– Det kommer til å skje kvantesprang

Olje- og gassutvinning er den største kilden til klimagassutslipp i Norge. Selv om norsk olje- og gass-sektor bare har kuttet 15 prosent av sine utslipp siden 2005 er energiminister Terje Aasland overbevist om at sektoren vil nå utslippsmålene på 50 prosent innen 2030.

– Det kommer til å skje kvantesprang når det gjelder å kutte klimagassutslipp fra den norske olje- og gassindustrien, sa han da Tekna Magasinet møtte ham under et Tekna-arrangement i midten av mai. I dag står den for nesten en fjerdedel av utslippene av klimagasser til luft i Norge.

Aasland minnet om forpliktelsen vi har til å følge Paris-avtalen og at utslippskvotene selskapene hittil har kunnet kjøpe stadig blir mindre og forsvinner helt innen 2040. Aasland mener selskapene har et potensial for å gjøre mye mer enn de gjør i dag.

– Målet er innen rekkevidde, men det krever at vi handler, og legger til rette for elektrifisering som er det viktigste grunnlaget for å kunne kutte klimagassutslipp raskt. Og vi må klare det uten å belaste kraftsystemet på land. At vi får bygd ut mer havvind slik at vi på sokkelen kan produsere mer fornybar energi enn det olje- og gassindustrien trenger for sin elektrifisering, tror jeg kommer til å bli en suksessfaktor fremover.  I tillegg er karbonfangst og lagring viktig teknologi som må utvikles videre.

Ingen vei utenom

Ifølge Aasland er mye elektrifisering allerede gjort, men det er viktig å få med seg de siste prosjektene og gjøre de riktige grepene nå.

Det var SINTEF Ocean-ansatte sivilingeniøren Gunnar Malm Gamlem fra Faggruppe for energi, industri og miljø, i Tekna Oslo avdeling, som hadde invitert energiministeren til en samtale som ble streamet til Teknas medlemmer. Temaet var hvordan Norge kan fortsette å utvinne olje og gass og samtidig møte nasjonale og internasjonale klimakrav og forventninger.

Den oljen og gassen som blir produsert med minst utslipp kommer til å være lengst i markedet.

– Veldig mange av de investeringsbeslutningene som skal gjøre at man får kutta 50 prosent innen 2030 forberedes nå i de ulike produksjonsretningene. Den enkleste måten å kutte utslipp på er å koble plattformene til fornybar energi fra land. Det er det folkelig motstand til. Derfor har jeg invitert til et energipartnerskap slik at vi i dialog med olje- og gassindustrien (samarbeidsarenaen Konkraft) kan klare å finne en trygg måte å gjøre dette på, opplyste Aasland. 

– Hva er suksessfaktorene som må til for både å fortsette å utvinne olje og gass og samtidig oppnå klimamålene?

– Vi må bygge ut mer kraft og sørge for at vi klarer å levere den kraften som olje- og gassindustrien trenger. Det ønsker jeg å gjøre i samarbeid med denne industrien. Hvordan vi kan gjøre det skal jeg ta i dialogen med Konkraftrådet. Der er det to parter som sitter – selskapene og arbeidstakersiden. Når vi jobber sammen er jeg helt overbevist om at vi finner de gode løsningene som gjør at vi når målene.

Aasland minnet om at olje- og gassindustrien i Norge alltid har klart å løse problemene som har dukket opp, så lenge det har vært en kommersiell driver i enden.

– Nå ser olje- og gass-selskapene at de må kutte utslipp. Det er ingen vei utenom. De må gjøre det raskt for å opprettholde legitimiteten og ikke minst anseelsen i markedet. Den oljen og gassen som blir produsert med minst utslipp kommer til å være lengst i markedet, sa Aasland.  

Flytende havvind – global magnet

Energiministeren tror at flytende havvind på norsk sokkel kommer til å bli en global magnet.

– Den norske sokkelen er en perfekt energi-hub med en komplett løsning for framtidas energiløsning. Der har vi olje og gass som kan produseres uten utslipp og vi har et enormt havvindpotensial. Flytende havvind som kan være Norges store fortrinn, vil være en global magnet og en stor mulighet for norske leverandører.

Aasland sa han var helt overbevist om at når du kobler på de beste hodene, de beste bedriftene, de beste miljøene og de beste arbeidsfolka til å løse den oppgaven, så klarer de å gjøre det.

– Det er noe av konkurransekraften i det norske miljøet. Med norsk sokkel som hjemmearena – en arena hvor vi utvikler ny teknologi, nye løsninger for produksjon av flytende havvind, så vil de kunne ta kvantesprang i det globale markedet. Det kommer til å være stort innen veldig kort tid fordi veldig mange land har dyp sokkel som vi har i Norge, og trenger flytende havvind hvor de ikke kan løse oppgaven med bunnfaste installasjoner.

