De valgte mastervinneren innen IT

Små klasser, godt samhold på linja, flinke forelesere og et praktisk innrettet studieprogram med mulighet for tidlig spesialisering mot mange ulike fagretninger. Dette tror Martine Olsen (20), Marisha Gnanaseelan (22) og Karin Mollatt (20) er årsaker til hvorfor 5-årig masterprogram i Datavitenskap ved NMBU gjør det så bra i Studiebarometerundersøkelsen blant alle studenter i Norge.

Kinomodus Slå av kinomodus Minispiller

For syvende år på rad har Tekna Magasinet har rangert alle masterprogrammene for syv av Studiebarometerets faggrupper innen teknologi og naturvitenskap.

Topper i sin klasse

I år er det andre gang 5-årig masterprogram i datavitenskap ved NMBU er på topp i kategorien Informasjons- og datateknologi siden studiet ble opprettet i 2018. Totalt for alle 99 masterprogrammene innen teknologi og naturvitenskap er programmet rangert som nummer to etter 2-årig master i entreprenørskap ved NTNU.

Iført gensere med logo for linjeforeninga DataSci NMBU, møter studentene Martine Olsen, Marisha Gnanaseelan og Karin Mollatt alle villig opp og snakker om hvorfor de har valgt 5-årig masterstudium i Datavitenskap ved NMBU.

De synes det er stas at dette masterprogrammet blir vurdert å ha så høy studiekvalitet, og er selv veldig fornøyd med sitt studievalg.

De er alle fra ulike steder i landet. Marisha fra Sandnes ved Stavanger har allerede snart gjort unna fire år av studiet og var faktisk en av de første studentene da studiet ble opprettet i 2018. Hun hadde ikke hørt om studiet før et presentasjonsbesøk på videregående.

– Jeg ønsket meg et integrert 5-årig sivilingeniørløp, og synes dette masterprogrammet virket veldig interessant.

Se listene over de beste studieprogrammene

Være detektiv i mengden av data

Marisha synes det er veldig bra at studentene kan spesialisere seg inn mot ulike fagretninger ganske tidlig i studiet, og at studiet er så praktisk rettet.  Selv har hun spesialisert seg innen geoinformatikk og ser for seg en jobb i konsulentbransjen. Hun tror mulighetene er mange for de som velger datavitenskap både innen offentlig og privat sektor.

Marisha Gnanaseelan fra Sandnes spesialiserer seg innen geoinformatikk og tror hun ender i konsulentbransjen.

– Det genereres så utrolig store mengder data i verden, og da trengs det folk som kan bearbeide og analysere data, finne spor og mønster – være litt detektiv rett og slett. Datavitenskap handler mye om å få en helhetsforståelse av og analysere og behandle store mengder data, sier hun.

Martine fra Mosjøen og Karin fra Moss går begge andre året på datavitenskap. Mens det var litt tilfeldig og geografisk praktiske grunner til at Karin valgte NMBU-studiet, var Martine helt bevisst på at hun ønsket seg et 5-årig løp.

– Jeg orienterte meg på nettsidene til NMBU, og ble særlig trigget av at du kan velge flere ulike retninger allerede fra andre studieår – om det er datavitenskap innen for eksempel nevrofysikk, geoinformatikk, økonomisk analyse eller vann- og miljøteknologi. Med et 5-årig løp slipper du å tenke på noe annet enn de mulige valgene i studiet, sier hun.

Sikter mot helseinformatikk

Martine gleder seg nå til å bli ferdig med de generelle fagene, og gå løs på fag mot helseinformatikk. Hun ser spesielt for seg noe innen nevrofysikk.

Martine Olsen fra Mosjøen valgte bevisst en 5-årig master og ønsker seg inn mot helseinformatikk. Hun synes særlig anvendelse innen nevrofysikk er interessant.

–  Det er mye interessant innenfor helserettet informasjonsteknologi, sier hun og nevner for eksempel analyse av MR-bilder som kan brukes til å lage databilder av kreftsvulster.

Også Karin har lyst til å jobbe med helsedata, kanskje på et sykehus.

–  Jeg har lyst til å jobbe med maskinlæring og behandling av data innenfor bioinformatikk og fysikk, sier hun.

Introduksjonsemne var redningen

Alle tre snakker om det gode samholdet på datavitenskap.

–  Det er 20-30 studenter på hvert trinn, noe som gjør at vi blir godt kjent med alle, sier de.

Martine og Karin har hatt noen spesielle første studieår på grunn av koronapandemien.

–  Heldigvis rakk vi å gjennomføre det tre uker lange introduksjonsemnet (IMRT100) som alle sivilingeniørlinjene har, før den fysiske undervisningen ble stengt ned. Gjennom gruppearbeid med andre i klassen, ble vi godt kjent med hverandre. Det reddet oss, sier de.

