Han er ekspertevaluator i verdens største forskningsprogram

Med doktorgrad, forskerstillinger og lang erfaring som konsulent innen petroleumssektoren er Tekna-medlemmet Edesio Miranda-Barbosa håndplukket av EU-kommisjonen til å vurdere forsknings- og innovasjonsprosjekter innen karbonfangst og lagring i verdens største forskningsprogram, Horisont Europa, på 950 milliarder norske kroner.

Vi treffer Miranda-Barbosa i Oslo, der han forteller om tilknytningen til Norge og prosjektene han brenner for innen fornybar energi, karbonfangst og -lagring.

Savnet norske fjell

Etter fire år med jobb i EU-kommisjonen i Nederland kom savnet etter fjell som gjorde at Edesio Miranda-Barbosa i 2018 bestemte seg for å flytte til Bodø og en stilling ved Nord Universitet. Der trengte de noen som kunne hjelpe forskerne med å søke og skaffe forskningsmidler fra EU.

– På de tre årene jeg var der fra 2018, klarte vi å øke forskningsmidlene fra 3 millioner til om lag 6 millioner Euro, forteller han.

Med permisjon fra stillingen i Bodø er han nå tilknyttet Eigersund kommune og et prosjekt som handler om å dekarbonisere den cirka 20 kvadratkilometer store Eigerøya med fiskeforedlingsbedrifter, verkstedindustri og cirka 2500 innbyggere.

Over sikt over Egersund. Industriparken ligger på høyre side på Eigerøya. Foto: Eigersund Næring og Havn.

– Da jeg leste om prosjektet kalt ROBINSON på Eigerøya, ble jeg veldig interessert i å bidra inn i prosjektet.

I fjor ble så den erfarne brasilianeren ansatt som forretningsutvikler og prosjektleder for forskning og innovasjon i det kommunale selskapet Eigersund Næring og Havn KF for to år.

Les også Hun er begynnelsen på 30 000 grønne batteri-jobber

Vil sette Eigersund på kartet

– Her skjer det utrolig mye spennende og innovativt innen fornybar energi-satsingen, både innen vind, sol, bølgekraft, hydrogen og karbonfangst fra bioavfallsanlegg. Øya er allerede 80 prosent forsynt med fornybar energi, men målet er hundre prosent i løpet av de neste to år, sier han, og forteller at det allerede er tildelt 7 millioner Euro (fra EU) til 18 partnere i denne fornybarenergi-satsingen.

Så i vår, kom henvendelsen fra EU-kommisjonen om å søke engasjement som ekspertevaluator for verdens største forskningsprogram, Horisont Europa som skal dele ut 95,5 milliarder Euro i perioden 2021-2027.

– Det var en enestående mulighet. Det er nemlig ikke så mange som jobber i det offentlige eller i næringslivet som er EU-ekspertevaluator – de fleste kommer fra universiteter eller forskningssentre, forteller Edesio Miranda-Barbosa.

 Stor konkurranse om midler

I begynnelsen skal han vurdere søknader som er knyttet til CCUS (carbon capture utilisation storage)-programmet.

– Det er en uhyre spennende oppgave jeg har fått som ekspertevaluator. Jeg føler virkelig ansvaret når jeg skal vurdere prosjektsøknader med kostnadsramme på 58 millioner Euro, sier han.

Han minner om at nivået er høyt, og konkurransen om midlene er stor.

– Det blir spennende å se på alle de gode prosjektideene som kommer og vurdere hvilke resultater de kan gi.

Det er ikke første gang Edesio jobber for EU-kommisjonen. Fra 2015 til 2018 oppholdt han seg i Nederland der han jobbet som teknisk ansvarlig for det nye CCS-direktivet innen området klima, transport og energi, og design av "Innovation Fund"-programmet.

– Det var en byråkratisk jobb hvor jeg også var med på å vurdere søknader om finansiering av prosjekter fra EU-kommisjonen.

Les også Hun utvikler havvindprosjekter på norsk sokkel

En av 5 eksperter som vurderer

Sammen med 4 andre fageksperter er han nå i full gang med å vurdere 8 omfattende prosjektsøknader. Hvert prosjekt kan få tildelt opp til 29 millioner Euro innenfor en total ramme på 58 millioner Euro.

Foran han ligger flere ukers intensiv kvelds-, og helgejobbing.

– Det legges vekt på at det skal være en demokratisk prosess. Jeg vet ikke hvem de andre fagekspertene er. Men om en uke møtes vi til et firedagers konsensusmøte. Da blir det spennende å se hva de andre har tenkt om prosjektene.

