TEKNA-KONFERANSE I INGENIØRENES HUS: Tegneseriehelten Knut Berg besøker en Tekna-konferanse i Ingeniørenes Hus under ett av sine mange eventyr, her i en nyutgivelse fra 2007.
H.M. kong Haakon VII – som senere blir æresmedlem i foreningen – er høyst til stede og holder sin åpningstale under den høytidelige innvielsen av Ingeniørenes Hus den 1. november 1932. Dermed går drømmen for mange medlemmer i Den Norske Ingeniørforening endelig i oppfyllelse, slik kongen påpeker i sin hilsningstale. Man har virkelig fått sitt eget hus!
Det har virkelig vært et langt lerret å bleke.
Den første som fremsetter et forslag om å skaffe et eget felles hus til Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening og Den Polytekniske Forening, er Johan C. Roshauw. Dette skjedde en mannsalder tidligere. Et byggefond blir etablert, og fem medlemmer gir et mindre beløp.
N.I.F. Kristiania avdeling i Den Norske Ingeniørforening nedsetter noen tiår senere en komite, som definerer oppgaven nærmere.
Den består ikke bare i å skaffe enkle forsamlingslokaler til avdelingen, men «reise et hus som altid kunde være et samlingssted i hovedstaden for N.I.F.s medlemmer, et hus som altid skulde staa aapent for ingeniører fra det hele land og for norske ingeniører fra udlandet».
Man ønsker med andre ord «i hovedstadens centrale del at opføre en bygning som kan bli et symbol for landets ingeniørstand – utad dens position i samfundet og inad paa samhold og solidaritet innen standen».
Intet mindre! A/S Ingeniørenes Hus blir etablert i 1919, og kort tid etter kjøper selskapet Kronprinsens gate 17. Denne eiendommen, som består av to gamle murvillaer i en stor pærehage, tilhører skipsreder A.F. Klaveness, og har i lengre tid vært utleid til Den amerikanske legasjon. Ingeniørforeningen flytter inn i de to villaene i mars 1924.
Men man har behov for større plass og ønsker definitivt et nytt hus, og derfor blir det gjennomført en arkitektkonkurranse. Det er særlig den sentrale beliggenheten og «den storslagne utsikt over byen og fjorden og fasader til 4 gater med utvidelsesmuligheter lang tid fremover» som oppfattes som attraktivt.
Finansieringen av bygget skjer gjennom en aksjeinnbydelse blant foreningens medlemmer, og foreningens lokalavdelinger. Penger kommer inn, men på grunn av trang økonomi må man spare så langt det er mulig. Planleggingen av byggingen kommer til å bære preg av dette. Nøkternhet i materialvalg og utforming er nøkkelordet. En av konsekvensene blir eksempelvis at heis- og trapperom i den nye bygningen blir forholdsvis trange.
Arkitekter er Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad.
Flere naboer, blant annet to departementer, protesterer på byggeplanene på grunn av tårnbyggets høyde, og dette utsetter byggestart. Siden to departementer protesterer, må saken faktisk opp i statsråd (!), som etter hvert godkjenner planene. Kort tid etter er man i gang.
Arbeidsledigheten også blant NTH-ingeniørene er høy på denne tiden, og flere av medlemmene i N.I.F. Oslo avdeling jobber dugnad som bygningsarbeidere på råbygget i entreprenørens tjeneste. Entusiasmen rundt prosjektet er meget stor.
Selve byggearbeidet skjer da også svært raskt; grunnsteinen blir lagt ned i januar 1932, og kranselaget finner sted allerede i mai samme år.
I grunnsteinen blir det nedlagt en blykonvolutt som inneholder et eksemplar av Teknisk Ukeblad nr. 42 for 1931 som gjengir husets historikk — trykt på klutepapir. Dessuten blir program og tegninger for arkitektkonkurransen og juryens kommentarer lagt ned i grunnsteinen.
