Avdelingene i 1912: Punsjen skinte gult i veldige karafler

Foreningens lokalavdelinger fungerer som svært viktige faglige og sosiale møteplasser for medlemmene. Mange avdelinger er også opptatt av samfunnet rundt seg, og søker å påvirke samfunnsutviklingen på ulike måter.

Her finner du noen glimt fra minneverdige arrangementer opp gjennom årene, fra den spede starten i 1874 og frem til vår egen tid.

Bergen: -Vældige karafler

-Arbeidet for at føre ingeniørstanden frem i kultur, kundskap og solidaritet maatte ikke hvile. Et saadant arbeide vilde ikke alene gavne os selv, men ogsaa fædrelandet. Det leve. Efter at overingeniør Roshauw hadde takket for maten, fordelte man sig i de tilstøtende talrike værelser nød hinandens selskap i mere fortrolige klynger og lot kaffeen og cigarerne smake… man bænket sig atter om langbordene, hvor nu punschen skinnet gul i vældige karafler. Havneingeniør Sontum indtok under stor jubel præsidiet. Han hadde været saa heldig at faa tak i „Morgenavisens" referat fra møtet, som han derefter oplæste. Det overstrømmende vittige og humørfyldte referat blev imottat med latterorkaner og det la grunden for den kordiale, gemytlige og kollegiale aand som hersket hele natten fremover til langt, langt ind i de smaa timer.

(Teknisk Ukeblad nr 41 1912).

Jernbaneingeniørene: Stormesteren i en stationsmesters straalende uniform

-Dagens – eller rettere sagt nattens – store begivenhet var indstiftelsen av «Det Bevingede Hjul»s orden og dekoration av en række fortjente medlemmer. Stormesteren i en stationsmesters straalende unifom, assistert av den enklere antrukne ceremonimester, tildelte den knælende ridderslaget ved hjælp av det grønne signalflags solide stok, og samtidig fik vedkommende sin devise i djerve ord, mens det gyldne jernbaneemblem med et praktfullt grønt baand blev fæstet på hans bryst.

(NIFs 50-årsjubileumsbok 1924).

Dans og sang hos Bergingeniørene

-Tyvende dag jul 1922-23 blev der for første gang i foreningens historie avholdt en sammenkomst med damer. Festen, der blev holdt som en soiree dansante i Parkkafeen, fik god tilslutning og var meget vellykket. Schøyens «Bergmandssang», Getz` «Sang for damene» m.m. blev sunget og en hel række telegrammer forhøiet stemningen.

(NIFs 50-årsjubileumsbok 1924).

Fett i Kristiansund

ARBEIDSDELING: Ørreten til julemiddagen i Kristiansund kom fra Strand Kraftanlegg og ble fremskaffet av e-verksbestyrer Aas (Foto: Tekna).

Det var vanlig med 8-9 medlemsmøter i året. Til julemøtet ble det som fast meny servert ørret og and. Ørreten kom fra Strand Kraftanlegg og ble fremskaffet av e-verksbestyrer Aas. Byingeniør Røkkum sørget for endene gjennom en nøye planlagt årlig uttynning av bestanden i Svanedammen. Endene ved Svanedammen hadde det nok svært så bra også i disse tider.  Etter sigende var det mer fett enn kjøtt på endene. Men julemøtet var likevel årets store begivenhet og høydepunkt i Ingeniørforeningen.

(NIF Kristiansund avdeling, jubileumstidsskrift 1921-1996).

Verdenskrisens friksjoner

I Tønsberg avdeling vedtar generalforsamlingen i 1933 en resolusjon som ber hovedforeningen om «snarest å sette i gang et omfattende teknisk-sosialt undersøkelsesarbeide, i erkjennelse av at verdenskrisen vesentlig skyldes friksjoner mellom den tekniske utvikling og det aktuelle sosiale, økonomiske og politiske system.»

NIF Tønsberg avdeling mener at «ingeniørene bør gå i spissen for å lede tilpasningsprosessen», og bevilger kr. 200 til dette arbeidet (!). Som det heter i avdelingens jubileumsskrift fra 1999, «resultatet av denne oppglødde henstilling ble noe magert».