Ifølge Aasland er den maritime kompetansen og den kompetansen vi har på store industrielle prosjekter svært verdifull.

Månelandingen er her

– Karbonfangst og -lagring har vært en norsk satsing siden statsminister Stoltenberg nyttårsaften 2006 lanserte det som vår tids månelanding. Mange har ledd og harselert med akkurat det, men vi begynner virkelig å nærme oss. Hvor står vi egentlig med CCS nå i 2024, spurte Gunnar Malm Gamlem energiministeren om?

– Nå er vi jo helt i sluttspurten, egentlig, i det å få på plass det første ordentlige storskalaprosjektet på Heidelberg Cement i Brevik. I mai neste år står anlegget ferdig, og det er et imponerende arbeid som har vært gjort fra den type industri. Cirka 400 000 tonn CO2 (50 prosent av utslippene) fra produksjonen av sement fanges, og skipes til Øygarden og lagres trygt under havbunnen i Nordsjøen. Med det vi har gjort knytta til prosjektet Langskip, så er månelandingen egentlig reell, sa Aasland.

Og hvis CCS fungerer kommersielt i produksjon av sement vil det fungere i mange sektorer, fordi marginene er lave i sementproduksjon, la Aasland til.

– Med erfaringen vi har med karbonfangst og det lagringspotensialet vi har på norsk sokkel, så vil det også dukke opp en ny gren for verdiskaping og kompetansearbeidsplasser som vil bli verdifull for Norge fremover. Jeg er overbevist om at det kommer til å gi norske leverandører og industrimiljøer konkurransefortrinn i det globale markedet over tid.

Gunnar Malm Gamlem la til at CO2 kan bli en kjærkommen skipslast fordi 40 prosent av dagens skipslaster er fossil energi, som det vil bli mindre av.

Gunnar Malm Gamlem fra Faggruppe for energi, industri og miljø i Tekna Oslo avdeling tok opp en rekke spørsmål med energiminister Terje Aasland om blant annet CCS, ansvar for forbrenning, balansekraft og kamp om elektrisiteten.

Formidabel energitetthet

I Tekna-sendingen viste Gunnar Malm Gamlem til at inntektene fra petroleumssektoren utgjør 36 prosent av Statens inntekter. Bare siste måned hadde den norske stat 53 milliarder kroner i inntekter fra den. Næringen sysselsetter cirka 200 000 mennesker. Dessuten dekker Norges gass 30 prosent av Europas gassbehov.

I Hammerfest går et skip ut hver uke som om bord har energi tilsvarende hele Tysklands havvindproduksjon i 14 dager.

Gamlem og Aasland var begge enige om at det er underkommunisert hvor enormt store mengder energi det dreier seg om hvis all fossil energi skal erstattes med fornybar energi.

Aasland ga et eksempel som kan illustrere energitettheten i fossile kilder.

– I Hammerfest går det et skip ut hver uke som om bord har energi tilsvarende hele Tysklands havvindproduksjon i 14 dager. På fem dager så produserer de på Hammerfest LNG like mye energi som hele havvindproduksjonen i Tyskland på 14 dager.  Vi leverer med gassen en energitetthet som er helt formidabel, og som ikke så lett lar seg erstatte med fornybar energi.

Europa ikke godt nok forberedt

Aasland viste til hvordan energidebatten har endret seg totalt i Europa etter at Russland stengte ned gassleveransene til Europa og etter krigen i Ukraina hvor Europa ikke vil ha russisk gass lenger.

– Jeg synes at mye av energidebatten i Europa litt ensidig har satt søkelys på å kutte ut gassturbiner, kjernekraft og lene seg på fornybar energi ensidig uten å være godt nok forberedt. Situasjonen har vært krevende. At Norge økte gassproduksjon med 8 prosent i 2022 var med på å fylle opp gasslagrene i Europa, sier han.

Han minnet om hvor viktig energisikkerheten er, ikke bare i Norge, men i hele verden.

– Vi har utviklet et samfunn hvor vi trenger energi hvert millisekund gjennom døgnet. Det er viktig at den er pålitelig til overkommelige og forutsigbare priser for industri, næringsliv og for tryggheten i de private økonomiene.

Kamp om elektrisiteten

Ifølge Aasland er målet å få en nettotilførsel av elektrisitet fra havvind til det norske kraftsystemet.

Driverne for økt kraftforbruk er klima, nyindustrialisering og digitalisering.

– Ifølge NVE vil det norske kraftforbruket fram til 2040 øke med 56 TWh (terrawatt-timer). Miljødirektoratet har sagt at vi trenger 40 TWh for å klare klimaforpliktelsene våre til 2030. Det er enormt store menger, og driverne for det er klima, nyindustrialisering og digitalisering.