I Teknisk Ukeblad for 12. mai 1932 kan man lese: «Lørdag 7. mai vaiet arbeidernes båndsmykkede krans over tårntaket på Ingeniørenes Hus, tegnet på at råbygget var ført til topps og taket lagt. Denne tradisjonelle oppmerksomhet mot byggherren fikk mandag sin påskjønnelse idet byggekomitéens formann, ingeniør Hallgrim Thoresen, holdt en takketale til formannen og arbeiderne som for anledningen var samlet på 9. etasjes tak. Etter talen fikk hver mann sin kranseskål og håndtrykk.»
Det nye Ingeniørenes Hus blir raskt et meget viktig samlingssted for foreningens medlemmer i hovedstadsområdet. Virksomheten blir i løpet av kort tid preget av de store medlemsmøtenes og festenes tid.
Man møtes gjerne i Festsalen til seksa, etterfulgt av faglige foredrag (seksa var et koldtbord, gjerne med en tilhørende varmrett, som ofte ble servert klokken seks om aftenen). Mange av NIF Oslo avdelings foredrag og debattmøter skaper betydelig offentlig interesse, med fullsatte lokaler, og stor deltakelse fra det politiske liv, forvaltningen og pressen.
Det første møtet i det nye huset har et tema som dessverre er like aktuelt i dag som i 1932, nemlig forurensningen av Oslofjorden.
Særlig de mange 17. mai-feiringene i Ingeniørenes Hus er legendariske. I 1933 samles man eksempelvis på formiddagen i den store hagen med pæretrærne, hvor ingeniørbarna som er for små til å gå i ordinært 17-maitog, har sitt eget tog, arrangert av stolte ingeniørforeldre og besteforeldre.
I Teknisk Ukeblad blir det i en malerisk beskrivelse vist til at man har «store saler og mindre saler, selskapsværelser og klubbværelser med plass til hundrer av ingeniører med damer og gjester, og et førsteklasses kjøkken til ivaretagelse av alle materielle behov.»
Etter barnetoget under pæretrærne samles man så i Festsalen, hvor man danser til et jazzorkester fra kl 13.-14. Så går man hjem og hviler, før man atter samles i Ingeniørenes Hus kl. 21 til tale for dagen, mer dans og underholdning. Dette etterfølges av soupe eller a la carte-servering, og kortspill, for de som ønsker det. -Alle ingeniører kan foruten sine familier også medta gjester, heter det i innbydelsen, som trykkes i Teknisk Ukeblad.
På foreningens 60-årsjubileum i 1934 er kongen, kronprinsen og statsminister Johan Ludvig Mowinckel til stede. Sistnevnte holder dagens tale, som ifølge referatet «blir utsendt over norsk radio».
I tillegg til sekretariatet til Ingeniørforeningen holder redaksjonen i Teknisk Ukeblad til i bygget som leietakere, sammen med en rekke mindre ingeniør- og arkitektfirmaer.
Feiring av «Ingeniørenes Dag»-festene hver 1. november blir også tatt på stort alvor i Ingeniørenes Hus. I et referat i Teknisk Ukeblad i 1936, heter det: -Antallet som var 250 da festen begynte, var efter hvert inndampet til 25 da undertegnede kl. 7 meget vel belåten forlot Ingeniørenes Hus. Pressen og styret var da fremdeles representert.»
Likeledes er den årlige juledansen i N.I.F. Oslo avdeling meget populær. Som det heter i referatet fra Teknisk Ukeblad i 1924, «efterpaa var der dans i Ingeniørenes Hus, med fortæring a la carte. Aftenen var meget vellykket trods at det knep litt med plassen. De siste deltagere forlot efter sigende ikke dansegulvet før kl 6 næste morgen!»
Under krigen overtar tyskerne og nazistene Ingeniørforeningen og Ingeniørenes Hus. Allerede på formiddagen den 9. april er Generalsekretariatets lokaler fylt opp med tyske soldater. Vinteren 1940 blir det etablert en maskingeværpost på taket av Ingeniørenes Hus, og deler av Generalsekretariatets lokaler blir rekvirert av de mannskapene som bemanner posten. I 1941 blir det innsatt en nazistisk ledelse i Ingeniørforeningen. Da freden kommer, viser det seg at nazistene har brukt opp alle foreningens midler. Lokalene er blitt sterk nedslitt og tilskitnet. Noen annen aktivitet av betydning har ikke foregått.
