsdrevet a-kasse i Island, Finland, Sverige, Danmark og Belgia. Andre europeiske land uten denne ordningen har mye lavere andel organiserte. I store land som Frankrike, Spania og Tyskland ligger andelen organiserte så lavt som henholdsvis 9, 14 og 17 prosent. 

Akademikerne styrket sin posisjon

Ifølge Kristine Nergaard har fordelingen mellom hovedorganisasjonene Norge i forskjøvet seg noe de siste 15 årene. Hun skriver at LO og YS har tapt andeler, mens Akademikerne og Unio har styrket sin posisjon. Med 38 prosent av medlemsmassen, er Tekna den største fagforeningen i Akademikerne.

Tall fra SSB viser at Tekna gjennom flere år har hatt sterk medlemsvekst. Veksten i yrkesaktive medlemmer var 6,9 prosent i 2020. Ved nyttår hadde Tekna 86 868 medlemmer, og av disse var 69 000 yrkesaktive. Også i koronaåret har altså rekordmange høyt utdannede teknologer og realister valgt å organisere seg i Tekna

Hvorfor er det så viktig å styrke organisasjonsgraden, president i Tekna, Lise Lyngnes Randeberg?

–  Et organisert arbeidsliv gir mer samarbeid og færre konflikter, og gjør oss bedre rustet for omstilling. En etablert relasjon og klare roller skaper tillit og fleksibilitet. Lokalt i virksomhetene blir de tillitsvalgte involvert, og dermed får de ansatte større innflytelse, medvirkning og en helt annen mulighet til å påvirke sin egen arbeidshverdag. På sentralt hold er et organisert arbeidsliv en av bærebjelkene i samarbeidet med myndighetene.

Lise Lyngsnes Randeberg er veldig glad for at flere høyt utdannende velger å organisere seg. Hun mener likevel at organisasjonsgraden er under press.

Sykelønnsordningen utfordres

– Vi må aldri slutte å minne om at mange velferdsgoder er fremforhandlet av fagbevegelsen. Mange tar rettighetene sine for gitt. Permisjonsrettigheter, pensjon og ikke minst sykelønn er viktige eksempler. Nå i det siste har vi igjen sett at sykelønnsordningen utfordres. Det er en kontinuerlig jobb å sikre at sikkerhetsnettet vårt er godt nok.

Hun mener flere burde organisere seg fordi ansatte står sterkere sammen enn alene, og som medlem i en fagforening har du noen i ryggen når situasjonen blir krevende.

– En fagforening kan hjelpe deg i alt fra lønnsforhandlinger til nedbemanninger, og er din stemme mot ledelsen i virksomheten du jobber i. Tekna jobber i tillegg med politiske saker som er viktige for medlemmene og tilbyr en sosial arena og spennende faglige nettverk. 

Trengte selv noen som ung akademiker

– Selv meldte jeg meg inn som student for å få billig forsikring, og det tok noen år før jeg skjønte hvor viktig det var å være organisert. Som ung midlertidig ansatt i akademia ble det klart for meg at jeg trengte noen som kunne kjempe for mine rettigheter opp mot myndighetene, og det gjorde Tekna virkelig den gangen! Da jeg ble lokal tillitsvalgt fikk jeg enda mer innsikt i hvor viktige fagforeningene er for å få til gode og rettferdige ordninger for de ansatte, og jeg var med på å løse opp i konflikter og forhandle lønn.

– Fagforeningene gjør utrolig mange oppgaver som kan være ganske usynlige for mange av medlemmene, men som er enormt viktige for at systemet skal fungere. Jeg ble i alle fall veldig stolt av å være en del av noe som var større enn meg selv.

En tydelig stemme i politisk arbeid

Korona-kommisjonen har fremhevet trepartssamarbeidet som en av de store styrkene under håndteringen av pandemien. Hvorfor er dette samarbeidet ekstra viktig når store kriser som en pandemi rammer?

–  Trepartssamarbeidet er viktig fordi det gjør oss omstillingsdyktige og bidrar til at det er mulig å ta viktige og store beslutninger sammen på en rask og effektiv måte. God dialog mellom partene i trepartssamarbeidet har vært helt avgjørende for å skape tillit til myndighetene og hvordan de har håndtert situasjonen. Partene i arbeidslivet er komplementære på mange områder, og bidrar med ulike perspektiver som gjør løsningene bedre tilpasset situasjonen man står oppe i.

– Raske endringer i arbeidslivet som hjemmekontor, økt digitalisering og permitteringer, har synliggjort verdien av det å være fagorganisert. Både ved å ha et større fellesskap i ryggen, men også gjennom å være en viktig og tydelig part i utviklingen av ny politikk. Fagforeningene er en viktig stemme i det politiske arbeidet.

Fortsatt mye å kjempe for

– Stadig flere velger å ta en mastergrad, og noen kaller akademikerne den nye «arbeiderklassen». Har høyt utdannende Tekna-medlemmer fortsatt noe å kjempe for?

– Arbeidslivet går ikke på skinner av seg selv. Vi må hele tiden være der og passe på og justere. Det dukker hele tiden opp nye utfordringer som må håndteres og finnes løsninger på. Vi trenger blant annet rettferdige velferdsordninger som er tilpasset et arbeidsliv i endring og som gir avkastning for å jobbe, også for høyt utdannede, og vi trenger definitivt å få på plass bedre ordninger for etter- og videreutdanning for våre grupper. Der er et par eksempler, det finnes mange flere. Det er nok å ta tak i!