– Finnes det ett høl i Schengen hjelper det ikke hvor mye vi sjekker her i Norge

Ett sted kjørte vi i to og en halv time i strekk med snittfart på 180 kilometer i timen. Da går det unna.

Det hender seg at Tekna-medlem «Edgar» blir sendt med politieskorte gjennom landene han besøker. Tempoet er ikke så verst til fots heller. En tirsdag i februar ruller han en sort trillekoffert over blanke fliser på Oslo Lufthavn, hakk i hæl med et par spisse brune skinnsko.

– Nå er de upussa, da.

Han tok kleskoden nede i Europa tidlig. Joggesko var greit på kontoret her hjemme, men i møter med EU-topper og internasjonale fagfolk var det penere tøy som gjaldt. Slipsløst, riktignok, men:

– Du skjønner fort at du må ha mer enn én dress.

Med en Master i datavitenskap i bagasjen er Edgar ansatt i Politiets IT-enhet. Jobbhverdagen et sted mellom det tekniske, juridiske og diplomatiske. Han kan av sikkerhetsmessige årsaker ikke oppgi navn eller stilling, men får gi et lite innblikk i noe av arbeidet han gjør.

Gardermoen er ett av stedene Edgar har satt sitt preg på. Selv hadde han over 100 reisedøgn i året på det meste.

Det strekker seg fra å rådgi utviklingen av politiets datasystemer til å forhandle lover og tekniske løsninger for grensepasseringer i Schengen-samarbeidet. I tillegg evaluerer han i blant andre lands grensekontroll og politisamarbeid.

Fellesnevneren i arbeidet er løsninger som gjør at rettsvesen og grensekontroll fungerer.

– Følger felles standard

I dag er målet Strasbourg og et møte om en ny versjon av SIS (Schengen Information System). Det er et av systemene som plukker opp alt fra potensielle overgripere på vei mot Thailand til vaneforbrytere på vei inn i Norge. Noen for avhør eller arrestasjon, andre for å bli fulgt med på uten at de nødvendigvis merker det selv.

Nå skal systemet utvides med en rekke nye funksjoner. Disse skal gjøre alt fra å hindre at sårbare personer tas med ut av Schengen mot sin vilje til å gi bedre kontroll på personer som har avslag på opphold

 – Og så skal vi bruke ny teknologi for å redusere svakheter.

I dette arbeidet er Edgar med en av representantene som ivaretar norske perspektiver og behov, gjennom alt fra detaljpirk rundt tekniske løsninger til konkrete endringsforslag i EU-lovtekster.

– Alle land har forskjellig struktur og måte å jobbe på, men det er viktig at vi følger en felles standard.

Schengen-samarbeidet bygger på gjensidig tillit mellom land. Det krever jevnlige kontroller. Derfor reiser Edgar i blant på stikkprøveturné i ulike Schengen-land. Det blir fjortentimersdager, all den tid tidsskjemaet er tett – derav politieskorten.

– Vi rekker ikke alt om vi må stå i kø. Det holder ikke å bare være i Bayern eller Paris – vi må besøke flere delstater og byer i løpet av én uke.

Som kontrollør i Schengen-samarbeidet passer Edgar på at alle følger samme standard for grensekontroll.

Der svinger han gjerne innom bua til tilfeldige passkontrollører for å be dem søke opp kjenninger i SIS. Takler systemene rare bokstaver som Æ, Ø og Å? Uteblir treffene? Vet passkontrolløren hva hen skal gjøre når om treffet komme? Svarene kan avdekke svakheter i opplæring eller systemer i et land.

 – Vi er avhengige av at andre land har like god grensekontroll som oss, sier Edgar.

– Finnes det ett høl i Schengen hjelper det ikke hvor mye vi sjekker her i Norge – du kommer deg til Oslo eller Bergen likevel.

40 000 timer arbeid

Det blir noen grensepasseringer på ham også. Før kunne Edgar ha hundre reisedøgn i løpet av et år, kofferten sto alltid ferdigpakket, og han har sittet på hoteller mens bursdagsfeiringer har foregått langt unna ham. Nå foregår flere av møtene digitalt, men forhandlinger og diskusjoner er fortsatt best ansikt til ansikt.

– Noen reaksjoner kommer ikke så godt fram på video, sier han.

– Og så er det den uformelle praten i pausene og på kveldene. Jeg pleier å sammenligne det med Farmen, hvor det handler om å bygge en allianse og et flertall.

Når en av de nye lovene er ferdigstilt går startskuddet for IT-utviklerne i Politiet, med beskjed om at «denne skal implementeres om tre år». Som høres ut som god tid, men:

 – De har minimum 40 000 timer arbeid foran seg.

– Ikke så mange som ser det

Å balansere datasystemer og EU-byråkrati er komplekst og krevende, men for Edgar er det tilfredsstillende å føle at han utgjør en reell forskjell.

Noen merker sluttresultatene i form av enklere ferieturer der de passerer kjapt gjennom den automatiske passkontrollen på Gardermoen. For andre kan samme system gi rødmerking og en tur på avhørsrommet. Og for enkelte sårbare barn og voksne kan slike systemer utgjøre forskjellen mellom et fritt liv eller å reise ut til tvangsekteskap, menneskehandel, kjønnslemlesting, og terrorrekruttering.

 – Jeg gjør livet vanskeligere for kriminelle, sier Edgar.

 – Og jeg får være med på å sikre Europa.

Mye av jobben er hemmelig, den typen ting som bare kan snakkes om i veldig generelle vendinger. Likevel, Edgar vet med seg selv de gangene han virkelig utretter noe som gjør en forskjell.

– Det er ikke så mange som ser det, men nå har du faktisk bidratt til å komme et steg nærmere et tryggere samfunn, sier han.

– Det er det som er lidenskapen. Når du føler at du gjør nytte i samfunnet i stedet for å bare tjene penger for et selskap.