– Digitalisering kommer til å kreve enormt mye energi, og det er viktig å legge til rette for det. Da trenger vi å bygge ut mer energi i form av vindkraft på land, solkraft og havvind. Regjeringens ambisjon er at det innen 2040 skal tildeles områder for å bygge ut 30 000 megawatt havvindproduksjon. Når vi bygger ut dette langs kysten vil hver eneste kilowatt-time være med å styrke det norske kraftsystemet fordi det er kraft vi kan ta direkte til land, sier Aasland.

– Hva sier du til at det er en kamp om elektrisiteten og hva med prioriteringssystem for tildeling av kraft, spurte Gunnar Malm Gamlem energiministeren om.

– Vi har lagt fram et system for modenhetskriterier. Hvis to bedrifter er like modne, så skal vi prioritere eksisterende virksomhet. Skal Norge være et attraktivt land å investere i bør vi være mest mulig nøytrale, og legge til rette for at kraft kan være et konkurransefortrinn – om det er olje og gass eller gjødselproduksjon, aluminiumsproduksjon så bør vi være attraktive for den type investeringer.

Hva med balansekraft?

Malm Gamlem ville også vite hva Aasland sier til dem som hevder at vi trenger store mengder balansekraft i og med at havvind og solkraft er uregulerbar kraft.

– Hva med vannkraft, kjernekraft og gasskraft i dette perspektivet?

– Energisystemene våre kommer til å bli mye mer komplekse enn de noen gang har vært. Samspillet mellom energikilder blir viktig. Den uregulerbare krafta som vind og sol kommer til å bli bygd ut i stort monn i mange land. Derfor trenger vi fleksibiliteten. Vann kommer til å løse noe, men der vi ikke har det, kan hydrogen også være del av løsningen.

Ifølge Aasland er ikke dette nødvendig i Norge forutsatt at vannkraftprodusentene gjennomfører effektoppgradering. Samspillet mellom sol og vind på den siden og vannkraft på den andre er helt ideelt, hevdet Aasland.

Utslipp fra forbrenning

Gunnar Malm Gamlem spurte også energiministeren om Norge har et ansvar for utslipp fra forbrenning av olje og gass, som jo er cirka 40 ganger så store som fra produksjonen. Det gjør at utslipp fra den gassen og oljen vi produserer blir cirka 10 ganger vårt innenlandske utslipp.

– Hvert enkelt land har ansvar fra sine utslipp fra forbrenning. Det er et prinsipp det er viktig å holde fast ved, svarte Aasland.

Ifølge Aasland er det viktig å erkjenne, at når vi tenker på forbrenning av olje og gass er det ingen energiutsikter som viser at vi er ferdig med fossil energi på en god stund.

– Vår avhengighet av olje og gass i forbruksprofilen, gjør at der hvor vi ikke klarer å avvikle den, der må vi finne alternative løsninger. Det kan være å fange CO2, eller få mer energieffektive løsninger i bruken av den, sånn at du unngår den type utslipp som vi har i dag. Det er Norge i ferd med å gjøre.

Aaland nevner et samarbeid med Tyskland for å se på muligheten for å ha storskala blå hydrogenproduksjon på norsk sokkel eller på norsk jord.

– Tanken er å ta inn naturgassen, fange CO2, produsere blått hydrogen og eksportere det. Foreløpig er ikke markedet der for det. Men det er en reell mulighet.

– Produsentansvar ikke løsningen

Selv om hydrogen og karbonfangst og -lagring er måter å kutte utslipp fra bruken av fossil energi på, mente energiministeren at ansvaret for dette må ligge på forbruker som i dag.

Gunnar Malm Gamlem spurte energiministeren om ikke energiselskapene burde pålegges å fange like mye CO2 som produktene deres slipper ut, slik produsenter av brusflasker og melkekartonger må lage pante- og returordninger.

– Jeg tror ikke det, svarte Aasland, og la til at det beste sektoren kan gjøre er å gjøre lagringskapasitet tilgjengelig, utvikle teknologi og hele CO2-verdikjeden.

Vi omgir oss med oljeprodukter

Malm Gamlem spurte også Aasland om hans syn på at olje ikke bare er energi, men at det også er en naturressurs og råvare som brukes i petrokjemisk industri.  

– Mellom en syvendedel og en åttendedel av oljen går til det. Det er vel også en fremtidig bruk av dagens olje- og gassressurser?