De skryter av foreleserne som de opplever har kapasitet til å se alle.

Karin Mollatt (20), Marisha Gnanaseelan (22) og Martine Olsen (20) er enige om at godt samhold og gode forelesere må være noen av grunnene til at 5-årig masterprogram i Datavitenskap ved NMBU skårer så godt i Studiebarometerundersøkelsen blant alle studenter i Norge.

–  Vi får en følelse av at de har veldig lyst til at vi skal lykkes. Det er lav terskel for å ta kontakt med dem og spørre om ting du ikke forstår.

De tror tilsvarende studier ved Universitetet i Oslo og ved NTNU er mer teorirettet, og er glad for at foreleserne fokuserer mye på den praktiske bruken av faget.

Intensiv blokkundervisning

Marisha liker også godt opplegget med såkalte semesterblokker. I månedene august, januar og juni kan du ta et fag konsentrert på en måned og så ta eksamen rett etterpå.

–  Da kommer du dypt inn i faget, og lærer veldig mye, i og med at det er så intensivt. Det kan ligne litt på at du jobber med et prosjekt i arbeidslivet, mener Marisha.

Hun er også veldig fornøyd med den store friheten studentene har til å plukke fag og sette sammen selv.

–  I teorien kan du i samråd med fagansvarlige bygge din egen plan. Selv har hun benyttet anledningen til å ta flere ekstra 5-poengsfag hun interesserte seg for i tillegg til de obligatoriske.

Både Marisha, Martine og Karin snakker om den såkalte Ås-bobla.

–  Vi utgjør en stor del av lokalbefolkningen og setter vårt preg på samfunnet her. Det foregår masse gøy på campus. Til høsten arrangeres UKA med masse konserter og sosiale aktiviteter i løpet av fire uker.  Vi veksler på med NTNU om UKA annet hvert år, opplyser de tre.

Glad for studentenes kåring

Professor Hans Ekkehard Plesser som leder Institutt for datavitenskap, sier at NMBU er veldig stolte over kåringen av beste masterprogram i sin klasse i Norge, og at de er veldig glade for at studentene setter så stor pris på det tilbudet instituttet gir.

Professor Hans Ekkehard Plesser tror den nære kontakten mellom de ulike sivilingeniørutdanningene på en liten og kompakt campus gjør det enklere å knytte studier sammen på tvers av linjer. For datavitenskap gir det mulighet til å spesialisere seg i mange ulike faglige retninger.

–  Vi har fått til en god start på masterprogrammet som ble lansert som nytt i 2018.  Det bygger på lang erfaring med sivilingeniørutdanningen ved fakultet for realfag og teknologi, sier han.

Etter halvannet år med digital undervisning og nedstenging av campus, er han kjempeglad for å møte studentene fysisk igjen.

–  Det er mer givende å undervise når du ser studentenes reaksjoner og får til samhandling med dem, sier han.

Han nevner flere mulige nøkler til suksessen.

Skaper gode læringsarenaer

– Jeg tror et viktig punkt er at vi tar imot studentene i starten med et tre ukers intensivt prosjekt hvor de både blir kjent med datavitenskap, med oss, men først og fremst med sine medstudenter slik at de kan studere sammen de fem årene de er her på Ås.

I starten arrangeres også et matteverksted på kveldstid for å gjenoppfriske skolematematikken fra videregående.

–  Matte er ofte det mest krevende faget første semester. Vi tilbyr også en orakeltjeneste to timer hver morgen der eldre studenter kan hjelpe de nye både i matte og andre fag. Dette har vært veldig populært, sier Plesser.

Han forteller at de i den videre undervisningen legger stor vekt på å ha gode læringsarenaer som gir mulighet til konkurranser rundt problemløsninger, dessuten bruk av litt krevende prosjekter som man gjennomfører i konsentrerte blokker, og som gir mye praktisk erfaring.

Alt fra business til landbruksrobotikk

–  På en liten og kompakt campus tilbyr vi en stor faglig bredde hvor det er mulig å spesialisere seg i mange forskjellige retninger både mot «business analytics», mot biologi og mot ingeniørfaglige retninger som prosessteknologi, energi- og miljøfysikk, bygg og arkitektur, geomatikk og landbruksrobotikk. Vi er ikke så store, men har mye å by på.

Han er ikke i tvil om at kandidatene fra datavitenskap er ettertraktet i arbeidslivet.

–  Vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra arbeidsgivere på den kompetansen og praksisferdighetene studentene opparbeider seg, sier professor Hans Ekkehard Plesser.