Disse IT-selskapene ansatte flest i koronaåret

Ved starten av pandemien så konsulentselskapet Sopra Steria at noen kunder nedskalerte og at oppdrag ble stoppet, men dette endret seg etter hvert og oppdragsmengden har kommet tilbake.

Det opplyser HR- og strategidirektør Solfrid Skilbrigt i selskapet. Hun forteller at de unngikk permitteringer i 2020.

– Vi bestemte oss for at det var viktig for oss å holde på kompetansen og heller se på hvilke andre virkemidler vi kunne bruke enn å permittere. De bestemte seg også for å stå ved forpliktelsene, ved å ta imot rundt 40 sommerstudenter i 2020, og ved at de ansatte 186 nyutdannede som startet i august 2020.

Ser man på perioden mars 2020 til mars 2021 etablerte selskapet 220 nye arbeidsforhold, og ligger dermed på topp blant IT-foretak (næringskoder 62 og 63.1) i Norge når det gjelder jobbvekst i «koronaåret». «15 på topp»-lista er basert på A-meldinger som arbeidsgivere sender inn hver måned til NAV, SSB og Skatteetaten.

Vekst for Tekna-yrkene

Ifølge SSB-tall økte de såkalte Tekna-yrkene (se definisjon i egen infoboks) med 2,2 prosent flere lønnstakere i 2020, mens det samlet ble 1,7 prosent færre lønnstakere i Norge. Det var de større IKT-yrkene som veier tyngst i den høye gjennomsnittlige jobbveksten.

HR-direktør i Sopra Steria, Solfrid Skilbrigt håper å ønske velkommen rundt 200 nyutdannede i august 2021.

Les også Tekna-yrkene overlever koronaviruset.

Med cirka 2000 registrerte jobber er Sopra Steria et av de aller største IT- konsulentselskapene i Norge.

Solfrid Skilbrigt forteller at selskapet opplever en sterk etterspørsel etter sine tjenester innen en rekke bransjer i alt fra energi og helse til transport og nasjonal sikkerhet.

– Vi er alltid på jakt etter talentfulle medarbeidere innen flere fagområder. I året som har gått har vi opprettholdt rekrutteringen av, og forventer å ønske velkommen rundt 200 nyutdannede, de fleste teknologer i august 2021, opplyser Skilbrigt.

Behovet øker

Hun forteller at de er for tiden spesielt rekrutterer talenter innen smidig systemutvikling, sikkerhet, data analytics og skytjenester. Hun er ikke i tvil om at behovet for IKT-kompetanse vil øke sterkt de neste ti årene, både for Sopra Steria og andre virksomheter.

Det rimer godt med en fersk rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse der Tekna var en av bestillerne. Der er behovet for antall sysselsatte med IKT-utdanning beregnet til å øke fra rundt 56 000 personer i 2019 til 94 000 personer i 2030.

– Samtidig som behovet for ren IKT-kompetanse øker, vil det også være et større behov for at andre fagområder også inkluderer en grunnleggende IKT-kompetanse, ettersom teknologi stadig spiller en større rolle i de fleste jobber, mener HR-direktøren i Sopra Steria.

Tekna-medlem Hege Louise Borge (29), som har mastergrad i informasjonsteknologi fra NTNU i 2018, har jobbet i selskapet i snart tre år. Hun er leder av Tekna-gruppa i selskapet, som teller totalt 450 personer.

– At det aldri var aktuelt å permittere folk, og at selskapet også holdt løftene overfor sommerjobbstudentene og de nyutdannede i fjor, gir oss en veldig god følelse av at dette er en trygg plass å jobbe, sier hun.

Jobben hennes hander mye om å oversette hva ulike brukere/kunder har av behov for, til digitale løsninger som er enkle å bruke.

Tekna-tillitsvalgte i Sopra Steria Hege Louise Borge gleder seg til å komme ut av hjemmekontoret og treffe kollegaer igjen.

For tiden jobber Hege med å lage en digital tvilling av verdens lengste flytebru over Bjørnafjorden for Statens vegvesen.(Foto: AMV Dissing og Weitling)

– Mange offentlige etater har ekstra behov for rask digitalisering – som NAV for å kunne gi ut dagpenger til alle som trenger det, og det skjer mye innen VR/AR som gjør det lettere å samarbeide selv om man ikke er på samme sted, sier hun. Selv jobber hun nå for tiden mye med et prosjekt for Statens vegvesen med å lage en digital tvilling av den planlagte 5,5 kilometer lange flytebrua over Bjørnafjorden (verdens lengste) som er en del av fergefri E39 sør for Bergen.

Kamp om talentene

I rapporten fra Samfunnsøkonomisk Analyse pekes det på at Norge i 2019 importerte IT-tjenester til en verdi av 32 milliarder kroner, mens eksporten fra Norge var på 19 milliarder, og at eksportunderskuddet er doblet siden 2015. Stadig flere IKT-oppgaver løses altså av utenlandske leverandører.