Han forteller at ekspertevaluatorene gir karakterpoeng blant annet utfra hvor innovativt og avansert prosjektet er, hvilken samfunnsnytte det vil ha, og hvordan og hvor godt det kan implementeres.

Etter konsensusmøtet sendes en samlet rapport til EU-kommisjonen. I slutten av juni holdes så en paneldiskusjon der alle kan kommentere en siste gang. Så er det opp til EU-kommisjonen å analysere og vurdere flere ting som blant annet budsjett og juridiske forhold.

– Hele prosessen fra du sender søknad til du får svar tar om lag 3 måneder, opplyser Miranda-Barbosa.

Som er puslespill

Han håper engasjementet som ekspertevaluator vil hjelpe Eigersund Næring og Havn til å bli bedre kjent med EU-systemet, og at det vil sette Eigersund, Rogaland og Norge på kartet for hele Europa.

I Kaupanes industripark i Eigersund kommune er det både verkstedindustri og fiskeindustri. Foto: Eigersund Næring og Havn

– Det beste med alle jobbene og prosjektene jeg er involvert i er at jeg får bruke kompetansen min og at jeg liker å finne partnere og få til noe sammen med andre mennesker. Å få til nyskapning er som et puslespill man må bygge sammen i grupper, sier Edesio Miranda-Barbosa.

Interessen for oljegeologi startet i hjemlandet Brasil der han tok masterutdanningen i geologi og petrologi. I tillegg har han en doktorgrad fra Institut National Polytechnique de Lorraine/ ENSG Nancy i Frankrike, i geologi og mineralogi fra 2002.

– Den første kontakten med Norge kom gjennom analyser av norske offshoredata i jobb ved et forskningsinstitutt i Frankrike, forteller han.

Gjennom denne jobben ble han så invitert til en kort kontrakt ved Universitetet i Oslo, som igjen førte han videre til en tre-års kontrakt med Universitetet i Bergen der han jobbet med karbonfangst- og lagring.

Lista med arbeidserfaringer over hele verden ble etter hvert lang for brasilianeren. Han har jobbet som FoU-forretningsutvikler i flere selskaper innen olje- og gassindustri i Sør-Amerika, Midtøsten og i Europa.

I dag har Edesio mange baller i lufta, men den råde tråden er innsikten han har som fagekspert innen CCSU og fornybar energi, og kjennskapet til de byråkratiske spillereglene i EU-kommisjonen.

 Eigerøy som pilot – Kreta og Hebridene satellittøyer

På nettsidene til Eigersund Næring og Havn KF kan man lese at målet med ROBINSON-prosjektet er å bygge et system for å kombinere og integrere lokale energikilder som hydrogen, spillvarme, treflis, batteri og elektrisitet. Eigerøy skal bli ROBINSON-prosjektets demonstrasjonssenter, og andre industrialiserte øysamfunn, i første omgang Kreta og Hebridene, som er partnere i prosjektet, vil kunne etterligne systemet.

Edesio Miranda-Barbosa forteller at det er 18 partnere fra 10 ulike land med i prosjektet. Han mener ROBINSON-prosjektet har en dominoeffekt med prosjekter som gir stor samfunnsnytte. Eigersund Næring og havn har etablert Egersund Energy hub med ulike utdanningsinstitusjoner, industri, forskningssentre og det offentlige. Som det første i Norge er det opprettet et «Wind training Center» der teknikere fra hele verden kan komme og trene på vedlikehold av vindmølleblad.

Høyeste karakter for EU-søknad

Edesio Miranda-Barbosa forteller også om prosjektet Flexifloat der planen er å kombinere vind, sol og bølgekraft i flytende vindparker.

Det siste er et biogassanlegg fra Svåheima Eiendom AS (SEAS), CARBIOW (Carbon Negative Biofuels from Organic Waste). Edesio Miranda-Barbosa har organisert partnerskap mellom Svåheia og et spansk forskningsinstitutt (Tecnalia, som skal koordinere dette prosjektet) som har utviklet en teknikk som produserer ren CO2.

I februar sendte de en EU-søknad for et prosjekt som skal omdanne avfall til biodrivstoff. Det ble evaluert til høyeste karakter (Excellent) av EU-kommisjonen, noe som er svært sjelden, ifølge Edesio Miranda-Barbosa. De 11 partnerne fra 7 forskjellige land får til sammen cirka 5 millioner Euro i forskningsmidler.

– Dette blir en pilot for å fange CO2 fra bioavfall som igjen kan brukes til å lage biodrivstoff til skipstransport og til fly. Veldig god anvendt forskning. Prosjektet har start oktober i år, med mål om å bli ferdig om 3,5 år, forteller Edesio Miranda-Barbosa.