– Klimamålene er klare, men oppfølgingen mangler

Forskningssjef Petter Egil Røkke ved Sintef Energi fortviler over at Norge er på etterskudd med klimamålene for energieffektivisering.

–  Vi ligger langt bak klimamålene og ser et mer ustabilt ekstremvær fra år til år. Selv om målene er klare, mangler vi oppfølging gjennom reguleringer og finansiering. Jeg frykter at det iverksettes tiltak i hastverk, i stedet for å gjennomføre de nødvendige, men krevende klimatiltakene på en mer gradvis og kontrollert måte. Dersom vi handler i panikk, risikerer vi dårligere treffsikkerhet og redusert forståelse og støtte i befolkningen.

Tekna-medlem Petter Egil Røkke er forskningssjef for termisk energi ved Sintef Energi. Han er også leder for forskningssenteret FME HighEFF. Energieffektivisering er fellesnevneren i alt han gjør. Nå er forskningssjefen bekymret for at vi nærmer oss et veiskille i klimakampen.

Her er Petter Egil Røkke på Sintefs varmetekniske laboratorium i Trondheim. En av forskningsoppgavene er å utvikle industrivarmepumper som kan løfte overskuddsvarme helt opp til 400 grader, fremfor dagens 200 grader.

–  Klimamålene mot 2030 har ligget der lenge, men nå er de snart bare fem år unna. Hva skjer hvis vi havner langt unna våre målsettinger i 2030, mens de forventede konsekvensene blir mer og mer synlige? Vi har to overordnede energi- og klimamål innen energieffektivisering i Norge, og vi er på etterskudd med begge.

Les også De lagrer varme med biovoks

Feiler på gammelt energimål

I 2016 ble det vedtatt et nasjonalt mål om 30 prosent energieffektivisering fra 2015 til 2030. Målet uttrykkes gjennom redusert energiintensitet. Energiintensitet er en indikator på hvor mye energi som brukes sammenlignet med verdiskapningen. Den måles ved energibruk delt på bruttonasjonalprodukt. 2023-tallene viser en nedgang på 11,2 prosent på åtte år, som er etter skjema for å oppnå 30 prosent på 15 år. «En styrket innsats er nødvendig for å nå målet på 30 prosent, og grunnlaget for det legges i denne handlingsplanen», skrev Regjeringen da den la frem en handlingsplan for energieffektivisering i 2023.

På etterskudd med nytt energimål

Det ble vedtatt et nytt mål for energieffektivisering på klimatoppmøtet i 2023, igjen uttrykt som redusert energiintensitet. Det nye målet er omtrent dobbelt så ambisiøst som det foran nevnte fra 2016. Alle deltagerlandene har forpliktet seg til å jobbe mot en årlig energieffektivisering på over fire prosent frem mot 2030.

Norge kom over målet på fire prosent i kun to av de siste 10 årene, i 2014 og 2022. 2022 bar preg av svært høye strømpriser, som bidro til å dempe strømforbruket. Den norske energieffektiviseringen på 1,5 % i 2023 var bedre enn den globale på 1,3 %, men likevel langt bak for eksempel EU og USA, ifølge International Energy Agency (IEA).

Nedprioritering av energiforskning

 Forskningssjef Petter Egil Røkke er skuffet over at det ikke blir gjort mer for å oppnå de ulike klima- og energimålene, både nasjonalt og internasjonalt.

–  50 prosent av all energibruken i Europa går til kjøling eller oppvarming. Energieffektivisering av denne kjølingen og oppvarmingen er avgjørende for å nå klimamålene. Likevel er finansieringen av energiforskning betydelig redusert de siste årene, både i Norge og internasjonalt. Jeg kan ikke se noen annen grunn enn prioritering.

Kjemper for overskuddsvarmen

Sintef Energi og forskningssenteret HighEFF har beregnet at norsk industrivirksomhet skaper rundt 20 TWh overskuddsvarme som ikke utnyttes i dag. Den utgjør omtrent ti prosent av hele den landbaserte energibruken i Norge.

Myndighetene må bidra til samlokalisering av industri som henholdsvis skaper og bruker overskuddsvarme

–  Overskuddsvarme fra 250 grader og oppover gjenvinnes i stor grad, fordi den har flere industrielle bruksmuligheter, mens lavere temperaturer går til spille. Her har vi behov for både teknologiske og regulatoriske fremskritt. Dagens industrivarmepumper kan løfte temperaturen på varmen til 200 grader, mens ambisjonen er å realisere industrivarmepumper som løfter temperaturen helt opp til 400 grader, sier forskningssjefen.

Røkke har problematisert at byggingen av Googles nye datasenter i Skien ikke hadde en forutgående plan for bruk av overskuddsvarme. Det samme prinsippet gjelder TikTok sitt datasenter utenfor Hamar.

–  Myndighetene må bidra til samlokalisering av industri som henholdsvis skaper og bruker overskuddsvarme. Regjeringens nye forslag om kost-nytteanalyser for utnyttelse av overskuddsvarme, er et steg i riktig retning, men det er behov for flere kraftfulle virkemidler for å kunne oppnå målene for energieffektivisering, sier forskningssjefen.

Klimamålene er altoverskyggende

Røkke sier at klimamålene er altoverskyggende i arbeidet ved Sintef Energi.

–  Vi ser at vår forskning gjør en forskjell i klimaarbeidet ved at vår kunnskap blir tatt i bruk i næringslivet. Vi ser også at stadig flere av de vi ansetter, både norske og internasjonale, kommer hit for å gjøre en forskjell i klimaarbeidet.