– Jeg synes jeg hadde en plikt til å være med

Omtrent 800 meter over havet i Hjelmeland i Ryfylke ligger Nilsebu, en selvbetjent hytte som Stavanger Turistforening eier og drifter. Du kommer dit på et par timer hvis du velger å gå stien fra nærmeste bilvei. Nylig har hytta med 32 sengeplasser blitt oppgradert og tilrettelagt for å kunne brukes av rullestolbrukere og svaksynte.

Regulert vann

Men om du for eksempel går med krykker eller må bruke rullestol, er likevel adkomsten til hytta problematisk. Løsningen per i dag er å bli kjørt med båt på Nilsebuvatnet. Fordi vannet er regulert, kan vannstanden variere med 14 meter, og fordi det er langgrunt, kan det bli en avstand på 150 meter med steinete sandbunn å forsere fra båt til hytte.

– Da Tekna henvendte seg om innspill til samfunnsnyttige dugnadsprosjekter der Tekna-medlemmer kan bidra med sin kompetanse, tenkte vi at vår utfordring med hvordan frakte gjester med bevegelsesutfordringer fra båt på regulert vann og til land på en trygg og god måte, er noe vi trenger hjelp til å finne gode løsninger på.

Det sier Brita Gundersen som er avdelingsleder for drift i Stavanger Turistforening. Hun håper dugnadsgruppa til Tekna kommer med forslag til gode løsninger som er gjennomførbare og ikke koster for mye.

Nå er en gruppe bestående av fem Tekna-medlemmer i gang med arbeidet og skal levere forslag til løsninger til Turistforeningen 10. desember i år.

Mange ønsker å bidra

Nilsebuvatnet er langgrunt, så når vannstanden er på det laveste, kan det bli hele 150 meter å gå i sand og stein fra der båten legger til og opp til hytta.

– Variasjonen av sand og rullestein gjør at for eksempel svaksynte og folk med dårlig balanse blir redde for å falle, sier Maritza som selv bruker krykker for tiden.

Vibeke Vesterhagen leder Teknas nasjonale prosjekt kalt «Kompetansedugnader for et bedre lokalsamfunn». Hun forteller at undersøkelser blant Teknas medlemmer viser at mange ønsker å bidra faglig og frivillig på prosjektbasis i sitt lokalsamfunn.

– Etter at vi sendte ut en forespørsel til medlemmer i Tekna Stavanger avdeling, ble det etablert en dugnadsgruppe der i august som har satt i gang jobben med Nilsebu-prosjektet.

Sivilingeniør innen bygg og anlegg Jon Aarrestad (70) var en av Tekna-medlemmene som meldte sin interesse. Han er nå blitt prosjektleder for dugnadsgruppa.

Aarrestad er pensjonist, men forteller at han drev et eget prosjektlederselskap i 32 år, og fortsatt tar på seg noen oppdrag.

– Jeg har omtrent vokst opp i Stavanger Turistforening. Min far var med i styret der i mange år, og det er vel bare et fåtall hytter av de nyeste jeg ikke har besøkt. Jeg har kommet ut av tellingen på hvor mange ganger jeg har vært på Nilsebu, så det var gøy å få dette prosjektet nå som jeg er pensjonist.

Han forteller at det var en av døtrene hans, som foreslo at han burde melde seg.

– Med min utdanningsbakgrunn innen bygg og anlegg og med lang prosjektledererfaring var det enkelt å si ja, dette kan jeg være med på.

Maritza Ilich elsker å ferdes i norsk natur, og ønsker å gjøre den mer tilgjengelig for folk med funksjonsutfordringer.

Unik bruker i gruppa

Aarrestad opplyser at tre av de andre i gruppa kommer fra oljeindustrien, mens en har bio- og miljøteknologi-bakgrunn. Sistnevnte Maritza Ilich har selv funksjonsutfordringer – noe som gir gruppa en unik mulighet til å se utfordringene fra en brukers ståsted.