-Vi skylder våre damer meget

-I 1929 stiftedes Bergensingeniørenes Dameklubb. Det er rent utrolig hva deres flittige hender og oppfinnsomme hjerner har formådd å utrette ved basarer og danseaftener, mannekengoppvisninger o.l., så de har kunnet supplere foreningens servise, møbler, gardiner og veggdekorasjoner i meget stor utstrekning. Vi skylder våre damer meget.

(NIF Bergen avdeling: Beretning om de 75 år fra 1880 til 1955).

Om hjemmeværende fruers problemer

WILDENVEY OG UNDSET: Damegruppen i NIF Drammen avdeling hilser ved avdelingens jubileum i 1972 (Foto: Tekna).

-Damegruppen i NIF Drammen avdeling er ung og vital…. Det er spesielt i de senere år tilflyttet distriktet en rekke nye sivilingeniørfamilier som møter de vanlige innflytterproblemer med å komme i kontakt med de innfødte drammensere, med å bryte gjennom den lokale sosiale mur. For den hjemmeværende frue kan det bli problemer. Vel – med damegruppen fikk man et forum og en plattform for et utspill mot nye kontakter…. Riktig kosthold har stått på programmet og videre har foredrag om Sigrid Undset og Herman Wildenvey fanget damenes interesse, på samme måte som brukskunst og gartneridrift.

(NIF Drammen avdelings jubileumsskrift 1912-1972).

Uten jakke I

-I 1937 dannes en lokalavdeling i Syd-Afrika, av utvandrete norske ingeniører. Den første formannen Ole Grinaker blir «som tegn på sin høie verdighet» iført av viseformannen «en for anledningen konstruert regalia, bestående av en ring slik som innfødte høvdinger bærer på hodet, beklædt med blått fløiel, et blått fløielsbånd over brystet med avdelingens initialer, N.I.F.S.A. brodert i sølv» (N.I.F. Syd-Afrika). Påfestningen av vedkommende bånd nødvendiggjorde at formannen måtte ta av seg jakken, hvilket stadfestet en fremtidig tradisjon i avdelingen; møtene skal dirigeres i skjorteermene.

(Teknisk Ukeblad nr. 18, 1938).

FØRSTE I UTLANDET: N.I.F. Syd-Afrika avdeling etableres av utvandrete ingeniører den 17. mai 1937 i Johannesburg (Foto: Tekna).

Uten jakke II

Alf Ihlen (94) forteller om NIFs representantskapsmøte i Moss i 1938, da han var ordfører. - Det var så varmt at jeg utenfor dagsorden opplyste om at det var tillatt å ta av seg jakken.
Da han tok av seg jakken på ordførerplassen, gikk det et sus gjennom salen. Tenk å gjøre noe så friskt! Det var den nye tid mot den gamle. Flere kastet jakkene etter hvert.

«Sivilingeniøren" nr. 4 1994).

Eneste kvinne blant 200 menn

-Referatet fra festen kan imidlertid ikke bli fullstendig uten å nevne det nye element som er begynt å sette sitt preg på vårt foreningsliv — nemlig det kvinnelige. Vi vil gjerne få benytte anledningen til å hylde ingeniør Nic. Echboe, som alene blandt 200 mannlige kolleger forstod å gli inn i miljøet, og som til slutt ved formannens side presiderte ved nattmatbordet langt ut i de små timer.

(Fra NIF Oslo avdeling, 11. november 1937 Teknisk Ukeblad)

Sang og musikk i Oslo

N.I.F. Oslo avdeling holdt møte 2. desember under ledelse av formannen, ingeniør H. Eeg-Henriksen, som ønsket velkommen til møtet og meddelte de gledelige begivenheter at orkesteret på ny var bragt til live og at sangforeningen atter var stablet på benene
(Teknisk Ukeblad nr. 49 1938).

 Medlemmer vil bli pleieforeldre

I 1939 tar Hovedstyret N.I.F. initiativ til en pengeinnsamling til Finland, etter det sovjetiske angrepet på Finland i november 1939 som innledet Vinterkrigen. Innsamlingen resulterer imellom 13 og 14 000 kroner (tilsvarer 567 000 kroner i dagens pengeverdi).  Ca. 70 medlemmer av foreningen melder seg som pleieforeldre for finske barn, fortrinnsvis finske ingeniørers, så fremt situasjonen mot all forhåpning skulde utvikle sig derhen at finske foreldre blir nødt til å forsøke å sende sine barn ut av landet.  Det er innledet samarbeid med Den finske legasjon i Oslo om bruk av norske ingeniører i Finland til erstatning for dem som er innkalt til finsk militærtjeneste

(Referat fra NIFs Hovedstyre 31. januar 1940).

