Ren energi til u-land: Norske selskaper ønsker mer risikoavlastning

At det kreves flere garantier og risikoavlastning var både organisasjoner, energiselskaper og stortingspolitikere enige om under seminaret Fornybar energi i fremvoksende markeder og fattige land, som Tekna Klima arrangerte sammen med ZERO, NABA, Multiconsult og Solenergiklyngen 10. februar.

Uten tvil utgjør det en stor risiko for private selskaper å bygge ut fornybar energiproduksjon i utviklingsland, og flere stilte spørsmålet om hvordan de skal være med på å løfte folk ut av fattigdom ved å gi dem tilgang på energi, uten at de er garantert å få betalt for strømmen de produserer?

Kutte utslipp og bidra til utvikling

Ifølge FN er 840 millioner mennesker uten strøm i verden. Halvparten av disse bor i Afrika sør for Sahara. De trenger elektrisitet til å lage mat og varme opp boligene sine. Men hvis CO2-utslippene i verden skal reduseres, er det viktig at de fattige landene ikke bygger ut mer fossil kraft, men satser på fornybar energi. Hvordan kan norske bistandsmidler og investeringer bidra til dette? Hva er utfordringer og mulighetene for norsk næringsliv?

Dette var noen av spørsmålene som ble tatt opp da representanter fra næringslivet, bransjeorganisasjoner, virkemiddelapparatet og stortingspolitikere diskuterte utfordringer og muligheter under ledelse av ordstyrerne Sigrun Gjerløw Aasland fra ZERO og Heikki E. Holmås fra Multiconsult.

Sigrun Gjerløw Aasland fra ZERO ledet debatten med stø hånd.

–  Må øke Klimainvesteringsfondet

Morten Svelle fra ZERO sa at Klimainvesteringsfondet er en hovedsatsing, men mente at de 1 milliard kronene i fondet bør økes til 5 milliarder per år til 25 milliarder kroner totalt, og at det må bevilges utenom bistandsbudsjettet. Han pekte på at ifølge det internasjonale energibyrået IEA må investeringene i fornybar energi syvdobles til tusen milliarder dollar per år til 2030 for å nå de internasjonale klimamålene.

– Ved å bygge ut fornybar energi-produksjon tilsvarende 25 kullkraftverk, kan man unngå utslipp på om lag 50 millioner tonn CO2 per år, noe som tilsvarer Norges årlige innenlandske utslipp. Derfor er norsk satsing på dette det viktigste bidraget utenfor egne grenser for å begrense utslipp av klimagasser, sa han.

Krevende for små bedrifter

Eivind Fjeldstad fra NABA (Norwegian-African Business Association)  var redd bruken av olje og gass kommer til å øke i Afrika på grunn av stadig flere funn, og at afrikanske myndigheter tenker økonomisk utvikling før fornybar energi. Han pekte likevel på at potensialet for fornybar energi i Afrika er enormt, men vil kreve formidable investeringer. Han mente at Norge bør heve ambisjonsnivået og øke støtten til garantiordningen for bedrifter som vil investere.

Trine Kopstad Berentsen fra Solenergiklyngen mente at solenergi er en sentral del av løsningen, men at det er krevende for små og mellomstore bedrifter å manøvrere i virkemiddelapparatet. Hun ønsket seg en tettere dialog mellom næringsliv og myndigheter for å videreutvikle og operasjonalisere garantiordninger og utforme et mandat til klimafondet.  

– Det er ikke mangel på gode løsninger, men mangel på et økosystem for skalering, sa hun.

Ifølge Bård Vegar Solhjell i Norad henger klima- og utvikling tett sammen, og klima kommer til å ta mye av bistandsbudsjettet fremover. Han mente at det er altfor lite private investeringer fra Norge til utviklingsland i dag.

– Det blir en katastrofe for klimaet om utbyggingen av elproduksjon i Afrika bare blir fossil, sa NORAD-direktør Bård Vegar Solhjell.

– Hele Afrika har mindre elproduksjon i dag enn hele Storbritannia. Det blir en katastrofe for klimaet om utbyggingen av elproduksjon i Afrika bare blir fossil, sa han.

