– Norge kommer til å henge langt etter
Burde Norge satse mye hardere på genteknologi?
CRISPR er et programmeringsverktøy for gener i levende organismer eller i celler. Teknologien gjør det mulig å reparere gener som gir alvorlige sykdommer hos mennesker, eller lime inn resistens mot sopp i matplanter. Det har vært diskutert i flere år om teknologien skal brukes, og i så fall på hvilken måte.
Krever klimaendringene med varmere, våtere, men også tørrere vær at denne diskusjonen skjer raskere?
Det mener Sigrid Bratlie, Tekna-medlemmet som er utdannet molekylærbiolog ved University of Glasgow og Institutt for Kreftforskning i Oslo. Hun jobber nå som strategisk rådgiver i Kreftforeningen og som prosjektleder i NCE Heidner Biocluster med spørsmål som berører henholdsvis helse og matproduksjon
– Sprøytingen av poteter koster rundt 120 millioner i året for norske bønder.
– Man har blitt fortalt i mange år at genmodifisert mat er farlig. Så det er ikke rart folk er skeptiske, men forskningen støtter ikke dette. Jeg håper vi kan snu dette ved hjelp av kunnskapsformidling.
– Siden CRISPR kom i 2012 har vi bare skrapt i overflaten over hva som er mulig. Etter tre år kom den på palltoppen som årets vitenskapelige gjennombrudd i Tidsskriftet Science og fikk en nobelpris i 2020. Metoden har allerede kurert syke mennesker fra dødelige sykdommer, og er i flere land på vei inn på folks tallerkener i form av nye matvarer.
Eksempler på hva CRISPR potensielt kan hjelpe folk med:
- Kreft
- Blodsykdom
- Blindhet
- HIV
- Cystisk Fibrose
- Muskeldystrofi
- Huntingtons sykdom
- CRISPR (Clustered Regularly Interspaced Short Palendromic Repeats) er en genredigeringsmetode som gjør det mulig å lage målrettede endringer i DNA-et til alle levende organismer.
- CRISPR kan sammenlignes med det å finne og klippe ut ett spesielt ord eller setning fra et dokument, og, hvis ønskelig, erstatte det med et nytt ord.
- CRISPR kan brukest til å fikse sykdomsfremkallende mutasjoner i mennesker, oppnå nye egenskaper i avlinger og konstruere nye mikroorganismer.
- CRISPR består av to komponenter som virker sammen; en «gensaks» - et enzym (vanligvis Cas9) som kan kutte DNA - og en «GPS» - et spesielt RNA-molekyl (kalt sgRNA) som styrer enzymet til riktig sted i DNA-et ved å binde seg til en matchende sekvens.
- Ved å endre RNA-sekvensen kan man dermed bestemme hvor DNA-et skal kuttes. Resten av jobben gjør cellen selv. Når et kutt i DNA-et oppdages, iverksetter cellen systemer for å reparere det.
- Ved å manipulere denne prosessen kan man ta vekk, bytte ut eller legge til DNA i kuttsonen, for eksempel bytte ut en sykdomsgivende mutasjon med en frisk DNA-sekvens.
Kilde: Store medisinske leksikon.
Grønnsakene skal kunne tåle ekstremvær
Noe av det viktigste man kan bruke teknologien til er å lage planter som er mer robuste for morgendagens klima med alt fra ekstrem tørke til store nedbørsmengder. Vi har allerede eksempler på det i utlandet. I India har de laget rissorter som holder bedre på fukt, dette gjør at de tåler tørkeperioder mye bedre.
– Dette er også overførbart til andre matplanter. Ris er først prioritert siden det er en av de viktigste matplantene globalt, sier Bratlie.
I Norge vil det mest sannsynlig våtere med årene, så vi trenger matplanter som er spesielt gode i fuktige omgivelser. Bøndene i Norge har fått kjent veldig på hvor viktig klimatilpassing er i år, da de først hadde mye tørke på forsommeren, så kom ekstremværet "Hans", som blant annet gikk hardt utover potetavlingene.
I Norge brukes CRISPR i dag som et forskningsverktøy, både med tanke på behandling av sykdommer og i matproduksjon.
– I oppdrettsnæringen har man et prosjekt med å skape steril laks, som ikke kan krysse seg med vill-laksen hvis den rømmer, og det å bygge inn lakselus-resistens. Det jobbes også med fôr som er mer bærekraftig enn det som brukes i dag, i form av alger og andre mikroorganismer og plantevekster med mer Omega3 for eksempel.