SUOMI: Etter det sovjetiske angrepet på Finland i 1939 som innledet Vinterkrigen, melder ca. 70 medlemmer av foreningen seg som pleieforeldre for finske barn, fortrinnsvis finske ingeniørers (Foto: Tekna).

Tromsø: Unntakstilstand og ambulanse

-Kort tid etter var det krig i landet. Dermed kom den nystartede avdeling ikke ordentlig i gang. Men Ingeniørenes Dag, 1. november, skulle feires. Lørdag 2. november 1940 var det derfor høytidelig ingeniør-fest hjemme hos formannen. På Vinmonopolet var det rasjonering, kun en flaske pr. kunde.  En del medlemmer stilte opp, og med flere turer pr. mann ble det jo noe av det. I Tromsø var det portforbud til klokken 05 om morgenen, og Nils Meland ba derfor sin sønn Bjørn og en av hans kamerater om å forestå hjemkjøring av gjestene klokken 05. Men hva med de som ikke holdt ut så lenge? Med brannsjefen som medlem og festdeltaker, ble det løst elegant: han rekvirerte ambulanse!

(NIF Tromsø avdelings jubileumsskrift 1990).

Bridgeklubben Beta

-Styret og den alt overveiende del av medlemmene sendte straks utmeldelse til Generalsekretariatet, og avdelingen var ute av virksomhet inntil tyskernes kapitulasjon i 1945. Avdelingens bridgeklubb, som var stiftet i årene like før krigen, fortsatt imidlertid med regelmessige spillaftener, men for lengst mulig å unngå innblanding, antok den navnet Bridgeklubben Beta. Den var sine medlemmer til megen glede i de lange krigsår.

(NIF Drammen avdelings jubileumsskrift 1962).

38 kilo kjøtt og 1,5 kilo kaffe

-Foreningen feiret sitt 25 års-jubileum i april 1947 med fest på Hotell Klubben i Tønsberg….Festen ble i store trekk finansiert av distriktets større bedrifter, og som en kuriositet er det vel verdt å nevne at Vestfold Fylkesforsyningsnemd gav avdelingen en kjøpeanvisning på 38 kilo kjøtt, 4 kg sukker, 4,5 kilo margarin og 1,5 kilo kaffe til festen
(NIF Tønsberg avdelings jubileumsskrift, 1991).

Første møte etter krigen

BLID MAJESTET: Kong Haakon var ofte til stede på møter og festligheter i foreningen, her fotografert i England under krigen. Da var kongen ofte gjest i N.I.F. Storbritannia avdeling (Foto: NTB Premium).

-N. I. F. OSLO AVDELING holdt sitt første møte etter krigen den 28. september under ledelse av formannen, ingeniør R. Østbye. Til stede var Kongen og Kronprinsen, som begge ble hilst velkommen av formannen. Ingeniørorkestret, under ledelse av ingeniør Sydnes spilte Kongesangen. Formannen holdt så en vakker minnetale over de ingeniører som var falt i krigen eller på annen måte var død under okkupasjonstiden. Etter at han i en velformet åpningstale hadde ønsket medlemmene velkommen til arbeidet i foreningen, ble «Ja vi elsker» sunget etterfulgt av Johan Svendsens «Festpolonaise» spilt av orkestret. Ordet ble så gitt til aftenens foredragsholder, dr. Einar Klaumann Broch, som talte om «Nyere trekk fra atomfysikken» med spesielt henblikk på den aktuelle atombombe. Foredraget høstet sterkt bifall som gjentok seg etter formannens takketale. Den vellykte aften ble avsluttet med opplesning av skuespilleren Olafr Havrevold, som bl.a. leste et par taler av Nordahl Grieg.

(TU nr. 24 1945). 

