– Fem ting utviklere bekymrer seg for

En utvikler, er en person som designer, skriver, tester, og vedlikeholder programvare ved hjelp av programmeringsspråk.

En jobb som har blitt viktigere de siste årene, da vi stadig blir mer digitale. Men hvordan ser fremtiden til dette yrket ut?

– Mange selskaper har for mange ansatte etter korona.

– Trender i USA blir ofte en realitet i Norge ikke lenge senere.

Det forteller lederen for fagnettverket for utviklere i Tekna, Noah Hall. Han jobber selv som programvareutvikler hos Schibsted, og mener det er fem ulike ting som utviklere generelt er bekymret for i tiden som kommer.

1. Krav til utdanningsnivå

Han forteller at en økende andel av programmeringsjobber nå krever høyere utdanning

– Bachelorgrad holder ikke lengre, mens man før kunne få jobb uten utdannelse, er man ganske sjanseløs i 2024 om man ikke tar en master innenfor programmering.

Hall forteller at dette gjør at mange nå sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet. 

– Jeg vil tro at relevante deltidsjobber og prosjekter mens man studerer blir viktigere.

– Mange selskaper har for mange ansatte etter korona, og vi ser både fra amerikanske kollegaer og her i Norge at det har blitt verre for de som ikke har master-utdanning å få seg jobb, sier Hall.

– Jeg vil legge vekt på at de fleste programmeringsferdigheter kan læres på egenhånd, så utdanningskravet samsvarer faktisk ikke med arbeidet som kreves. Mye av en datavitenskapelig grad er ikke direkte relatert til arbeidsoppgavene. Og utviklere som er i stand til å lære gjennom hele karrieren, er ofte de beste.

Her er det også stor forskjell i lønn, som undersøkelsen til nettavisen Kode24 viser.

Jørgen Jacobsen, som er leder og utvikler i denne nettavisen mener på sin side situasjonen ikke er så mørk for de uten master.

– Jeg synes ikke jeg ser så mye tendenser til at folk må ha mastergrad. Mulig det varierer litt med utviklerfaget. Det jeg derimot ser en tendens til er at de fleste vil ha seniorer. Altså folk som har arbeidserfaring. Det er det som gjør det vanskelig for juniorer om dagen, når alle bedrifter vil ha folk som allerede har erfaring. Hvordan kan juniorer gjøre noe med det?

– Jeg vil tro at relevante deltidsjobber og prosjekter mens man studerer blir viktigere. Jeg tror det kan bli like viktig som å fullføre en mastergrad. Hilsen en som har fullført en mastergrad.

MAN MÅ IKKE HA MASTER: Jørgen Jacobsen mener man fortsatt kan klare seg som utvikler uten å ha mastergrad. Foto: Kode24.

Les også: – De bråkete fra skolen som banket opp folk jobber ikke her.

2. Kunstig intelligens, venn eller fiende?

Kunstig intelligens som Chatgpt har til nå gjort jobben som utvikler enklere, i den grad man kan få generert koder som stort sett fungerer, forteller Noah Hall.

– Dette er et verktøy som kommer til å bli bedre og bedre den neste tiden, på godt og vondt.

Han forteller at programmere vil bli enda mer effektive i arbeidet sitt, men en person uten programmeringserfaring kan etter hvert også gjøre en stor del av denne jobben, hvis personen er god til å bruke kunstig intelligens.

– Men det er likevel ikke slik at utviklere skal være redd for at jobben blir overflødig med det første, det er fortsatt mange deler av arbeidet man trenger en god programmerer til å utføre, sier han.

Jørgen Jacobsen er enig, han synes det er rart det er få jobber i Norge hvor utviklere jobber hovedsakelig rettet mot KI.

– En ting som kanskje ikke diskuteres er at vi har lesere som stiller seg undrende til hvorfor det ikke finnes like mange KI-relaterte jobbutlysninger som i USA. I Norge ser man nesten ingen spesifikke KI-utviklerstillinger. Vi har ikke kommet helt i gang tror jeg, så om du som utvikler har erfaring med KI-utvikling, enten om det er med å bygge tjenester via ChatGPT, eller mer avanserte ting som kjennskap til Tensorflow, og hvordan man setter opp egne LLM-er tror jeg det kan være nyttig, sier han.