Organisasjonene bak rapporten mener at det må opprettes 1760 nye studieplasser allerede i år for å møte behovet for IKT-kompetanse fram mot 2030. Se også Ny rapport: Norge taper på manglende ikt-kompetanse.

Solfrid Skilbrigt opplyser at så langt har Sopra Steria stort sett klart å rekruttere fra Norge.

– Vi opplever at det er en kamp om de dyktigste talentene, men samtidig at de fleste vurderer oss som en attraktiv arbeidsgiver som tilbyr spennende og meningsfulle prosjekter, og at vi i stor grad lykkes med å få tak i de flinkeste talentene.

"Brått" behov for digitalisering

Tekna-medlem Hege Louise Borge og mange av hennes kollegaer opplever at det er et veldig trykk om dagen.

– Mange av oss blir kontaktet av andre selskaper og rekrutteringsbyråer som leter etter IT-folk. I tillegg til at digitaliseringen går raskere på mange samfunnsområder, har nok koronasituasjonen skapt et «brått» behov for nye digitale løsninger. Eksempler er treningsstudioer som ønsker hjelp til å arrangere digitale treninger, eller for eksempel butikker som innfører klikk-og-hent-løsninger for varer, eller møteløsninger som Teams, nevner Borge.

Solfrid Skilbrigt håper at flere blir oppmuntret til å utdanne seg og søke jobb innen IKT fremover.

– Vi er opptatt av å øke interessen for teknologi i samfunnet – spesielt blant studenter, og gjør det blant annet gjennom å spre gode historier om spennende prosjekter og verdien av dem, sier hun og opplyser at selskapet jobber kontinuerlig med å styrke samarbeidet med linjeforeninger ved universiteter og høyskoler.

Hun forteller at de også oppfordrer medarbeidere til å stille som mentorer for studenter og nyutdannede.

– Vi er også veldig opptatt av å få flere jenter inn på STEM-studiene, for skal IKT-bransjen utvikle gode løsninger for fremtiden, trenger vi talenter fra hele befolkningen, sier Solfrid Skilbrigt.

Tekna-tillitsvalgte Hege Louise Borge håper mange flere vil studere IT-fag.

Det er så utrolig mange muligheter, både i teknologi og problemområder, men også ulike roller innen IT. Man må ikke sitte for seg selv med nesa nede i kode hele dagen for å gjøre en viktig jobb innen digitalisering. Dette skjer i samarbeid, og vi trenger et bredt mangfold i bransjen for å sikre at vi tenker gjennom, og tar hensyn til alle utfordringene vi skal løse, sier hun. 

Utvikler store nasjonale e-helseløsninger

HR-direktør Synnøve Farstad i Norsk helsenett mener de trenger mange nye kloke IT-hoder til å forenkle og forbedre nasjonale helsetjenester.

Også statsforetaket Norsk helsenett, med hovedkontor i Trondheim, kommer høyt opp på «15 på topp-lista» med 119 nye arbeidsforhold i perioden mars 2020 til mars 2021.

Direktør for HR og kommunikasjon Synnøve Farstad bekrefter at Norsk helsenett har hatt en kraftig vekst, både organisk og gjennom virksomhetsoverdragelser.

– Vi får stadig nye, store oppgaver og større ansvar – senest fra 2020 overtok vi ansvaret for de nasjonale e-helseløsningene grunndata, kjernejournal, helsenorge.no og e-resept fra Direktoratet for e-helse. De neste årene skal vi utvikle digitalt økosystem for helsesektoren, og en viktig oppgave er å legge til rette for at private leverandører kan levere sine tjenester til helsesektoren – trygt og enkelt.

Farstad forteller at store behov og nye oppgaver krever mer kapasitet i Norsk helsenett og ikke minst kompetanse.

– Vi trenger de beste hodene og de som kan se det store i det små, altså hvordan teknologi til syvende og sist kan bidra til å bedre helse for folk.

Hun opplyser at de har særlig behov for personer med kompetanse innen moderne IT-drift, utvikling, arkitektur og sikkerhet, utviklere, arkitekter og teknikere, men også personer med kompetanse innen anskaffelse, prosjektledelse og støttefunksjoner som HR, økonomi og lignende.

Behov for høyere IKT-utdanning

Som for Sopra Steria skaffer Norsk helsenett kompetansen i Norge.

– Vi rekrutterer utelukkende i Norge, og i all hovedsak godt. Vi opplever av de som jobber hos oss, og de som søker hos oss, motiveres sterkt av at vi har et viktig samfunnsoppdrag med å forenkle og forbedre helsetjenesten, sier Farstad.

Hun forteller at det blant annet handler om å gjøre helseinformasjon tilgjengelig for de som skal ha tilgang.

– Det kan være profesjonelle helsearbeidere, forskere som skal ha tilgang for å utvikle ny kunnskap, leverandører som trenger tilgang for å levere sine tjenester eller pasienten selv som vil følge med for å forbedre egen helse. Hos oss får man jobbe med faglig spennende og krevende oppgaver, og det trekker dyktige fagfolk. Samtidig merker vi at noen faggrupper, som for eksempel utviklere, er noe vanskeligere å få tak i.

