Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge,
Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her:
http://browsehappy.com
– Vår teknologi har utvilsomt et potensial til å redusere disse tallene.
Det forventes også at 169 millioner liv går tapt i samme periode, hvor antibiotikaresistens har spilt en rolle.
Dette er ikke bare et problem i utlandet. Tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser et økende antall personer i Norge som er smittet med resistente bakterier og sopp.
FHI mener smittepresset etter hvert kan blir så stort at smitteverntiltakene i og utenfor helsetjenesten ikke lenger er tilstrekkelige.
MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker): 2545 personer i 2023 - økning på 25 prosent fra året før.
CPO (karbapenemase-produserende bakterier): 251 personer i 2023 - økning på 39 prosent fra året før.
Enterokokker: 151 personer i 2023 - økning på 41 prosent fra året før.
Antibiotikaresistens er bakteriers evne til å motstå effekten av antibiotika. Oppdagelsen av antibiotika er en av vår tids viktigste medisinske funn og har sammen med økt velstand gitt store forbedringer i folkehelse og levealder.
Stadig flere bakterier er nå i ferd med å bli motstandsdyktige, resistente, mot de antibiotika vi har til rådighet. Det betyr at bakteriene har klart å endre seg slik at antibiotikumet har mistet sin effekt og ikke lenger dreper eller hemmer bakteriene.
Antibiotikaresistens er nå et alvorlig problem som sprer seg raskt og som er en stor utfordring for helsevesenet.
Resistens er en global utfordring og kan føre til at infeksjoner blir mer langvarige, alvorlige og dødelige. Utvikling av nye antibiotika har nærmest stoppet opp de siste 30 årene. Derfor er det få behandlingsalternativer når kjente antibiotika ikke virker. Risikoen for at vi i fremtiden står uten livreddende behandling ved noen infeksjoner øker. Det betyr at bakterieinfeksjoner som i dag anses som ufarlige, kan bli svært vanskelige å behandle og i noen tilfeller livstruende.
En framtid uten effektive antibiotika er også en trussel mot moderne medisin. En rekke kirurgiske inngrep, kreftbehandling og transplantasjoner vil bli vanskelig eller umulig å gjennomføre dersom sykehusene ikke kan tilby effektiv infeksjonsbehandling.
BEKYMRET: Bjørn Klem er bekymret over utviklingen til antibiotikaresistens i verden.
VIL HJELPE? Hjelpestoffet Bjørn Klem er med å utvikler kan hjelpe antibiotikaene å fungere mot resistente bakterier.
Overrasket over myte
Bakteriene ønsker som oss å overleve, så jo mer antibiotika vi har brukt, desto mer har bakteriene utviklet et forsvar mot dette, de har blitt resistente. Bakteriene, skiller ut et enzym for å forsvare seg mot antibiotikaen.
– Dette er et kjempealvorlig problem, de nye tallene fra The Lancet underbygger det vi har sett en stund, det går i feil retning.
Det forteller Bjørn Klem, farmasøyt og daglig leder i Adjutec Pharma som sitter på noe som kan være med å hjelpe på det komplekse problemet. De har utviklet et hjelpestoff man gir sammen med antibiotikaen, dette stoffet angriper enzymet og gjør at antibiotikaene fungerer som best.
– Vi må over på litt mer "brutale" behandlinger med høyere doser over kortere tidsperiode.
– Vår teknologi har utvilsomt et potensial til å redusere disse tallene hvis vi finner de riktige kommersielle partnere som kan distribuere produktene der behovene er størst.
– At 169 millioner kan miste livet i tilfeller der resistensen har spilt en rolle, er skremmende høye tall. Jeg håper virkelig myndighetene tar dette på alvor, og bidrar til ytterligere støtte til forskning.
– Dette er et større problem i andre land enn i Norge, men vi lever i et samfunn med migrasjon og nordmenn som drar på ferier til steder som India og Øst-europa, og dermed introduseres nordmenn for flere av disse resistente bakteriene.
– Jeg som aldri har brukt antibiotika, er jeg også i fare?
– Ja, men du vil trolig ha et godt mikrobiom som i seg selv er mer robust mot resistente bakterier sammenlignet med personer som har tatt mye antibiotika. Ved bruk av antibiotika drepes mange nyttige bakterier og vi risikerer at sykdomsfremkallende bakterier får bedre levevilkår i tarmfloraen.
– Kan det faktisk skade oss å bruke antibiotika på resistente bakterier?
– Ja, vi har en viktig bakterieflora i vårt mage-tarmsystem med snille bakterier som skal holde evt sykdomsfremkallende bakterier i sjakk. Antibiotika skiller ikke på gode og resistente sykdomsfremkallende bakterier. Dette betyr at antibiotika kan medføre at sykdomsfremkallende bakterier kan dominere bakteriefloraen (mikrobiomet) og gjøre oss syke.
Han er overrasket over hvor seiglivet myten er om at man skal ta lange behandlingskurer med antibiotika for best mulig effekt.
– Vi må over på litt mer "brutale" behandlinger med høyere doser over kortere tidsperiode. Det vil lønne seg i det lange løp for kroppen vår.
– Vil ikke de resistente bakteriene fortsatt komme styrket ut av en slik behandling?
– De blir mindre styrket, da de gode bakteriene får en større sjanse til å overleve, sier Klem.
– Antibiotikaresistens er en voksende trussel både globalt, men også i Norge. Det er absolutt noe vi må ta alvorlig fremover.
Christine Årdal, seniorforsker i FHI, synes det er spennende med Adjutec Pharma sitt hjelpestoff, men tror ikke det er hele løsningen.
– Antibiotikaresistens er en voksende trussel også i Norge.
– Vi er glade for norske selskaper som utvikler produkter som dette, det er veldig bra, men samtidig er bakterier flinke til å tilpasse seg, så å løse problemet med antibiotikaresistens er mer kompleks enn at et produkt vil være løsningen, sier hun.
– Antibiotikaresistens er en voksende trussel både globalt, men også i Norge. Det er absolutt noe vi må ta alvorlig fremover.
Hun mener det er viktig å fortsette å fokusere på smittevern, og unngå unødvendig bruk av antibiotika.
Norge utmerker seg blant landene som bruker minst antibiotika i husdyrproduksjonen og blant landene med lavest forekomst av antibiotikaresistente bakterier, ifølge regjeringen
Årdal mener det blir viktig å kunne samarbeide europeisk og internasjonalt for å kunne takle utviklingen på best mulig måte.
– Det er U-landene som sliter mest med resistens, så det er viktig at landene med ressurser og kunnskap hjelper der det trengs mest. Samtidig må europeiske land fortsette å jobbe på smittevern og ansvarlig bruk av antibiotika, sier Årdal.
Bjørn Klem håper at Adjutec Pharma sitt hjelpestoff som kombineres med antibiotika skal kunne brukes kommersielt fra 2030.
