MUNTER KONGE: Kong Haakon er ofte til stede på faglige foredrag og fester i Ingeniørforeningen. Dette bildet er tatt i London under krigen, der kongen ofte deltar på møtene til N.I.F. Storbritannia avdeling (Foto: NTB Premium).
Kong Haakon trives på festene og møtene i Ingeniørforeningen i 1930-årene. Under krigen er han en populær gjest i møtene til Den Norske Ingeniørforening i Storbritannia. I september 1945 er han og Kronprinsen tilbake i Ingeniørenes Hus, hvor de møtes av Ingeniørorkesteret, som spiller Kongesangen og "Ja, vi elsker".
Aktiviteten er stor i Ingeniørenes Hus på slutten av 1930-tallet, med store faglige medlemsmøter og tilhørende festligheter.
Drømmen om et eget Ingeniørenes Hus
Stemningen er god også på denne februarkvelden i 1940, selv om det er svært mørke skyer i horisonten.
Man er forferdet over Nazi-Tysklands brutale angrep på Polen den 1. september 1939, som innleder Den annen verdenskrig. Mange frykter hva som kommer til å skje i vårt eget fredelige hjørne av verden.
Dette preger også aktivitetene i Ingeniørforeningen. På denne tiden omhandler møtene i N.I.F. Oslo avdeling gjerne temaer som selvberging, forsyninger i krigstid og vedfyring i industrien. Fra formannsstolen blir det ofte tatt avstand fra Nasjonal Samlings politikk.
Nazistene beskylder på sin side N.I.F. «for politisk virksomhet».
Festsalen i Ingeniørenes Hus er også denne kvelden helt fullsatt, og kong Haakon er også til stede. Etter innledende faglig foredrag om utnyttelse av våre fiskerikdommer, hvor «representanter fra statsmaktene» ifølge Teknisk Ukeblad også er invitert, skal det på vanlig måte serveres aftensmat.
Det blir så opplyst at kveldsmaten denne gang vil bestå av en smaksdemonstrasjon, hvor tre stykker brød med nummer og merke vil bli servert, bakt med ulik mengde fiskemel.
Forsamlingen blir så invitert til «velvilligst å smake, og skriftlig uttale seg om eventuell fiskesmak og brødets anvendelighet». -Prøvesmakingen hvor også H.M. Kongen deltar, blir omfattet med stor interesse, heter i det i Teknisk Ukeblads møtereferat.
Så begynner viderverdighetene.
Til prøvingen er det ved Statens Teknologiske Institutts bakerilaboratorium bakt tre slags brød, tilsatt 0, 4 og 7 prosent ferskfiskemel. Brødene blir skåret i skiver og påsmøres godt smør, innpakkes så i vokset pergamyn, og et bestemt antall blir merket A, B eller C. Tre pakker blir lagt igjen lagt i nummererte poser etter et bestemt skjema, slik at f.eks. A kunne være brød med 0, 4 eller 7 prosent, avhengig av hvilken nummerserie posen hører til.
I halvdelen av posene er alle tre skiver forskjellige, i den andre halvdel er det to av samme brødprøve, og bare en i de to andre.
For bedømmelsen er det utdelt skjema «efter hvilke prøvenes smak skulde karakteriseres i 5 trind, fra ingen merkbar fiskesmak gjennem tydelig, men brukbart, og til for sterk fiskesmak, neppe brukbart».
Ved prøvingen deltar det 180 personer, men da nokså mange har glemt å sette posenummer på bedømmelsesskjemaet (!), er antallet brukbare skjemaer kun 155.
Så følger en svært detaljert og nokså uforståelig gjennomgang av testresultatene. Her konkluderes det: – Vurderingen av de skjemaer hvor prøvene har fått dårligst bedømmelse viser altså at flertallet har kvalifisert prøvene galt, til dels meget galt. Den tydelige eller for sterke fiskesmaken mange mener å ha funnet, synes derfor bare i meget liten utstrekning å bero på en sikker konstatering av fiskesmak.
– I det hele synes prøvingen å bekrefte hvad undertegnede har fremholdt, at den smak en optil 7-8 prosent tilsetning av et førsteklasses ferskfiskemel gir brødet, nærmest er ubetydelig og neppe generende. I denne forbindelse er det ganske lærerikt hvad Hans Majestet Kongen uttaler da han fikk rede på at de to prøver han har satt til 1 inneholdt 4 resp. 7 prosent fiskemel, mens den han har satt til 2 inneholdt 0 prosent: «Jeg smakte først på det med 7 prosent uten å kjenne noen fiskesmak, så på det med 4 prosent med samme resultat. Da jeg smake på 0-prosentprøven, hadde jeg en viss forhåndsinnstilling om at det i alle fall måtte smake fisk av den, og jeg syntes der var ganske lite.»