Bodø: Ekstratog og ny jubileumsfeiring

-En av de første oppgavene som styret hadde, var å avvikle 50-årsjubileet for foreningen som var stiftet i 1912. NSB satte opp ekstratog Bodø – Lønsdal. Dette skjedde en lørdag ettermiddag i november 1962.  Vi engasjerte byens beste danseensemble, provianterte champagne av beste sort og la i vei. Firmaet Per Gulbrandsen A/S spanderte ekstra champagne som cocktail før maten og det var derfor så vidt det lyktes å samle troppene til kveldens store måltid og festtaler. Ridderskapet «Den Salte Straum» var i sving, og vi fikk 6 nye riddere slått med flott dekorert tresverd anskaffet for anledningen. Da jubileet var vel overstått og regningene betalte, viste det seg at vi hadde adskillige grunker til overs. Heldigvis viste det seg at det var stemning for ny fest og nytt jubileum. Vi fant fort ut at 35-årsjubileet ikke hadde vært feiret og sendte ut innkalling til dette.

(NIF Bodø avdelings jubileumsskrift 1962).

Trondheim: Sildebord og falne helter

1971: Dameklubben 25 år – eksklusivt sildebord med tilbehør og dans – 35 kroner pr. person. Møtetema: «Myte for fall: Ingeniøren ikke lenger forgudet helteskikkelse.»

(Årskavalkade fra Trondheim avdeling 1911-2011).

Søringer vil se midnattssola

UT PÅ TUR, ALDRI SUR: Ingeniørforeningens generalsekretær Bjarne Bassøe besøker N.I.F. Finnmark avdelings årsmøte i Sjursjok i 1934 (Foto: Finnmark Fylkesbibliotek).

— Vi er meget glad for at N.I.F.s president. Per Helge Ulstad ifjor ofret en del av sin kostbare tid til å reise opp hit til Nord-Norge, fortsetter Terje Michaelsen fra NIF Harstad avdeling. Dette var av meget stor betydning. Tidligere har vi følt oss helt utenfor. Presidentens besøk var noe helt nytt for oss, og betydningen av slike besøk kan neppe overvurderes. Og Finnmark avdeling er i hvert fall med nu, selv om aktiviteten ikke er så stor. — Det er vanlig at departementsfolk og andre henlegger sine besøk til Nord-Norge når det er midnattssol, noe som irriterer og morer oss, legger Brynjulf Roaldsen fra NIF Tromsø avdeling til. Det gledet oss svært i Nord-Norge at presidenten kom på svarteste vinteren. Det er på det tidspunkt vi har behov for besøk. Vårt generalsekretariat har mer enn nok å gjøre, men likevel skulle jeg ønske at også de kunne ta seg tid til å reise rundt og påvirke de enkelte avdelinger. Det tar tid, men det er meget viktig. La meg også understreke at ingeniørene har relativt større innflytelse i de grisgrendte strøk enn de har det i de sentrale strøk.

Teknisk Ukeblad 2511 1971

Gode på bånn på Kongsberg

-Beklager, det er et mannsdominert styre, men vi tror at det forandrer seg uten kjønnskvotering. Vi beklager også hvis alt for mange oppfatter ingeniører som altfor trauste, tørre fagidioter med kalkulator i brystlomma, for vi føler oss gode på bånn.

(NIF Kongsberg avdelings 25- årsjubileumsskrift, 1989).

 Dans og vitser på Hamar

- Festprogrammet er for øvrig på ingeniørvis fastlagt i minste detalj. Prosjektplanen er finregnet og skjematisert, hvert eneste sekund, sier festgeneral Knut Holand, hvis kalkyler og beregninger gir grunnlag for å tro at det blir kordialt så det holder på Høsbjør. Både fylkesmann og sentrale ledere fra landsforeningen er ventet til Høsbjør i høve jubileet. - Det blir god mat, høylydt prat, og hilsener til jubilanten. Et par vitser koster vi MULIGENS på oss også... før vi avslutter med dans. Både ingeniører og deres ledsagere er glade i å danse.

Om NIF Hamar avdelings 100 årsjubileum i 1994, omtalt i Hamar Arbeiderblad.

Teknas historie

Gjennom jubileumsåret presenterer vi foreningens historie gjennom 50 artikler i Tekna Magasinet. Les mer om de historiske artiklene.
Følg også med på andre jubileumsaktiviteter på Tekna.no/150.