– Alle våre montører går rundt og stinker diesel

Under sitt innlegg på Tekna-arrangementet EKOMhub22 på Fornebu i  Bærum 1. desember fortalte Vladimir Kabanenko om hvordan det er å drifte et mobilnett i en krigssituasjon. Det knyttet seg stor interesse til innlegget fra Kabanenko som for inntil en måned siden var viseadministrerende teknisk direktør (CTO) i Kyivstar, det største teleselskapet i Ukraina.

Russlands angrep på elektrisitetsnettet har gjort det spesielt vanskelig de siste ukene, men Kabanenko fortalte at selv når nesten hele Ukraina var uten strøm i november, var 40 prosent av det mobile telenettet i drift. I månedene før dette har oppetiden vært helt oppe i nær 90 prosent.

Ifølge Kabanenko går det med enorme mengder diesel hver dag for å holde både stasjonære og mobile dieselaggregater i gang.

– Alle våre ingeniører og montører går rundt og stinker diesel, uttalte han med en viss galgenhumor.

Russiske mobilnummer utestengt

Det var tidligere kollegaer i Telenor som fikk satt Kennet Nomeland i Forsvarsmateriell i kontakt med Vladimir Kabanenko, og fikk overtalt han til å ta turen til Oslo, en reise på over 20 timer med buss fra Kyiv og fly fra Warszawa.  

– Vi hadde planer for mange ulike typer kriser, men det var først for to år siden vi begynte å planlegge for et krigsscenario, sa Kabanenko som selv har 25 års fartstid i selskapet. Han forteller at en antikrisekomite har planlagt handlinger for ulike typer krigsscenarier der det verste er at halve landet blir okkupert.

De hadde allerede noe erfaring fra annekteringen av Krim i 2014, da de kuttet primærnettet fra to østlige byer mot Krimhalvøya.

Kabanenko har ikke det nøyaktige tallet på Kyivstar-brukere i Ukraina, men anslår at det dreier seg om rundt 25 millioner. I tillegg er det to andre mobiloperatører i landet.

Kort til etter invasjonen i februar ble alle russiske mobilnummer utestengt fra ukrainske nettverk i et koordinert samarbeid mellom alle mobiloperatørene.   

– Russisk jamming var et lite problem, men i starten var det et større problem at Russland sendte falske sms-er til ukrainere. For eksempel om at president Zenelskyy hadde rømt fra landet, noe Zelenskyy selv avkreftet via smarttelefon fra Kyiv, forteller Kabanenko.

Signalstorm ved grensen

Cirka 4-5 millioner ukrainere flyktet til utlandet etter krigsutbruddet. I den krisesituasjonen hadde folk et ekstra stort behov for å bruke sine mobiltelefoner. Det førte til at basestasjonene ved grensene ble overbelastet.

– Takket være våre partnere i Polen og Ungarn ble kapasiteten doblet mellom ukrainske operatører og naboland, sier han. Kabanenko sier også at Ukraina har hatt nytte av nettverk via Elon Musk sitt satellittsystem Starlink, men at kapasiteten i satellittsystemet er begrenset.

Noen av Kyivstars ansatte ble mobilisert, og 11 prosent av de ansatte har reist ut av landet.

– Erfaringene ved fjernarbeid under Koronapandemien har kommet godt med, sier Kabanenko som opplyser at de fleste av de som reiste nå jobber fra utlandet. Noen av de ansatte har flyttet vestover i Ukraina, men 15 prosent bor fortsatt i det som kalles rød sone. Kyivstar etablerte også et tredje datasenter i et sikkert område vest i landet.

Kennet Nomeland (t.v.) fra Forsvarsmateriell fikk overtalt Vladimir Kabanenko til å holde innlegg på EKOMhub22.

Trener opp feltteam

Nasjonal roaming/gjesteroaming er innført for å gi ukrainere best mulig signal uavhengig av kundeforhold. Foreløpig brukes 2G og 3 G på nasjonal gjesting.

Nøyaktig hvor mye av telenettet russerne har ødelagt, kan ikke Kabanenko svare på, men han anslår at det dreier seg om 15-20 prosent i okkupert område.

– Fra å ha 10 000 basestasjoner i funksjon har strømbruddene fra midten av oktober ført til at bare 4000 er i drift, sier Vladimir Kabanenko. Batterikapasiteten holder bare 3-4 timer, og selv om de klarer å drifte mange med dieselaggregater, frykter han hva som vil skje hvis det blir fullstendig «blackout» for strømnettet.

Personell er hele tiden i aktivitet for å reparere tårn og master, og globale partnere som Ericsson, ZTE, Huawei og Nokia hjelper med trafikk og – serviceanalyser og softwareløsninger.

Han forteller at de har delt landet inn i grønn, oransje og rød sone. Personell som skal reparere skader får ikke lov å bevege seg inn i rød sone. I oransje sone der rekkevidden er slik at de kan bli beskutt, vurderes risikoen nøye og de utstyres med kroppsrustninger og militærhjelmer – utstyr som de hele tiden trenger mer av. De trener opp flere feltteam, og ønsker seg også flere generatorer og ønsker å kjøpe flere batterier (særlig Li-ion).

Kabanenko forteller at der bygningene er ødelagt, er naturlig nok basestasjoner som var plassert på takene, ødelagt. De kan ikke repareres, men slike steder kan det brukes flyttbare basestasjoner hvis området er viktig å dekke.

Han forteller at i starten av krigen var det et stort problem ved fronten at optiske fiberkablene ble kuttet, men at elektrisitetsforsyningen nå er det aller, aller største problemet.

Raketter over huset

– Vi var forberedt, men noe er det umulig å forberede seg på som massive signalstormer og strømbrudd, sier han.

Hans råd til andre europeiske land er å være forberedt på flere ulike scenarier.

Selv bor han nord i Kyiv, og har opplevd raketter som flyr over huset hans. For en uke siden ble syv mennesker drept i et angrep to kilometer unna i landsbyen der han kommer fra.

– Målet var nok en kraftstasjon, men de traff i nærheten av en skole der alle vinduene ble blåst ut.

Sikkerhetsbildet i Norge

Kennet Nomeland i Forsvarsmateriell, som har sittet i programkomiteen for EKOMhub-konferansen, tror Norge kan lære mye av de ukrainske erfaringene Vladimir Kabanenko fortalte om.

–Det handler ikke bare om strøm og det å få flere aggregater, men også om hele logistikken rundt.

– Norge bør tenke gjennom og ha gode beredskapsløsninger for ulike typer krise. Det kan handle om et system for nødaggregater lokalt i hver kommune. Logistikkapparatet rundt er imidlertid minst like viktig, og her bør både myndigheter og operatører samarbeide, sier Nomeland.

Tekna-konferansen EKOMhub 22 ble arrangert på Scandic Fornebu 1. desember. Det ble satt søkelys på ny teknologi, og hvordan sikkerhets- og sårbarhetsbildet er i endring. Krigen i Ukraina satte i år sitt preg på programmet, og utfordringer knyttet til kritisk infrastruktur som mobilnett, sjøfiberkabler, nasjonal kontroll over IKT-tjenester og cyberangrep ble diskutert.