De skjulte skattene – slik kan du spe på studielånet

Det skal godt gjøres om du ikke finner noe du kan søke på av stipender og legater, sier forlagsredaktør for Legathåndboken 2020 fra Universitetsforlaget, Erik Juel. Ifølge han er sjansene for å finne gode kilder til å spe på studielånet med alt fra noen få tusenlapper til ti ganger tusenlapper, gode.

– Legathåndboken er gitt ut i 33 år, og er en katalog over flest mulig eksisterende stipender og legater – totalt om lag 2000 ulike. Noen nye kommer til hvert år, og noen forsvinner. De eldste er helt fra 1800-tallet, opplyser Erik Juel. Noen er mikroskopisk små, mens andre utgis av store aktører som banker og forsikringsselskaper, der det deles ut millionbeløp hvert år.

Vi har tittet litt i utgaven for i år. Foreløpig finnes den ikke i fullverdig nettutgave. Det er bare i papirversjonen du finner alle opplysninger om hvor mye det kan søkes om, søknadsfrister, begrensninger og forutsetninger for å søke. Det kan uansett være en god investering som raskt kan betale seg tilbake. Erik Juel forteller at de selger om lag 2500 eksemplarer av boken i året. Mange låner den også på biblioteket.

Til kvinner i romfartsvitenskap

Du kan finne støtte til studier og forskning innen spesielle fagområder, til utenlandsstudier, til mastergradsstudier og til forskning på høyere nivå enn mastergrad. Bare ved å bla raskt, finner vi stipender til studier innen medisin, geologi, hydraulikk, metallurgi, kjemi, treindustri, maskinteknikk, bygg- og miljøteknikk og skogbruk.

Det er litt sus over noen legater, for eksempel Amelia Earhart stipend til kvinner innen fagfelt som aerodynamikk, fysikk og romfartsvitenskap. Så har du alt fra stipender til evnerike, ubemidlede arkitektstudenter født i Bergen, til Gustav Lorentzens stipend for studier i kuldeteknikk, Miljøringen som gir stipend inntil 10 000 kroner til studier innen forurenset grunn og sedimenter, eller du har Sunniva og Egil Baardseths legat for å fremme algeforskning i Norge. Det er et vell av ulike stipender.

Mange legater er opprettet som testamentariske gaver av privatpersoner i bestemte yrker, eller samfunnsfunksjoner. Professorer, rektorer, sogneprester, pastorer, skipsredere – gjerne med tilføyelsen «og hustru» går igjen i mange legatnavn. Noen er forbeholdt etterkommere av disse. Men også organisasjoner innen religion, veldedighet, fagbevegelse og politikk er å finne blant legateierne.

Vær obs på at det er en del forbehold og betingelser du må oppfylle for å komme i betraktning for noen av legatene. Ifølge noen tekster må du for eksempel står for kristne eller konservative verdier.

Ikke til anarkister

Noen tekster er virkelige det man må kalle kuriositeter. Forlagsredaktør Erik Juel har funnet fram et par av sine favoritter:

1. Alvhilde (Alvi) Eliassens fond for endokrinologisk forskning

Formål: Bidrag til forskning av hvilken betydning anomalier (defekter) i den endokrine kjertelfunksjon (hormonell forstyrrelse, kromosomavvik) hos mennesket har for utvikling av kriminelle adferdsmønstre. Homofili og kastrasjon kommer ikke i betraktning. Forskningsobjekter skal være drapsmenn, sedelighetsforbrytere og grove vinningsforbrytere. Årlig utdelingsbeløp kr 20 000 - som vurderes økt betydelig - utbetales til lege under 50 år som har tatt medisinsk doktorgrad i endokrinologi og har tilknytning til et stort langtidsfengsel eller sikringsanstalt. Styret kan foreta utdeling til lege som ikke fyller nevnte kriterier.

2. Lars Hansens legat

Til verdig trengende i tidl. Furnes kommune. "Absolutt utelukket fra å komme i betraktning ved rentenes utdeling skal være personer, der åpenbart bekjenner sig til anarkismen eller socialismen." Søkeren må ved søknad skriftlig erklære på ære og samvittighet at han ikke er anarkist eller sosialist. Stipendbeløp: porsjoner à ca. kr 800.

Det er et vell av ulike stipender og legater i Legathåndboken.

Til verdige døtre

Det er også et helt kapittel om sosiale stipend i Legathåndboken. Her kan du finne muligheter for støtte til unge med funksjonshemninger, eller støtte til frivillig arbeid rettet mot ulike grupper. Noen er også forbeholdt støtte til barn og ungdom, eller til kvinner, som Julie Knuths stiftelse der formålet er å gi verdige døtre av embetsmenn eller verdige døtre av landeiendommer et årlig bidrag så lenge de er ugifte.

Torskeklubben Viking Scholarship

I boken finner du over 30 sider med legater og stipender for utenlandsstudier, gjerne med formål å fremme studie- og forskerutveksling over landegrenser. Hvis du for eksempel skal på utveksling, så kan det være smart å sjekke disse sidene.

Av de litt mer kuriøse utenlandske stipendnavnene vi fant, er The Madison Torskeklubben Viking Scholarship, som deler ut penger til «Study at one of the top U.S. universities and experience the true American college life.  

Bare for de fra hjemstedet

Hvor du er født og oppvokst kan være bestemmende for om du kommer i betraktning til stipend og legater. Nesten halve Legathåndboken er delt opp etter geografiske begrensninger. Så en god start kan være å sjekke hva som ligger under ditt fylke (delt opp etter gamle grenser) eller kommune. Er du for eksempel så heldig å være fra Gildeskål kommune i Nordland, kan du søke om støtte fra Daniel Danielsen og hustrus legat. Tilsvarende hvis du er evnerik ungdom i Ås og Vestby i Oslo og Akershus, kan du søke Dr. Sødrings legat.

Et godt tips er også sjekke din egen utdanningsinstitusjon. Nettstedet https://unifor.no. Unifor administrerer stiftelser som støtter formål ved UiO, NTNU, NMBU og Musikkhøgskolen. Disse stipendene er også omtalt i Legathåndboken.

En god nettbasert kilde er også: https://stipendportalen.no/ med 1437 Stipender og legater.