Opprinnelig kom Maritza Ilich fra Australia til Norge i 2006 etter å ha lest om Den Norske Turistforening (DNT) og det fantastiske tillitsbaserte hyttesystemet. Hun elsket å være ute i naturen, og drev blant annet med klatring.

De siste årene har hun slitt med et stivt kne, og etter et stygt fall på isen i fjor, er hun fortsatt nødt til å bruke krykker.

– Redselen for å falle er det verste

Utdanningsbakgrunnen til Maritza var en bachelorgrad i samfunnsøkonomi og kinesisk. I Norge valgte hun i tillegg å ta en bachelor i biologi og så en mastergrad økologi ved NMBU.

–  Med min bakgrunn, synes jeg at jeg hadde en plikt til å være med i dette prosjektet, sier hun.

Hun oppgir tre gode grunner for å være med i dugnadsprosjektet, nemlig sin lidenskap for DNT, at hun er Tekna-medlem og at hun har sin utdanningsbakgrunn innen biologi- og økologi som skiller ser fra de andre dugnadsdeltakernes bakgrunn.

– For meg er dette et lidenskapsprosjekt, og dessuten handler det også om nettverksbygging, sier hun.

Hun forteller at hun klarer å gå, men at det er en utfordring å dra ut alene i fjellet fordi hun er redd for å falle. Da Turistforeningen tidligere i høst arrangerte tur til Nilsebu for folk med funksjonsutfordringer, ble hun med.

DNT-hytta Nilsebu ligger ved et vann der vannstanden kan variere 14 meter i høyden.

Selvstendig med støtte

– Jeg spør sjelden om hjelp, sier Maritza som egentlig ikke liker at folk tar på henne. Hun mener at man kan ikke ta det for gitt at folk med funksjonsutfordringer reiser sammen med andre.

Likevel mener hun at vi må fremme en tanke om å kunne være selvstendig med støtte fra andre.

– Det jeg synes var vanskeligst med adkomsten til Nilsebu, var redselen jeg følte for å falle. Bare i løpet av de få timene vi var der, gikk vannstanden så mye ned at det ble for bratt å gå om bord der vi hadde gått i land. Vi måtte gå om bord et annet sted, og for å komme dit måtte vi forsere en god del rullestein. Dette ble vanskelig for flere – ikke bare meg. Jeg snakket blant annet med en synshemmet som synes dette var skummelt.

Maritza Ilich mener hennes opplevelse av adkomsten til Nilsebu er viktig å ta med seg inn i dugnadsgruppa. Hun forteller også at hun har tatt kontakt med Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) for råd.

– Det er viktig å involvere flere brukere, med ulike funksjonsnedsettelser, og ikke bare stole på mine egne erfaringer. Det var også nyttig å snakke med andre mennesker med funksjonsnedsettelser som var på besøk på Nilsebu da jeg var der, sier hun. 

Hun forteller at hun har tatt på seg ansvaret for å se på naturverdiene i området, slik at det tas hensyn til naturen når de skal finne gode løsninger.

– Under oppholdet på Nilsebu gjorde jeg en artskartlegging av området som skal registreres i Artsobservasjoner. Vi vet fra en tidligere kartlegging av det er registrert funn av to mosearter i nærheten av Nilsebu som står på Rødlista (altså er truet) i Artsdatabanken.

Mye samarbeid på teams

Prosjektleder Jon Aarrestad forteller at de med oppstartsmøte har hatt fem møter.

– Mye foregår på teams. Vi går gjennom ideer og prinsipielle måter å angripe problemstillingen på, og så fordeler jeg som prosjektleder oppgaver. Vi jobber veldig selvstendig, og så samles vi for å konkludere, supplere og kommentere det som er kommet opp. Hver og en bruker sin kompetanse og sine egne nettverk for å få svar på ting vi lurer på eller tester det vi tror er gode ideer på andre. Vi diskuterer mye på teams, og tar et møte for å samordne oss innimellom.

Mulige løsninger og et teknisk grunnlagsdokument skal presenteres for Stavanger Turistforening 10. desember.