– Absolutt, og det syns jeg er litt underkommunisert. Det gjelder jo både olje og gass. Vi trenger den innsatsfaktoren for å produsere en rekke produkter vi omgir oss med, alt fra rammer, flatskjermer, møbler og byggevarer som vi trenger. Det er viktig å kunne også å ha de leveransene i tida framover, og de vil bli etterspurt. For vi har ikke noe biologisk materiale som i utgangspunktet har volum nok til å erstatte det. Løsningen blir å sørge for at vi klarer å både utvinne, men også forbruke den oljen og gassen som er nødvendig, samtidig med å fange mest mulig CO2 fra produksjon og forbrenning av den.

Det er fullt mulig å søke om konsesjon for kjernekraft i Norge.

– I det store og helt må vi omstille samfunnet i en retning som vi for eksempel allerede gjør i Norge i transportsektoren, hvor en i stadig større grad går over til fornybar energi som innsatsfaktor for å ha framdrift på bilene våre.

– Jeg tror ikke minst Tekna-medlemmer kan være med på å utvikle de beste teknologiske og kommersielle løsningene og verdikjedene for ulike industrityper, sa Terje Aasland.

Hva med kjernekraft?

Seerne hadde mulighet til å stille spørsmål under sendingen, og ett av dem var dette:

–  Kan suksessen fra vår olje- og gassektor og sysselsetting på verftene langs kysten gjøre at vi fokuserer for mye på offshorevind kontra andre energiformer, som for eksempel kjernekraft – at vi blander litt næringsutvikling og sysselsetting og distriktspolitikk med klima- og energipolitikk?

– Nei, jeg syns ikke det. Kjernekraft er jo ikke løsningen på den utfordringen. Det vil mye av vindkrafta kanskje heller ikke være. Men da vi lyste ut og fikk tildelt det første området på Sørlige Nordsjø, så er det 1500 MW som kommer direkte til Norge. De håper at produksjonen kan starte i 2030-2031. Det er veldig bra, for det er på et tidspunkt hvor vi trenger den energien veldig.

Aasland var imidlertid ikke avvisende til at kjernekraft på et tidspunkt i framtida kan være riktig.

– Det er fullt mulig å søke om konsesjon for kjernekraft i Norge. Noen tror det er forbudt i Norge. Det er det ikke. Men det må være lønnsomt for de som skal bygge ut. Og det er noen heftelser med det også – sikkerhetspolitisk, men også knytta til radioaktivt avfall og prisnivå, slik det i hvert fall framstår enn så lenge.

– Og hva med tidsperspektivet? Ifølge IPCC-rapporter må vi må kutte 45 prosent fra 2019 til 2030 for å kunne nå 1,5 gradersmålet. Det er ikke veldig lenge til. Kjernekraft kommer oss kanskje ikke til hjelp innen 2030, men kanskje på lengre sikt?

– Jeg ønsker kunnskap om dette og en offentlig debatt om det, men det må være kunnskapsbasert, slik at vi ikke tror at gjennom kjernekraft så får vi veldig mange gode løsninger for framtida.

Se også E24-nyhet om dette: Varsler offentlig utredning om kjernekraft – E24

– Jeg skal ta et eksempel fra mitt eget område, Vestfold og Telemark. Der er det etterspurt rundt 4000 MW kraft, altså effekt, i tida framover. Skal du løse dette gjennom små modulære kjernekraftverk, som du sier i utgangspunktet kanskje er på 250-350 MW, så snakker vi om 12-13 kjernekraftverk, for å dekke opp den regionen, hvis ikke du lager ett stort ett. I energisektoren er det en enorm skala på tingene, som man ikke må glemme når man skal utvikle framtida.

Anbefaler energiutdanning

Terje Aasland er sikker på at teknologikompetanse er viktig fremover og at det ligger gode fremtidsutsikter der for norsk ungdom hvis de tar utdanning innen energiområdet.

– Hva med fag som petroleumsgeologi og petrofysikk som brukes innen letevirksomhet? Vil du fraråde ungdom å ta slike fag?

– Absolutt ikke. Det er en kompetanse vi vil trenge på ulike områder fremover. En ting er olje- og gass hvor vi skal lete mer og finne mer. Ikke for å produsere mer, men å unngå at fallet blir for stort på norsk sokkel i årene etter 2030. Du kan overføre den kompetansen vi trenger på reservoarforståelse og geologiforståelse når det gjelder lagring av CO2.

Havbunnsmineraler kan bli viktig

Aasland sa også at det å utvikle havbunnsmineraler kan bli en viktig industrigren.

– Vi trenger veldig mye mer mineraler til det grønne skiftet. I dag er vi veldig tungt avhengig av Russland og Kina. Kina opererer i land som har svake arbeidstakerrettigheter og med miljøstandarder som er svake.  Vi kan gjøre dette på en ordentlig måte, men det viktige er at vi klarer å gjøre det bærekraftig. Jeg tror vi kan gjøre det med den kompetansen vi har i Norge og den forståelsen vi har for å utvikle havnæringen.