Covid19 kan gi skattekrøll for utstasjonerte. – Slik unngår du fallgruvene

Covid19 har ført til endringer for mange ansatte med arbeidsopphold i utlandet, men som har reist hjem på grunn av pandemien og vært lenger i Norge enn planlagt. Endringer i utstasjoneringen har ført til uklarheter når det gjelder i hvilket land man skal betale skatt, hvilken metode man skal bruke for å unngå å betale skatt i to land og i hvilket land man skal ha sitt trygdemedlemskap.

Det sier advokat og partner Gjertrud H. Behringer i KPMG Law Advokatfirma AS. Hun opplyser at de bistår mange selskap og deres ansatte med rådgivning om skatte- og trygdemessige konsekvenser ved arbeid på tvers av landegrensene.

Advokat Anne Cathrine Hunstad som leder juridisk avdeling i Tekna, bekrefter at mange Tekna-medlemmer ble beordret hjem da Covid-19 brøt ut, og at problemstillingen om dobbeltbeskatning kan være interessant for dem.

Sjekk skattereglene

Til de som har hatt arbeidsopphold i utlandet i år, lønnet fra sin norske arbeidsgiver, men på grunn av koronapandemien har fått tidsmessige endringer i oppholdet, kommer Gjertrud H. Behringer med et klart råd før årets slutt:

Sjekk hvilke skatteregler som gjelder for deg og lag oversikt over antall dager du har vært i Norge.

–  Sjekk hvilke skatteregler som gjelder for deg og lag oversikt over antall dager du har vært i Norge. Slik kan du finne ut hvordan du unngår dobbeltbeskatning av lønnsinntekten og sikre at du ikke ender opp med en overraskende restskatt neste år.

Hun forklarer at de fleste som har et arbeidsopphold i utlandet på 2-4 år fremdeles vil være skattepliktige til Norge etter norsk intern rett og det innebærer at også inntekt opptjent i utlandet er skattepliktig til Norge og skal tas med i skattemeldingen.

–  De fleste vil også bli skattepliktige i det landet der de utfører arbeid. Det fører til at lønnsinntekten er skattepliktige til to land.

Ettårsregelen

KPMG-advokaten opplyser at det er flere alternative metoder som kan benyttes for å unngå dobbeltbeskatning, men ingen annen metode gir høyere nedsettelse i norsk skatt enn den såkalte ettårsregelen.

–  Litt forenklet innebærer ettårsregelen at du i den norske skattemeldingen får et fradrag som tilsvarer norsk skatt på utenlandsinntekten. Det betyr i praksis at det ikke blir noe skatt å betale i Norge på lønnsinntekten opptjent i utlandet. Det er heller ikke noe krav om dokumentasjon på betalt skatt i utlandet. Men, dersom du er medlem av norsk folketrygd under arbeidsoppholdet i utlandet, så skal du 8,2% trygdeavgift av brutto lønn, og det betales enten ved skattetrekk løpende gjennom året eller via skatteoppgjøret.

Behringer opplyser at hovedvilkårene for å bruke ettårsregelen er at den ansatte har et sammenhengende arbeidsopphold i utlandet på over 12 måneder og at den ansatte oppholder seg i Norge i maksimalt 6 dager i måneden i gjennomsnitt i perioden arbeidsoppholdet i utlandet varer. Det vil si 72 dager i løpet av en 12-måneders-periode, men hele utestasjoneringsperioden kan sees under ett. Dersom disse vilkårene er oppfylt, vil den ansatte som nevnt over, i praksis ikke betale noe skatt til Norge på lønnsinntekt opptjent i utlandet. 

Regler i skatteloven gir rett til utvidet antall dager i Norge.

–  Mange ansatte med et arbeidsopphold i utlandet har oppholdt seg flere dager i Norge enn det som var planlagt på grunn av Covid19. Spørsmålet er da om det er noen regler som gir rett til utvidet antall dager i Norge? Svaret på det er "ja".

Rett til 3 ekstra dager på grunn av pandemi

–  Ifølge skatteloven kan man oppholde seg i Norge tre dager ekstra per måned hvis oppholdet skyldes "forhold som var upåregnelige da arbeidsoppholdet ble påbegynt og som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over" .

– Det betyr at man kan oppholde seg i Norge i inntil ni dager i snitt hver måned arbeidsopphold i utlandet varer, sier Behringer og minner samtidig om at dager i Norge ikke kan tas ut på slutten av et utenlandsopphold, det vil være siste dag i utlandet som legges til grunn ved beregning av tillatte dager i Norge.

KPMG-advokaten gjør videre oppmerksom på at retten til utvidet opphold i Norge bortfaller når opphold i Norge ikke lenger skyldes utbruddet av coronaviruset.