Hans Majestet morer seg svært meget over resultatet og over de mange som kommer til lignende resultater, "særlig da de som hadde gitt 0-prosentprøven en langt hårdere dom".
Den navnløse referenten i Teknisk Ukeblad åpner ikke for at brødskivene eller brødposene kunne være forbyttet. I referatet er det heller ikke oppgitt hvilke eller hvor mye drikkevarer som ble konsumert i løpet av kvelden.
Formannen i N.I.F. Oslo avdeling C. F. Mathiesen (som under krigen blir utpekt til leder for foreningens hemmelige ledelse, som skulle fortsette arbeidet «om Hovedstyrets medlemmer skulle bli satt ut av spillet»), påpeker at når Ingeniørforeningen gjentatte ganger har tatt fiskerispørsmålene opp til behandling, så ligger der en bevisst tanke bak. Arbeidet for at moderne vitenskap og teknikk skal få anledning til å hjelpe frem en rasjonell fangst og foredling av fisken, er viktig for ingeniørene. Staten må se stort på saken og bevilge de nødvendige beløp til forskningsarbeidet. De forskjellige næringsgrener må gå i takt sammen for å gi en god utnyttelse, blir det påpekt.
Uansett, Kongen takker for maten, og alle er nok skjønt enige om at dette har vært en nok en hyggelig kveld i Kronprinsens gate 17.
Noen uker senere er det dessverre helt andre begivenheter som tar oppmerksomheten også i Ingeniørenes Hus. -
9. april 1940: Tyske soldater hjelper Ingeniørforeningen med å bli kvitt krigsviktige dokumenter
Høsten 1942 bestemmer norske ingeniører i London seg for å sende ut en innbydelse til dannelse av en norsk ingeniørforening i Storbritannia. Foreningens navn blir «Den Norske Ingeniørforening (N.I.F.) i Storbritannia», og den har ved stiftelsen 56 medlemmer. Medlemstallet stiger jevnt og trutt til ca. 150 ved krigens slutt. Det blir innledet et nært samarbeid med de danske og svenske ingeniørforeningene i London, og også med en del av de britiske ingeniørforeningene.
Ingeniørenes dag – den 1. november 1943 blir feiret med stil. Ved lunsjen er i underkant av 80 medlemmer til stede med kong Haakon, kronprins Olav og statsminister Johan Nygaardsvold i spissen.
«H.M. Kongen holdt en hjertelig tale for foreningen, hvor han alltid hadde likt seg så godt og lært så meget, og uttalte håpet om snart å feire 1. november sammen med ingeniørene i Oslo», heter det i en samtidig beretning.
N.I.F. Toronto avdeling - Ingeniørforeningen i "Little Norway"
I 1944 blir foreningens 70-årsjubileum feiret med en middag i London hvor kronprinsen og statsministeren er til stede, samt representanter for blant andre Kirkedepartementet og Forsvarets Overkommando.
Det første møtet etter krigen blir avholdt den 28. september 1945, da formannen i N.I.F. Oslo avdeling R. Østbye ønsker både kongen og kronprinsen velkommen til Ingeniørenes Hus.
Glemt protokoll forteller om det første ingeniørmøtet etter krigen
Ingeniørorkestret under ledelse av ingeniør Sydnes spiller Kongesangen. Formannen holder så en vakker minnetale over de ingeniører som er falt i krigen, eller på annen måte har gått bort under okkupasjonstiden. Etter at han i en velformet åpningstale ønsker medlemmene velkommen til arbeidet i foreningen, blir «Ja vi elsker» sunget, og dette etterfølges av et faglig foredrag.
«Den vellykte aften blir avsluttet med opplesning av skuespilleren Olafr Havrevold, som bl.a. leser et par taler av Nordahl Grieg», heter det i møtereferatet i Teknisk Ukeblad.
Kongen og kronprinsen er endelig tilbake i Ingeniørenes Hus.
Forløperen til dagens Tekna, Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening (N.I.A.F.) ble etablert i 1874.
I 1912 byttet foreningen navn til Den Norske Ingeniørforening (N.I.F.).
I 1973 skiftet foreningen igjen navn til Norske Sivilingeniørers Forening, men beholdt forkortelsen NIF.
I 2004 kom så navneendringen til Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening.