Stavanger turistforening håper Teknas dugnadsgruppe skal finne en god løsning på hvordan komme seg fra båt og til Nilsebu for folk med funksjonsutfordringer.

Noen ganger må båten legge til et sted der det er naturlig dypere, men uten sandbunn blir rullestein en enda større utfordring.

Ideer fra amfibier til ramper

Ifølge den drevne prosjektlederen er det tre hovedoppgaver de må løse.

– I dag er veien fra vannet og opp en blanding av sandbunn og steiner i ulik størrelse. Det første vi vil finne en løsning på er hvordan legge terrenget bedre til rette fysisk både i perioder med tørrlagt bunn og ellers, for å kunne trille/frakte noe på den.

Den andre tingen de ser på er hva de mener best kan frakte en person fra båten og til hytta. Er det en rullestol eller et annet slags kjøretøy?

– Det tredje, som vi ikke da var klar over når vi begynte, men som viser seg å være en utfordring er at vi må håndtere båten. Båten legger til, den bevegelseshemmede kommer og går/fraktes i land. Men når man våkner neste morgen så kan båten ligge 20 meter inn på land hvis kraftselskapet har tappet ned i løpet av natten.

Ser etter billige løsninger

Ifølge Aarrestand er dette en båt som veier nesten 700 kilo, så det er ingen som klarer å bare trekke den ut på vannet igjen.

– Vi er nødt til å løse problematikken med at hvordan ta vare på båten og sikre at man både kommer inn, og så kommer ut igjen neste dag.

Aarrestad forteller at gruppa har drøftet mange ulike løsninger – alt fra former for ramper, amfibiefartøy og avanserte typer rullestoler som kommer fram overalt.

– Men foreslår vi noe som turistforeningen må kjøpe og ha stående, så blir det vel så mye en diskusjon rundt logistikk, vedlikehold, og kraftforsyning. I og med at det ikke strøm på hytta annet enn solstrøm, må man kanskje ha aggregat, sier han.

Les også Prosjektpatruljen trygger Trondheim

Ifølge Aarrestad har de lagt vekk en del forslag på grunn av kostnader.

– Vi har i bakhodet at turistforeningen egentlig ikke har penger, så vi bør komme opp noen veldig billige løsninger.

Aarrestad opplyser at de skal ha et gjensidig avklaringsmøte med turistforeningen før de leverer endelig konsept 10. desember.

Han synes det er utrolig positivt at Tekna driver slike dugnadsaktiviteter.

– Tekna kan godt gjøre mer av dette. Men en tilbakemelding fra meg som gammel prosjektleder er at Tekna kan bli strammere i kontakten med de som blir oppdragsgivere.

– Det hadde blitt mer effektivt hvis oppgaven var bedre definert og vi visste litt mer konkret hva vi skulle gjøre. Det hadde også vært en stor fordel å ha et budsjett eller ramme å holde oss til, så hadde vi raskt sett hva vi ikke burde ressurser på, sier Jon Aarrestad.

Oppleves meningsfylt

Vibeke Vesterhagen i Tekna er imponert og stolt over engasjementet dugnadsgjengene viser og hva de får til sammen.

– De kjenner ikke hverandre fra før og kommer ofte med ulike faglige perspektiver og det kan være både utfordrende og lærerikt. Her møtes både pensjonister og nyutdanna, og mitt inntrykk er at dette er en styrke og noe alle lærer av. Frivillighet oppleves av de fleste som meningsfullt.

Tekna leter stadig etter nye samarbeidspartnere.

– Om du som leser dette er engasjert i et lag eller forening som kan tenke seg å få hjelp av et dugnadsteam fra Tekna, så er det bare ta kontakt med meg for en prat, sier Vibeke Vesterhagen.

De Tekna-frivillige i dugnadsprosjektet om Nilsebu er:

Jon Aarrestad, Maritza Ilich, Trond Sandvold, Jon Rune Jørgensen og Ståle Nødland.