Kommunene bidrar for lite til klimamålene

«Hvordan mener du at din kompetanse best kan bidra i omstillingen til lavutslippssamfunnet», spør Tekna Klima i en invitasjon til Teknas klimaverksted. Tekna-medlem Ragnhild Elisabeth Waagaard stilte seg selv det samme spørsmålet:

 – Jeg har gått fra å jobbe med klimapolitikk globalt og nasjonalt til å iverksette konkrete tiltak lokalt. Kommunenettverk for klimaomstilling er lite nok til at det blir konkret, men stort nok til å skape stordriftsfordeler som kan gi viktige bidrag til målet om et lavutslippssamfunn i 2050.

Waagaard begynte som prosjektleder for Kommunenettverk for klimaomstilling høsten 2023, etter 15 år i WWF Verdens naturfond. I den forrige jobben bidro hun blant annet til at Norge fikk klimalov og klimabudsjett, og at daværende Statoil solgte seg ut av utvinning fra oljesand. Nå skal hun bidra til å få fart på klimaomstillingen i 18 kommuner i Akershus, Buskerud og Innlandet.

Kinomodus Slå av kinomodus Minispiller

Redusere konsum av rødt kjøtt

Mange kommuner har i liten grad utnyttet mulighetene de har for å redusere klimagassutslipp og bidra til oppfyllelse av Norges klimamål, skriver Miljødirektoratet i en fersk rapport om klimatiltak i Norge. Rapporten foreslår 75 tiltak som kan gjøre norske utslipp 63 prosent lavere i 2035 enn de var i 1990. I 64 av de 75 tiltakene kan, bør eller må kommunene bidra for at Norge skal oppnå hele utslippskuttet, ifølge et webinar fra Miljødirektoratet.

Redusert konsum av rødt kjøtt er et av tiltakene som gir størst reduksjon i utslipp, hvor kommunene må bidra som stor innkjøper av mat. Redusert klimatrykk og matsvinn fra offentlige måltider er også et av de seks prosjektene som Ragnhild Elisabeth Waagaard leder for Kommunenettverk for klimaomstilling. 12 av de 18 kommunene i nettverket har meldt seg som deltagere i dette prosjektet, hvorav Ringerike kommune er den første som har gått til anskaffelse av en klimakalkulator som et planleggingsverktøy for klimavennlige menyer.

Tvillinger har forsinket klimakalkulatoren

Kommunenes evne og vilje til å bidra til lavutslippssamfunnet må styrkes, skrev Klimautvalget 2050 i sin offentlige utredning. Trange budsjetter kan medføre at frivillige oppgaver nedprioriteres, og derfor anbefalte utvalget å lovfeste kommunenes ansvar for å bidra til et lavutslippssamfunn.

Trange budsjetter er det også på Ringerike kommunes sentralkjøkken, RingeriksKjøkken. 20 årsverk skal daglig servere mat til 800 personer fordelt på syv institusjoner, tre kantiner og hjemmeboende. Sentralkjøkkenet er en frontfigur i kommunenettverkets arbeid mot matsvinn og for redusert klimatrykk på måltider, men implementeringen av kommunens nyinnkjøpte klimakalkulator er forsinket fordi arbeidsleder Johnny Barth Willand har vært i foreldrepermisjon med tvillinger. 

– I mangel på ressurser så stoppet det opp mens han var i foreldrepermisjon, men vi skal bli klare til å ta i bruk den nye klimakalkulatoren i etterkant av sommeren. Vi jobber aktivt med endringsprosesser for å bidra til klimamålene, men økonomisk bærekraft er en rammebetingelse vi ikke kommer utenom, sier Vegard Wendelborg, som er enhetsleder for Ringerikskjøkken.

Jeg har det verst de dagene FNs klimarapporter legges frem med et stadig dystrere budskap

Arbeidsleder Willand er tilbake fra foreldrepermisjon og gleder seg til å klargjøre den nye klimakalkulatoren som er en tilleggsmodul i et logistikkverktøy for storkjøkken.  

– Vi har jo gjort flere tiltak også uten den nye klimakalkulatoren, som for eksempel bønnebasert chili con carne, hvor kundene ikke merket noen forskjell. Vi har også redusert kjøttinnholdet i lasagne til fordel for mer grønnsaker. Med den nye klimamodulen kan vi gå mer systematisk til verks for å redusere klimatrykket fra våre måltider, sier Willand.

Slik foregår matlagingen på RingeriksKjøkken. Renate Bråthen Sønsteby lager kirsebærkompott, mens Johnny Barth Willand tar i mot pakningene som skal sendes ut til kundene i kommunen. Ragnhild Elisabeth Waagaard og Vegard Wendelborg følger med på hvordan det gjøres.

Tok grep mot klimadepresjon

I et intervju fra 2011 ble Ragnhild Elisabeth Waagaard spurt om hvordan hun trodde verden ville være ti år senere. Da svarte hun: «Et klimaskifte er i gang, alle har forstått alvoret. Vi har en god internasjonal klimaavtale, og Norge har overoppfylt Klimaforliket.»

Hun er ikke like optimistisk i dag, 13 år senere, og i mellomtiden har hun tatt grep mot klimadepresjon.

– Jeg har det verst de dagene FNs klimarapporter legges frem med et stadig dystrere budskap. Da kan jeg kjenne på redsel for hvordan fremtiden vår blir, men jeg er blitt flinkere til å bruke det som ekstra motivasjon til å gjøre jobben min. Klimaomstillingen går mye saktere enn jeg hadde sett for meg.

Waagaard er bonde og skriver en lederoppgave ved Universitetet i Agder om å redusere klimautslipp fra offentlige kjøkken, i tillegg til jobben som prosjektleder for Kommunenettverk for klimaomstilling.

– Kommunenettverkets matprosjekt vil kunne påvirke 2,5 millioner måltider i året i de 12 kommunene. Målet er at prosjektet skal bidra til en reduksjon i utslipp på 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i året. Det tilsvarer utslippene fra 100 000 kilo storfekjøtt eller 550 000 hamburgere.

Må ta klimaloven på alvor

Waagaard er enig med Miljødirektoratet i at mange kommuner i liten grad har utnyttet mulighetene de har for å redusere klimagassutslipp.

– Jeg er enig med Klimautvalget 2050 som skriver i sin rapport at lykkes ikke Norge med omstilling i kommunene, vil ikke Norge bli et lavutslippssamfunn. Da kan det ikke fortsette å være frivillig og ullent hva kommunene må gjøre for å bidra til lavutslippssamfunnet. Vi må ta på alvor at vi skal redusere våre utslipp med 90 til 95 prosent før 2050. Da kan ikke Regjeringen og kommuner ta beslutninger hver eneste dag som er i strid med dette lovfestede målet.