– Når det gjelder planteforedling, så jobbes det med poteter som er resistent mot soppen tørråte, som er et stort problem i Norge. Bøndene må sprøyte mange ganger hver sesong, særlig når det er fuktig. Dette koster rundt 120 millioner i året for norske bønder, sier Bratlie.
NMBU og Graminor jobber nå med en "CRISPR-potet", som er resistent mot denne soppen. De kopierer gener fra andre sorter som har denne resistensen fra før av, eller ødelegger gener som soppen trenger for å smitte poteten. Dette vil spare bøndene for mye penger, samt at det er bra for naturen.
– Vi vil få CRISPR-mat på tallerkener også i Norge om noen få år uansett, og jeg håper dette er norsk CRISPR-mat. Hvis vi spenner bein på norske utviklere kommer bøndene til å kjøpe sorter fra utlandet. Jeg var på potetkonferansen i år, og så og si alle bøndene som var der rekte hendene i været på spørsmålet om de ville dyrket en tørråte-resistent Crispr-potet, sier hun.
– Ved å klippe og lime i genmaterialet til matplantene, vil de nye egenskapene gå på bekostning av noe annet?
– Man har klart å omgå dette med CRISPR, et konkret eksempel på dette er hvete som er motstandsdyktig mot meldugg-soppen. Matplanter som er resistente vokser ofte dårligere og blir mindre, men med denne teknologien klarte de å få resistensen, men unngå vekstbegrensingen. Dette har man fått til på flere andre matplanter også.
Det brukes også på mennesker
Det er ikke bare maten som kan forbedres, det finnes et stort potensiale i å jobbe med genene til mennesker.
– Den første CRISPR-behandlingen i verden blir mest sannsynlig en realitet før året er omme. Den er på myndighetene sitt bord i USA og EU. Den går ut på å reparere gener i blodceller som gir alvorlige blodsykdommer. Blir den godkjent blir den også godkjent for salg i Norge også.
– Hvordan gjør man dette i praksis?
– I noen tilfeller, som eksempelet med blodsykdommene, kan man ta blodceller ut av pasienten og behandle dem med CRISPR i laboratoriet. I andre tilfeller må CRISPR sendes inn i kroppen for eksempel ved hjelp av en sprøyte for å få det inn i blodbanen.
– Vi kan endre genene i generasjoner, fjerne alvorlige arvelige sykdommer som går i familien.
Et av de største spørsmålene som skal diskuteres de neste årene er om man skal kunne bruke CRISPR til å forebygge sykdommer før man blir født.
I 2018 var det en forsker som brukte det på to ufødte tvillingjenter, han prøvde å gi dem resistens mot HIV-smitte.
– Det finnes jo mennesker som er resistente mot denne sykdommen, så han prøvde å kopiere dette. Men han var ikke spesielt god og rotet det til. Han traff for eksempel bare den ene genkopien på den ene jenta. Jentene lever så vidt vi vet i beste velgående, det er umulig å si om «eksperimentet» vil gi utilsiktede konsekvenser for dem.
– Her og i de fleste land er det forbudt å lage slike arvelige endringer i genene, men det er en aktuell debatt. Dersom man kan endre genene i generasjoner og, fjerne alvorlige arvelige sykdommer som går i familien på en trygg måte, må man spørre seg om det er etisk forsvarlig å la være.
– Vi burde forsiktig tilnærme oss feltet, men hvis man faktisk får dette til, vil det kunne redde mange liv og spare mye penger for samfunnet.
Bratlie forteller imidlertid at det er veldig vanskelig å snakke om dette politisk i Norge.
– Debatten er nesten ikke oppe engang. Politikerne debatterer fortsatt gårsdagens problemstillinger, som eggdonasjon og sånt. Det er kjempesynd, utviklingen går veldig fort internasjonalt. Norge er på vei til å bli hengende etter, både med CRISPR-teknologi på mennesker og i matproduksjon.
– Hvordan vil teknologien brukes om 10-15 år?
– Det vil være massevis av CRISPR-mat og medisiner på markedet om noen år. Spørsmålet er om Norge skal være med i fronten av denne teknologiutviklingen, eller om vi skal la andre ta styringa og få innovasjonsgevinstene. Jeg håper det første.