Om behovet fremover forteller Farstad at Norsk helsenett har satt seg ambisiøse mål for de neste årene, og at de kommer til å trenge mange flere nye kloke hoder med høyere IKT-utdanning som ønsker å jobbe med å forenkle og forbedre helsetjenestene.

 – E-helse er et område i kraftig vekst, og det kommer til å skje en voldsom utvikling på dette området fremover. Så hos oss vil det være mange interessante karrieremuligheter og oppgaver for de som vil gjøre en forskjell.

Les også: Her skapes det jobber - får ikke nok eksperter

Tilbyr bachelor-og masteroppgaver

Synnøve Farstad mener det er vesentlig at vi får utdannet nok gode IKT-kandidater til å dekke de viktige behovene i Norge.

 – Det viktigste vi gjør selv for å skape interesser er å fortelle om hvor spennende det er å jobbe med helse og IKT, og at dette er et område hvor det er veldig mye ugjort.

Hun forteller at de har tett kontakt med utdanningsinstitusjonene, og har samarbeid med studenter som skriver bachelor- og masteroppgaver. De tilbyr også deltidsjobber og sommerjobber for studenter. Fra høsten av starter de dessuten med internship.

– Vi har også mange dyktige lærlinger, og i 2020 ble vi kåret til beste statlige lærebedrift. Vi bidrar gjerne med å presentere oss og mulighetene vi kan tilby her i Norsk helsenett på aktuelle arenaer og kanaler, sier Synnøve Farstad.

Capgemini: – Alt for få it-kandidater!

Ifølge konsulentdirektør Gøril Rønning har Capgemini allerede et enormt behov for kompetanse og kapasitet - et behov de vil ha i lang tid fremover.

I konsulentselskapet Capgemini med tett under 1000 registrerte jobber i Norge, sier konsulentdirektør Gøril Rønning og driftsansvarlig Kristine Stiansen at digitaliseringen driver et helt nytt behov i markedet. I tallene fra Brønnøysundregisteret er selskapet registrert med 130 nye arbeidsforhold fra mars 2020 til mars 2021.

Stiansen og Rønning mener det allerede er for få kandidater i forhold til etterspørselen i dag.

– Digitaliseringsagendaen er stor og krever fersk kompetanse innen teknologi samtidig som det eksisterende må tas vare på. Vi har et enormt behov for kompetanse og kapasitet i dag og vil ha dette i lang tid fremover, sier de.

De fremhever at kognitive evner, det å kunne forstå teknologi og kunne kommunisere med sluttbrukerne, er viktig.

– Vi trenger personer som forstår utvikling og teknologi og de ulike sky-plattformene, arkitekter som forstår kundens og sluttbrukernes behov og kan industridesign. Behovet er også stort innenfor kunstig intelligens, forretningsanalyse og dataanalytikere. Dessuten er tverrfaglighet i kompetansen også noe vi ser økende behov for – balansen mellom forretningsforståelse og teknologi.

Driftsansvarlig i Capgemini Kristine Stiansen

Udekket behov

Rønning og Stiansen opplyser at de i fjor tok inn cirka 150 nyutdannede gjennom selskapets «Ignite program» (et traineeprogram) og at dette antallet vil fortsette å øke hvert år fremover. I tillegg har selskapet et «Accelerate program» for de med 3-6 års erfaring som ønsker å akselerere sin karriere.

– Vi har kontinuerlig stillingsutlysninger ute på alle våre lokasjoner i Norge og vi har egne rekrutteringsteam som både tar imot forespørsler fra kandidater, men som også jobber med å rekruttere inn. Rekrutteringsselskaper brukes også.

– Jeg vil si at vi når veldig mange, men har også et udekket behov. Dette gjør at vi trapper opp jakten på de nye talentene fremover, sier Rønning og Stiansen.

Les også Skyhøy vekst med digitalt skrivebrett

Inspirerer barn og unge

I likhet med Sopra Steria og Norsk helsenett har selskapet tett samarbeid med utdanningsinstitusjoner.

 – I Capgemini ser vi det som vår plikt å bidra til økt rekruttering av IKT-utdanninger. Vi starter oppmuntring gjennom ulike initiativ allerede på barneskolen gjennom Kodeklubben og går videre med TENK Tech Camp for ungdomskolen. Vi har presentasjoner på universiteter og høyskoler, og arrangerer Girl Tech-Fest for de som allerede er i sine studier, opplyser Rønning og Stiansen. 

De nevner også Itpraten.no der de deler blogger og skriver innlegg. Selskapet ønsker også å spre gode historier om hva man som nyansatt kan bidra med ut til kunder – om det er gjennom samfunnskritiske prosjekter eller for å hjelpe kunder til å nå bærekraftmål.

 – Vi jobber samtidig langsiktig med nettverk som ODA og Girl Tech Fest for å øke kompetansebasen i IKT, ved å sørge for at flere jenter velger teknologiutdanning og slik øke utvalget av fremtidige tilgjengelig kompetanse i markedet, sier Gøril Rønning og Kristine Stiansen.