Advarer mot pågående rekrutterere: – Ikke la deg vippe av pinnen
Da leder i Tekna Ung i Oslo, Elisa Elmies, nylig ble oppringt fra et rekrutteringsselskap, reagerte hun veldig på den pågående tonen. Nå advarer hun andre – ikke la deg vippe av pinnen, og tenk deg om før du svarer på inngående spørsmål. Det er ikke sikkert du er tjent med å gi fra deg så mye informasjon.
Med en mastergrad i naturvitenskap eller teknologi er man ettertraktet på arbeidsmarkedet, selv i tider der det kan se ut som om alt står stille. Mens den første jobben ofte er avhengig av at studenter aktivt leter etter en jobb selv, er situasjonen ofte litt annerledes etter en stund i jobb. Både HR-avdelinger i bedrifter og rekrutteringsselskaper tråler nettet etter lovende talenter.
Slik beskriver leder i Tekna Ung i Oslo, Elisa Elmies (29) situasjonen for mange yngre i konsulentbransjen. Selv har hun masterutdanning i marinteknikk/mekatronikk fra NTNU og jobber som dataanalytiker i konsulentselskapet TietoEVRY, der hun også er tillitsvalgt i Tekna-gruppa.
Henter informasjon om deg
– Etter et par år er det en nokså stor «turn-over» i konsulentselskapene blant de yngste. Når du har jobbet ett til to år begynner rekrutteringsselskapene å ringe. De vil ha deg inn i databasen sin, og kan være temmelig pågående for å hente detaljert informasjon om deg og arbeidssituasjonen din.
Selv forteller Elisa om en ubehagelig opplevelse da en rekrutterer nylig ringte henne på vegne av et stort konsulentselskap.
– Når det i samtalen fokuseres på hvordan lønns- og bonussystemet mitt er og det kommer antakelser om hvor lite jeg kan etter få år i arbeid uten å høre om hva jeg faktisk kan og vil, føles det hele som tidssløsing for begge parter. Det hjalp ikke at det også kom nedlatende kommentarer om min arbeidsplass, som jeg er veldig glad i.
– Jeg reagerte veldig på den samtalen. Hadde jeg ikke hatt så god kjennskap til hvor mye kompetanse jeg faktisk har, samt hvilke rettigheter jeg har som arbeidstaker, tror jeg at jeg kunne begynt å tvile på min egen verdi. Jeg oppfattet personen som ringte som både litt nedlatende og pågående. Det var veldig ubehagelig.
Ikke gi lønnsdetaljer
Elisa minner om at det er forskjell på en rekrutteringssamtale og et jobbintervju. Hun råder deg til å snakke rolig og tenke deg om før du svarer på spørsmål som kan virke personlige.
– Detaljerte lønnsopplysninger er noe jeg ville ventet med å si noe detaljert om til et eventuelt jobbintervju.
Elisa mener likevel at man skal være mottakelig for å snakke med rekrutterere, både fordi det kan være nyttig å orientere seg om hvilke muligheter man har, også fordi man kan tipse andre om jobbmuligheter.
– Blir man ringt opp for å ta en prat, er det mye man kan si, men også mye man ikke trenger å opplyse om. Målet for de som ringer er å lage en profil som kan bli brukt til å sammenligne med andre. Selvsagt vil de da ha så mye informasjon som mulig, men det betyr ikke at du må svare på alt du blir spurt om.
Vil selge deg billig
Elisas erfaring er at det kan være stor forskjell på hvem man møter når man blir kontaktet.
– En rekrutterer vet at de fleste er litt usikre på seg selv de par første årene. Når de graver og spør om lønnsutvikling og bonus, kan det være vanskelig å vite hva du skal svare. Hvis ditt første møte med en rekrutterer er slik jeg opplevde nylig, og du er litt usikker, kan man lett få en knekk i selvtilliten. Det store flertallet av de som har kontaktet meg har heldigvis vært høflige, nysgjerrige og interessante å prate med. Om man får til en god dialog er det en vinn-vinn-situasjon for begge parter.
Elisa Elmies har inntrykk av at det er forskjell på norske og utenlandske rekrutteringsbyråer.