Her er det bare å holde tunga rett i munnen når du skal regne ut hvor mange dager du har rett til å oppholdet deg i Norge, sier Behringer.

Reiseråd fra Utenriksdepartementet legges til grunn

– I utgangspunktet kreves det at det er årsakssammenheng mellom oppholdet i Norge og COVID-19 situasjonen.  Skattedirektoratet kom med en uttalelse i mars om at koronasituasjonen som har oppstått, vil være et upåregnelig forhold som kan gi rett til inntil ni oppholdsdager i Norge for hver hele måned.

Det som også er verdt å merke seg, er at skattemyndighetene har sagt at de "vil legge til grunn, uten ytterligere sannsynligjøring, at det foreligger årsakssammenheng, så lenge Utenriksdepartementets reiseråd som følge av korona-viruset er gjeldende for tjenestestedet i utlandet".  

Dette betyr at du må sjekke reisereglene som har vært gjeldende for det landet du har hatt et arbeidsopphold i, men for de fleste land, så har Utenriksdepartementet frarådet reiser og per i dag gjelder det frem til 15. januar 2021.

Hjemmekontor avbryter ikke

– Hvis du lurer på om perioder med arbeid i Norge fører til at utenlandsoppholdet anses som avbrutt, vurderes dette basert på de faktiske omstendighetene i det enkelte tilfellet. Skatteetaten har uttalt at de vil legge til grunn at arbeid i Norge fra hjemmekontor i perioden der oppholdet i Norge skyldes upåregnelige forhold som følge av koronaviruset, ikke vil føre til at utenlandsoppholdets sammenhengende karakter avbrytes.

Vil du finne ut om du kan ta juleferien i Norge i år, bør du lage et regnestykke.

Dette forutsetter at vilkårene forøvrig for bruk av ettårsregelen, som blant annet maksimalt tillatte oppholdsdager, er oppfylt, sier Gjertrud H. Behringer.

 Hun minner om at det kan være store forskjeller på antall tillatte dager i Norge avhengig av den totale lengden på arbeidsoppholdet i utlandet. Dersom du er interessert i å finne ut om du kan ta juleferien i Norge i 2020, bør du lage et regnestykke for å få oversikt, mener hun.

Vær obs på mulig restskatt

–  Vær oppmerksom på at lønnsinntekt for arbeid utført i Norge under midlertidig opphold i Norge i mange tilfelle vil være skattepliktig til Norge. Mange har sikkert et skattekort for 2020 fra før koronapandemien slo til, der det kanskje er tatt høyde for at man ikke skal betale skatt til Norge av lønnsinntekten opptjent i utlandet, men for eksempel kun trekk på cirka 9-10% for å dekke trygdeavgiften. Det er da viktig å vite at det kan bli en stor restskatt til Norge. Denne må innbetales innen 31. mai 2021 dersom man skal unngå å betale renter på restskatten, sier Gjertrud H. Behringer.

Videre minner hun på at det her også er viktig å undersøke hvordan man kan unngå å betale skatt til arbeidslandet i den perioden vedkommende jobbet i Norge slik at det ikke blir noen dobbeltbeskatning. Det kan også være aktuelt å bruke andre bestemmelser enn ettårsregelen for å unngå å betale skatt til Norge selv for inntekt opptjent her.

Fra arbeidsgivers perspektiv

KPMG-advokaten minner også om at det for norske selskaper er viktig å rapportere lønn for sine ansatte riktig – at lønn for arbeid i utlandet rapporteres som opptjent i utlandet og at lønn for arbeid utført i Norge rapporteres som opptjent i Norge.

–  Det er ganske mange som har en avtale om nettolønn når de jobber i utlandet. Da må det gjøres en omregning fra nettolønn til bruttolønn siden det er bruttolønn som arbeidsgiver rapporterer i A-meldingen. Dette kalles en oppgrossing av nettolønn. Det er ulike metoder for oppgrossing av nettolønn for arbeid utført i Norge og for arbeid utført i utlandet, og det er derfor viktig at arbeidsgiver har oversikt over hvor den ansatte har utført arbeid og at det gjøres en riktig oppgrossing av nettolønnen.

–  For å gjøre dette enda mer komplisert, så må arbeidsgiver vite hvilken metode den ansatte kan bruke for å unngå dobbeltbeskatning av lønn opptjent i utlandet, da det er ulike måter å grosse opp nettolønn på avhengig av om man bruker ettårsregelen eller for eksempel kredit for skatt betalt i utlandet. 

–  Det er derfor veldig viktig at arbeidsgiver er bevisst på dette slik at rapportering av lønn for inntektsåret 2020 blir riktig, sier advokat Gjertrud H. Behringer.