Var med på å skrive historie: – Det føltes veldig stort

Den 20. november ble det klart at Rikslønnsnemda ga Akademikerne full seier i saken som førte til streik blant Tekna-medlemmer i staten i mai og juni. Da ble det slått fast at akademikerne i staten får beholde sin tariffavtale der lønn forhandles lokalt.

For Ingvild Antonsen Lundberg (42) som jobber ved Noregs Vassdrags- og energidirektorat (NVE) i Oslo kom ikke resultatet som noen overraskelse.

– Jeg tenkte at all fornuft tilsier at det burde gå den veien, men det er klart at det var en stor lettelse at vi vant frem. Lundberg er med i Tekna-gruppa i NVE, ble selv tatt ut i streik og var med i streikekomiteen i NVE.

Ble avskåret fra Outlook og Teams

Mange Tekna-medlemmer i NVE opplevde å streike for første gang, også Ingvild.

– Etter andre uttak var vi 384 personer i NVE som var i streik, så vi var veldig mange. De fleste i Oslo, noen på Hamar og noen i Trondheim. Streiken varte i halvannen uke før staten stoppet den med tvungen lønnsnemd.

Vi møter Ingvild på NVEs ærverdige hovedkontor i Oslo. Da vi var her i juni, møtte vi Tekna-medlemmer som streikevakter på trappa utenfor bygget.

Kinomodus Slå av kinomodus Minispiller

– Det var spesielt å gå fra sine vanlige oppgaver til å være i streik, forteller Ingvild som er sivilingeniør innen miljøfysikk, og til daglig jobber i skred- og vassdragsavdelingen sentralt for å støtte oppunder regionale sikringsenheter som gjennomfører sikringstiltak rundt omkring i landet.

Som medlem i streikekomiteen forteller hun at den største praktiske utfordringen var å bli avskåret fra systemene på jobb-pc-en.

– Vi måtte gå over til å bruke våre private eposter i kommunikasjon, og jeg kjente at jeg savna veldig outlook-en min og teams-plattformen, som er veldig gode arbeidsverktøy.

I slutten av mai møtte Tekna Magasinet et av Tekna-medlemmene som holdt streikevakt uten for NVE. Her med besøk fra forhandlingssjef i Tekna Stat, Linn-Guste Pedersen var på en runde innom ulike virksomheter med medlemmer i streik.

Hun gir honnør til apparatet i Akademikerne Stat og Tekna Stat.

– Vi fikk veldig god støtte i streikeberedskapen, og hadde mye klart når streiken først var et faktum.  Jeg og en annen kollega hadde ansvar for streikelistene. Det ble mye kommunikasjon med det sentrale streikeapparatet, med medlemmer om hvem som skulle være hvor og når og med media.

Hun forteller om en spesiell periode, der særlig barna hennes reagerte på alle telefonsamtalene og der arbeidsstart og -slutt gled over i hverandre.

Appeller og streikesanger gjorde inntrykk

Lundberg opplevde det som skjedde de dagene som en veldig viktig historisk hendelse å være med på.

– Det kjentes veldig stort. Jeg følte at vi hadde en veldig viktig sak å kjempe for og et viktig prinsipp å ikke gi slipp på. Dette var en mye viktigere sak enn «vi vil ha litt mer lønn». Det var uaktuelt å gi fra oss avtalen vi hadde, der lønn kan fordeles lokalt, og få en dårligere løsning.

Samholdet blant de streikende gjorde et sterkt inntrykk på tillitsvalgte Lundberg som synes det var enestående å oppleve alt det positive engasjementet som kom fram når det var noe de sammen mente var viktig for dem, og de hadde et tydelig mål.

Spesielt minneverdig synes hun det var å være blant de flere tusen tilhørerne til appellene foran Stortinget.

– Samholdet der var til å ta og føle på mens president i Tekna Elisabeth Haugsbø, holdt sin appell. Da folk stemte i en streikesang, som jeg tror Matsynet hadde laget, ble det ekstra flott.

Hvor lenge hun hadde vært villig til å streike, synes Ingvild er vanskelig å svare på, men at hun gjerne hadde streiket så lenge det ga god effekt – i hvert fall en uke eller to til.

Ingvils Antonsen Lundberg er glad og stolt over å være en del av et demokratisk samfunn der fagforeninger er med og løser konflikter på en konstruktiv måte.

–  Ledelsen anerkjente innsatsen

Samholdet blant streikevaktene utenfor NVE-bygget var også noe Ingvild satte stor pris på. Hun følte at støtten fra de ikke-streikende kollegaene og ledelsen, som kom ut og hilste på dem og anerkjente deres innsats, var veldig betydningsfull.

–  Selv om det var en konflikt, føltes det ikke som en konflikt med ledelsen. Alle var innforstått med at vi var et verktøy i en større sak, og det virket som om også de ikke-streikende forsto viktigheten av det vi kjempet for, sier hun.

Hun følte også at hun fikk mye støtte og forståelse fra mange andre hold.

– Jeg fikk mange spørsmål om hvorfor vi streiket, støtte og anerkjennelse både fra venner, kjente og naboer. Dessuten strømmet det inn støtteerklæringer på sosiale medier til Akademikerne.

Stolt over demokratiet

– Er det noe jeg har lært gjennom streikeperioden, er det at jeg er veldig stolt over å være en del av den norske samfunnsmodellen, med demokrati og fagforeninger som håndterer konflikter på en konstruktiv måte. Ikke alle samfunn har den muligheten.

Rikslønnsnemdas kjennelse fra 20. november innebærer en økonomisk ramme på 5,2 prosent. Samtidig falt nemda ned på at det skal forhandles om en lokal pott på 2,7 prosent pr. 2. juni.

Som tillitsvalgt skal Ingvild Antonsen Lundberg i gang med de lokale lønnsforhandlingene med arbeidsgiver i NVE så snart som mulig. Målet er at forhandlingene skal være ferdig innen 15. februar, med etterbetaling av lønn fra 2. juni i år da streiken ble avsluttet.