– De utenlandske rekrutteringsbyråer skjønner kanskje ikke helt den norske modellen med lite hierarki og ganske flate organisasjoner. De er kanskje heller ikke så godt kjent med hvilke rettigheter norske arbeidstakere har. Elisa tror ikke de er klar over hvor mye kompetanse man kan sitte med, selv etter kun få år i jobb, og at de er interessert i å «selge deg» billigst mulig til en ny jobb, bare ut fra om du er junior eller senior.
Gi tilbakemelding til byrået!
– Dersom kandidaten opplever at rekrutterere opptrer på en slik måte Elisa her beskriver, ville jeg rådet vedkommende til å gi en tilbakemelding til rekrutteringsbyrået. Er de proffe, så ber de om en tilbakemelding på prosessen og opplevelsen, sier Anne Cathrine Hunstad, advokat og leder av juridisk avdeling i Tekna.
Hvis du lurer på juridiske forhold omkring ansettelsesforholdet ditt, anbefaler hun at du benytter deg av Teknas juridiske vakttelefon.
– Vi kan vurdere lovligheten av hva som står i arbeidskontrakten din, og hva det blir stilt spørsmål om i intervjusituasjon. Diskriminerende spørsmål, for eksempel spørsmål som er knyttet til etnisitet, seksuell legning og graviditet, er det forbudt å spørre om.
Når det gjelder lønnsforhandlinger, sier Hunstad at Teknas jurister ofte gir innspill på hvilket nivå du bør ligge på. Hennes inntrykk er at rekrutterere ikke anbefaler at du sier noe konkret om lønn, men at du er villig til å si noe om dine forventninger om lønn.
Rådgiveren skal være sparringspartner
– En rekrutterer skal være en god rådgiver for sin kunde, oppdragsgiveren, men like mye for kandidaten. For å bli en god rådgiver, må man være i stand til å skape en tillitsbasert relasjon som gjør kandidaten trygg – trygg på at rådgiveren vil en vel og kan være en god sparringspartner.
Det sier Siri Skauge, seniorrådgiver i Visindi, som har 15 års erfaring innenfor rekruttering, hovedsakelig med toppleder- og lederrekruttering.
– I all kontakt med potensielle kandidater er det noen grunnleggende og ufravikelige verdier vi bygger på. Generelt vil jeg si at forholdet mellom rekrutterer og kandidat må være basert på respekt, slik at man greier å etablerere et godt og tillitsfullt forhold gjennom en prosess. I en første henvendelse til en kandidat, er det like viktig å lytte til kandidaten som å informere om den aktuelle jobbmuligheten.
Be om skriftlig informasjon
– Hvis det dreier seg om en mulig stilling, er det rekruttereren som må fortelle, og du må eventuelt stille spørsmål om jobbinnhold og om selskapet. Du bør opptre ryddig og høflig og unngå å dele intern informasjon om den nåværende arbeidsgiver. Skauge råder deg til å be om å få skriftlig informasjon og underlag tilsendt, hvis du er usikker på om du vil fortsette samtalen.
Nei på ryddig måte
– Hvis du som kandidat opplever en slik henvendelse som ubehagelig på noen som helst måte, er det bare å trekke seg ut av samtalen ved å si at du ikke er interessert eller at du ønsker å bli der du er. Du kan også si at du derfor ikke ønsker fremtidige henvendelser fra selskapet. Du trenger ikke å gå i detalj, du kan bare gjenta budskapet ditt. Hva du tjener i dag, kan du holde for deg selv inntil videre. Det som er viktig er hvordan stillingen du blir forelagt er lønnet. Det som i mange andre situasjoner i livet: Det er nyttig å kunne si nei eller gi avslag på en ryddig og klar måte.
– Det aller viktigste rådet jeg kan gi, er at du bør være bevisst på din egen framtid, utvikling og karriere. Har du det bra der du er, og fremdeles har mye å lære, har du liten grunn til å flytte på deg. Den dagen du føler deg utilfreds, vil holdningen din til en telefonsamtale fra et rekrutteringsselskap endre seg. Positiv nysgjerrighet er bra. Men tenk igjennom det nå – før den første telefonen kommer!