Mulig industrieventyr

Tellef Thorleifsson i Norfund som er statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, ønsket å få med flere norske investorer enn de store KLP og Scatec som er med i dag.

Scatec er nå den største operatøren på solkraft i Afrika ifølge daglig leder Raymond Carlsen. Han opplyste at en krone fra NORAD har utløst 70-80 private kroner til å realisere prosjekter som aldri hadde blitt realisert ellers. Han fremhevet at energiprosjektene bidrar til opplæring og arbeid til lokalbefolkning som nå kan brødfø familiene sine, og slik kan regnes som bistand.

– For å lykkes med satsningen må vi få betalt for produsert strøm, og derfor må vi ha gode garantiordninger, slik Scatec har fått gjennom Eksfin (Eksportfinansiering Norge), som skal fremme norsk eksport, sa Carlsen.  

Raymond Carlsen hevdet også at det kan utvikles et industrieventyr på kysten av Afrika ved å bruke solenergi til å produsere hydrogen og ammoniakk for transport.

Nettstrøm eller distribuerte produksjon?

Tom Erichsen i Differ, et av selskapene som satser på fornybar energi i u-land, pekte på at distribusjon over et nett er den store kostnadskrevende utfordringen i Afrika, og at distribuerte løsninger derfor vil være det viktigste satsningsområdet.

– Løsningen er å flytte hele produksjonen ut dit kraften skal forbrukes i husholdningene. Men i bynære områder med stor befolkningstetthet bør det satses på store løsninger som de Scatec bygger, sa han.

– Når man skal levere elektrisitet til verdens fattigste, ligger det en stor risiko i at man ikke vet hvilke kunder som betaler eller ikke, sa han videre.

Terje Osmundsen i Empower New Energy viste flere eksempler på hvordan effektiv bruk av garantier og blandet finansiering kan utløse store summer til fornybarinvesteringer i Afrika.

Øke bistanden?

Under rundebordsdiskusjonen deltok stortingspolitikerne Nicolai Astrup (H), Åsmund Aukrust (Ap), Birgit Oline Kjerstad (SV) og Dag Inge Ulstein (Krf).

Et av de politiske spørsmålene har vært om energibistand skal gjøres til hovedområdet i utviklingssatsningen og om Klimainvesteringsfondet vil fortrenge bistandsbudsjettet.

Åsmund Aukrust lovte på vegne av regjeringen at det snart vil komme en utviklingspolitisk redegjørelse, og at i statsbudsjettet for neste år vil det satses enda mer på bistand til u-land.

Birgit Oline Kjerstad mente det var viktig å finne en balanse mellom ønsket til norske bedrifter om vekst og menneskers rett til egen samfunnsutvikling i u-land. Hun mener Norge bør ha mye større ambisjoner enn dagens bistandsbudsjett på 1 milliard kroner.

Samspill mellom banker

– Norfund er et fantastisk virkemiddel og på fornybar kan vi virkelig få til mye, sa Nicolai Astrup som mente det er viktig å minske risikoen for bedrifter som ønsker å investere i utviklingsland.

Han foreslo at det må gis støtte ikke bare til store prosjekter, men til porteføljer av prosjekter.

Han mente også at vi må få til et bedre samspill mellom utviklingsbankene i verden, og at det er viktig å spille på lag med de lokale myndighetene.

Dag Inge Ulstein sa at vi ikke må skyve klimaansvaret over på de fattige landene. Han mente at økningen i støtte til fornybar energi i u-land bør skje utenom det norske bistandsbudsjettet.

Leder av Tekna Klima minnet utbyggere av fornybar energi i den tredje verden om at de må derfor sørge for at installasjonene tåler fremtidens vær.

Leder av Tekna Klima, Rasmus Benestad oppsummerte seminaret med å peke på at mye i fremtiden også vil handel om klimatilpasning.

– Utbyggere av fornybar energi i den tredje verden må derfor sørge for at installasjonene tåler fremtidens vær, sa han.

Her kan du se opptak av sendingen.