9. april 1940: Tyske soldater bærer ut Ingeniørforeningens militærkartotek
I den sterke vekstperioden på 1950-tallet i Oslo, er det mange interessenter som kaster sine øyne på det ubebygde arealet på eiendommen til A/S Ingeniørenes Hus. Aktører som blant andre Norges Eksportråd, Norges Industriforbund og Det norske Veritas melder seg på banen for mulig samarbeid med foreningen om et felles nybygg.
I 1976 blir det inngått en sameieavtale mellom A/S Ingeniørenes Hus og A/S Eksportfinans om bygging av «Ruseløkkgården», i den store pærehagen mellom Ingeniørenes Hus og Ruseløkka skole. Gravingen til det nye bygget blir startet i 1978, og de første samarbeidspartnerne, deriblant foreningens Generalsekretariat, flytter inn i det nye bygget i desember året etter.
Dermed er eiendommen som A/S Ingeniørenes Hus kjøpte i 1924, blitt utbygd med to store sammenhengende bygårder. De to husene er bygd med femti års mellomrom, og er preget av sin tids arkitektur og byggeteknikk.
Det gamle Ingeniørenes Hus blir imidlertid stadig mer nedslitt, og i løpet av de neste tiårene blir behovet for rehabilitering stadig mer påtrengende. Det blir gjennomført en avklaring av hvem det er som egentlig eier huset, hovedforeningen eller NIF Oslo avdeling. Konklusjonen blir at NIF Oslo avdeling er formell eier. Men eieren av huset sitter med et stadig voksende problem.
I 2011 blir de medlemmene av foreningen som eier aksjer i eiendommen A/S Ingeniørenes Hus oppfordret til å selge disse til NIF Oslo avdeling. De fleste gjør etter hvert dette, slik at kun noen få aksjer må inndrives, da avdelingen planlegger salg av huset. På dette tidspunktet har huset et betydelig oppgraderingsbehov.
Tekna Oslo avdeling har tidligere vært i kontakt med ulike banker for å høre om muligheten for å finansiere kjøp av alle aksjene i Ingeniørenes Hus. Dette er ikke noe som bankene man er i kontakt med, kan anbefale.
Tekna Oslo avdeling er også i kontakt med hovedforeningen om eventuelt å selge 50 prosent av aksjene til den. Heller ikke dette blir aktuelt.
I 2011 selger Tekna Oslo avdeling halvparten av aksjene til firmaet Eiendomsspar AS, og det blir bl.a. inngått en aksjonæravtale. Bygget blir oppgradert, og har siden blitt drevet av profesjonelle medeiere.
I 2019 kommer det et eksternt tilbud på kjøp av alle aksjene i Ingeniørenes Hus AS. Styret signerer etter lengre overveielser en kjøpsavtale den 26. november 2019, under forutsetning av at avtalen blir godkjent av årsmøtet i Tekna Oslo avdeling, noe den blir. Ny eneeier av Ingeniørenes Hus er dermed Nordea Liv Eiendom.
Overskuddet fra salget av aksjene i Ingeniørenes Hus AS settes til langsiktig forvaltning av Tekna Oslo avdeling.
– Det er viktig for Tekna Oslo avdeling fortsatt å kunne være her, for vi er glade i bygget, sier lederen i avdelingen Emil Nygaard Nilsen til tekna.no i 2020. Han viser til husets rike historie.
Tekna Oslo avdeling fortsetter som leietaker frem til 2025, med opsjon på tre ganger fem års forlengelse, det vil si rett til å leie frem til 2040.
Den mangeårige drømmen om et eget hus er over. Et avsnitt i foreningens historie er slutt.
Teknas historie
Gjennom jubileumsåret presenterer vi foreningens historie gjennom 50 artikler i Tekna Magasinet. Les mer om de historiske artiklene.
Følg også med på andre jubileumsaktiviteter på Tekna.no/150.