3. Etisk bruk av KI

Utviklere jobber mye med utviklingen av kunstig intelligens, og Hall forteller at mange utviklere er bekymret for hvordan teknologien vil bli brukt.

– I de verste tilfellene kan det bli brukt i kriger, med KI-styrte droner for eksempel, sier han.

Det kan også bli brukt til spredning av desinformasjon og propaganda, overvåking og krenkelse av personvern, samt generelt manglende transparens og ansvarlighet.

– I tillegg er det mulighetene for diskriminering og fordommer i KI-systemer. KI-modeller kan trenes på data som inneholder skjeve stereotyper og fordommer, for eksempel knyttet til kjønn, rase eller nasjonalitet, sier Hall.

Jacobsen er usikker på om dette nødvendigvis blir en jobb for utviklere.

– Her kommer EU til å komme inn og regulere og styre. Når det er sagt, så tror jeg det kommer til å bli mye mer fokus på å bygge egne KI-modeller som man har full kontroll på i Norge. Spesielt om man skal bygge ting til utdanning eller samfunnsnyttige prosjekter, sier han.

4. Utviklere bidrar til miljøbelastning på flere måter

Det er ikke bare fabrikker, biler og fly som bidrar til global oppvarming, datakraft kan også være en kilde til utslipp.

– Utviklere som jobber med kryptovalutaer bidrar til enormt energiforbruk og CO2-utslipp fra utvinningsprosessen, sier Hall.

Dette gjelder også utviklere som lager applikasjoner og tjenester som krever skylagring og databehandling i datasentre. Det bidrar til det høye energiforbruket og utslippene fra disse sentrene.

Det samme ser man fra de som jobber med trening av store maskinlæringsmodeller, spillindustrien og mobil-apper for eksempel.

– Også utviklere som skriver ineffektiv kode som krever mer databehandling enn nødvendig, bidrar til unødvendig høyt energiforbruk, sier Hall.

Les også: – Drevne utviklere blir bare bedre av å bruke det

5. Slutten på hjemmekontor?

 Hall forteller at utviklerne i USA i stor grad er på vei tilbake til kontorene, og han tror dette kan skje i større grad i Norge fremover også.

– Dette er en arbeidsgruppe som er godt vante til å jobbe hjemmefra, så det blir tungt å komme tilbake igjen på kontorene.

Han forteller at det viser seg at de jobber like bra hjemmefra på som på kontorene, spesielt for de som har barn er det viktig å bevare fleksibiliteten hjemmekontor gir.

– Det er flere grunner til at jobbene vil ha utviklerne tilbake til kontorene, men en av grunnene kan være at investorer i selskapet også eier kontorbyggene, og derfor taper penger på at de står tomme, sier Hall.

– Jeg vil legge til at teknologi-industrien har vært ganske åpen for hjemmekontor selv før koronapandemien, men det ser ut til å være en overkorreksjon etter korona for å prøve å få folk tilbake på kontoret, sier han.

Jørgen Jacobsen mener utviklere må ta ansvar for å beholde denne goden. Rykende ferske tall fra deres egen undersøkelse viser at over 26 prosent av utviklere jobber på kontoret hver dag i Norge.

– Jeg tror fortsatt det er mange utviklere i Norge som benytter seg av hjemmekontor. Men det er riktig at ting endres der i forhold til rett etter pandemien. Det tror jeg først og fremst har å gjøre med økonomisk nedgang, og ledelser som har behov for å stramme inn på en eller annen måte. Ofte velger de da å fjerne hjemmekontor for å få mer kontroll, slik som Elon Musk gjorde i Twitter.

– Om utviklere ønsker hjemmekontor er det vi som må stå på kravene for å beholde goden, og legge frem forskningen og artiklene som viser at hjemmekontor fungerer, sier Jacobsen.