– Iran har nok naturressurser til å se ut som New York

De siste ukene har vi sett en revolusjon starte opp i området man kan kalle sivilisasjonens vugge. I Iran har kvinnene begynt å ta av seg de påbudte hodeplaggene, vippe av mullahenes hodeplagg og protestere for et nytt og bedre regime.

De vil fjerne den Islamiske Republikk for godt.

De voldsomme protestene brøt ut i landet etter at 22 år gamle Mahsa Amini døde i "moralpolitiets" varetekt. Amini ble pågrepet fordi hun skal ha gått med hijaben på feil måte.

Til nå skal minst 326 demonstranter ha blitt drept under protestene som har fulgt.

Les også: Tekna støtter folkeopprøret i Iran og deres kamp for frihet

Iranske Ensieh Khasheh som jobber som ingeniør i Oslo, følger spent og håpefullt med på situasjonen i hjemlandet.

"– Enten så dør vi, eller så vinner vi".

– Det er starten på en revolusjon. Jeg er så utrolig stolt over de unge jentene i Iran. Jeg håper virkelig at de lykkes. De er så fryktløse!

– Lederne i Iran er veldig redde. De har fanget mange av jentene som har tatt av seg hodeplagget, men det hjelper ikke. De sier "enten så dør vi, eller så vinner vi. Det finnes ingen annen utvei".  De drar til universitetene nå, ikke for å studere, men for å protestere.

– Hva er det de vil?

– De sloss for at ikke hodeplagg skal være påbudt, de vil at det skal være valgfritt, slik det var før. De vil ikke bli kontrollert og på den måten lenger. De vil ha vekk regimet. De vil få lov til å skille seg, de vil ha like mye betalt som mennene, de vil ha lov til å ta abort, ha tilgang på grunnleggende ting som medisiner - rett og slett ha en fremtid, som ikke gjør dem deprimerte.

–  Jeg tror det som skjer nå kan ende med en kvinnelig leder i Iran, sier hun.

PROTESTERER: Menneskene i Iran protesterer mot det nåværende regimet. Foto: Gettyimages.

– Vil jobbe i Teheran

Ensieh jobber i dag som automasjonsingeniør i selskapet ABB i Oslo, men håper en dag å kunne jobb med det samme i Teheran, hovedstaden i Iran.

– Vi har så mye naturressurser. Med riktig styring kunne Iran sett ut som New York, sier hun. 

– Det er så mye olje-, gass- og gruveressurser, samt jordbruk som kunne vært brukt bedre. Det er utrolig mange høyt utdannede iranere som bor i andre land, som gjerne skulle bodd i hjemlandet og vært med på å bygge opp industrien, men på grunn av sanksjoner mot det iranske regimet er det ingen mulighet for dette.

– Regimet har ikke lyst til å snakke med noen, og det gjør at landet er totalt isolert.

– Lettere med utdannelse i hovedstaden

Hun mener det er vanskelig for unge å utdanne seg til å for eksempel bli gode ingeniører og naturvitere i Iran i dag.

– Først og fremst er det store mangler på ressurser, og da aller verst i smålandsbyene. Studentene har også vanskelig for å kunne fokusere fullt og helt på utdannelsen.

– De har så mange bekymringer som gjør det vanskeligere å studere på den samme helhjertede måte som norske studenter kan. I Iran må må de også gjerne tenke på grunnleggende behov i tillegg, sier hun.

Ensieh hadde hele veien, fra hun var en liten jente, siktet på å skaffe seg en god utdannelse, noe hun klarte. Hun fikk etter hvert tatt en master for å bli elektroingeniør på universitet i Teheran.

– Det er ikke så vanlig at jenter studerer matematikk, så vi var ikke så mange, sier hun.

VIL JOBBE I IRAN: Ensieh håper en dag å kunne jobbe som ingeniør i Iran. Foto: Mikkel Moe.

– Målet var hele tiden å jobbe der i Teheran, jeg hadde virkelig troen på fremtiden, sier hun.

Men den politiske situasjonen og ikke minst den økonomiske situasjonen ble bare verre og verre. Hun dro fra Teheran i 2011, og bestemte seg for at Norge var det riktige stedet.

– På grunn av livskvaliteten som er her, sier hun.

Foreldrene solgte leilighet for hennes skyld

For å komme seg hit måtte hun gjennom en "IELTS"-eksamen, som skal kvalitetsikre engelsken til iranere som ønsker å flytte ut.

– Det er ikke så mye fokus på engelsk i Iran som for eksempel i Norge. Vi lærer persisk og arabisk, så denne eksamen kan være veldig vanskelig og et stort hinder for mange. Det er den vanskeligste eksamen jeg noensinne har tatt.

– Det var så vanskelig, jeg studerte åtte timer hver dag i ni måneder for å forberede meg til eksamen. Det er unødvendig stressende for unge folk som trenger å komme seg vekk, sier hun.

Foreldrene hennes måtte også selge en leilighet for at hun skulle få råd til å flytte.

– Hvis du sammenligner økonomien i Iran, med Norge så er det ekstremt dyrt i Norge. Jeg fikk heldigvis hjelp av foreldrene mine som solgte et hus, samt at jeg tjente en del penger selv. Kravet er at man viser at man kan klare seg selv i to år. Det vil si at jeg måtte ha 100 000 kroner i banken. Noe som var mye å samle inn, sier hun.

Hun vet ikke hvor lang tid revolusjonen kommer til å ta, men hun har troen på at hun kan vende tilbake, og hjelpe med kunnskapen hun har tilegnet seg her i Norge.

– Jeg synes jeg er veldig heldig som har havnet her, sier hun.

– Men jeg må være positiv til fremtiden til Iran, både for de unge og for meg selv. Jeg har en drøm om å jobbe med det jeg gjør nå i hjemlandet mitt. Jeg vil bruke kunnskapen jeg har lært nå til å være med å bygge opp landet mitt, sier hun.