– Konsekvensene vil kunne bli alvorlige

Klarer Norge å henge seg på kjøret når kvanteteknologien tar enda større fart? 

"Vi snakker kanskje like mye om kvanteteknologi som vi snakker om kunstig intelligens om ett år", skriver digitaliseringsminister Karianne Tung i en tweet.

– Det er viktig at vi ikke ser oss blind på at det ser ut som en stor satsing.

Hvor fort teknologien vil utvikle seg er umulig å vite, men nå øker den norske satsingen med 70 millioner kroner til kvanteforskning i statsbudsjettet.

Elisabet Haugsbø er glad det satses på denne teknologien.

– Denne bevilgningen er et positivt steg, men det er viktig at vi ikke ser oss blind på at det ser ut som en stor satsing. 70 millioner kroner er en start, men når vi sammenligner med andre nordiske land, ser vi at Norge ligger etter.

– Noen mener det allerede er for sent

Kvantedatamaskiner kan være løsningen på mye, men de kan også bli en gigantisk sikkerhetstrussel. 

– Danmark har investert én milliard danske kroner i sin kvantestrategi, og Finland har nylig bevilget 13 millioner euro til sitt nasjonale kvanteprosjekt. Skal Norge konkurrere på lik linje med disse landene, må vi øke investeringene betraktelig for å bygge den nødvendige kompetansen og forskningsinfrastrukturen her hjemme, sier hun.

Kunnskapsdepartementet forteller Tekna Magasinet om hvorfor det ble satt av denne summen:

– I neste års statsbudsjett foreslår regjeringen å styrke forskningen på kvanteteknologi gjennom Forskningsrådet, slik at den årlige bevilgningen blir 70 millioner kroner høyere enn dagens innsats. Av dette skal 30 millioner kroner komme over Kunnskapsdepartementets budsjett og 40 millioner kroner over Forsvarsdepartementets budsjett.

– Forskningsrådet skal innrette satsingen slik at den bygges opp av solide nasjonale miljøer av høy internasjonal kvalitet. Departementene vil be Forskningsrådet om å komme med forslag til hvordan midlene kan innrettes på best mulig måte, og midlene vil lyses ut via Forskningsrådet neste år.

Mener kvanteteknologi har stort potensial

Haugsbø mener det er viktig at vi satser på denne teknologien, da den potensielt kan løse store verdensproblemer. Dessuten er det viktig at vi kan utvikle teknologien på våre premisser.

– Dette er helt klart en reell bekymring.

– Kvanteteknologi har potensial til å bidra til løsninger på globale utfordringer som klimaforandringer, energilagring og medisinsk forskning. Ved å sikre at vi ikke bare forstår teknologien, men også gjør oss i stand til å utvikle den på våre egne premisser, kan vi sikre at norske verdier og sikkerhetsstandarder blir ivaretatt.

– Dette er viktig fordi det gir oss kontroll over hvordan teknologien anvendes i samfunnskritiske sektorer. Å bygge nasjonal kompetanse innen kvanteteknologi er ikke bare en investering i fremtiden, men også en måte å sikre Norges uavhengighet på, særlig når vi ser at vi ligger bak både internasjonalt og sammenlignet med våre naboland, sier Haugsbø.

KVANTEDATAMASKINER: Her ser du Norges eneste kvantedatamaskiner. Sølve Selstø, som er professor ved OsloMet, bruker dem blant annet til undervisning. Foto: Sondre Tallaksrud.

– Det er avgjørende at vi forbereder oss

Men, med alt det gode, kommer det også bekymringer. RSA-krypteringen, som er mye brukt i dag, er i stor fare hvis det utvikles en kvantedatamaskin som er sterk og sikker nok. 

– Dette er helt klart en reell bekymring. Kvantedatamaskiner kan i teorien bryte dagens RSA-kryptering mye raskere enn klassiske datamaskiner, og dermed sette mange av våre nåværende sikkerhetsmekanismer i fare. Selv om vi ennå ikke har kvantedatamaskiner som er kraftige nok til dette, utvikles teknologien raskt, og det er avgjørende at vi forbereder oss. Det som er bra er at det finnes kryptering som skal være kvantesikker, og derfor er det lurt å allerede nå bygge dette inn i løsninger. Å vente til trusselen er her, vil være for sent – det er derfor viktig å kunne gjøre denne vurderingen nå.

– Burde vi fokusere mer på å utvikle enda sikrere krypteringer, i tilfelle noen utvikler denne kvanteteknologien?

– Ja, absolutt. Det er avgjørende at vi nå investerer i forskning og utvikling av kvantesikre krypteringsmetoder, som er designet for å være motstandsdyktige mot nettopp kvantedatamaskiner. Dette er en internasjonal utfordring, og samarbeid med andre land vil være viktig for å utvikle nye standarder. Ved å satse på dette i dag, kan vi beskytte norsk infrastruktur og sensitive data mot fremtidige trusler, sier Teknas president.

– I tillegg til potensielle økonomiske tap kan slike sikkerhetsbrudd føre til betydelig svekkelse av tilliten til digitale systemer.

– Hva slags konsekvenser kan det få om noen bryter krypteringene vi har?

– Konsekvensene vil kunne bli alvorlige. Bare se for deg at all kryptering som nå er på plass i de aller fleste applikasjoner for data under transport og i ro, bare «opphører»/blir dekryptert. Og all data blir dermed lesbar så lenge du har tilgang til plassen de er lagret. I tillegg vil den økte prosesseringskraften som kvanteteknologien gir, kunne brukes til lettere å bryte seg inn i sikrede systemer.

– Dette vil ikke bare true enkeltpersoner, men også nasjonal sikkerhet, da risikoen for at uvedkommende kan hente ut data fra kritisk infrastruktur som helsevesen, kommunikasjon og bank og finans øker.

– I tillegg til potensielle økonomiske tap kan slike sikkerhetsbrudd føre til betydelig svekkelse av tilliten til digitale systemer, og i verste fall destabilisere finansielle markeder. Det er derfor avgjørende at vi forbereder oss ved å lære mer om hvordan kvanteteknologi kan brukes, investere i kompetansemiljøer og bli med på forskningen for å utvikle fremtidens kvantesikre løsninger, sier hun.