Hvorfor ble dette ulovlig for 40 år siden?

Første januar 2025 er det 40 år siden bruken av asbest ble forbudt i Norge. Mest kjent er materialet kanskje i form av eternittplater som ble brukt på hus og ga meget værbestandige fasader og tak. Fra 1970-årene visste myndighetene mer om helsefaren. Asbest er den eneste kjente risikofaktoren og årsaken til mesoteliom (lungehinnekreft). I Norge fikk 67 menn og 19 kvinner diagnosen i 2022, følge Kreftforeningen.

Unik substans

I motsetning til mange av de skadelige stoffene vi omgir oss med i dag, er ikke asbest et resultat av moderne teknologi. Det fibrøse, skiferliknende mineralet finnes i berggrunnen, og ble brukt til å lage gjenstander allerede 3000-4000 år fvt (før vår tidsregning).

Omkring 300 år fvt skrev Aristoteles’ elev Theofrastos en bok om steiner, der han presenterte en substans som liknet råttent treverk og ikke tok skade av å dynkes i olje. De neste århundrene fikk det uvanlige mineralet ytterligere oppmerksomhet fra både romerske og greske lærde. Legen Pedanius Dioskorides skrev for eksempel i sin bok De Materia Medica (om plantenes og stoffenes legende egenskaper, første århundre evt) hvordan lommetørklær av asbest kunne rengjøres og blekes i ild.

Asbestens popularitet skyldtes dens flammeresistens og utallige bruksområder. Den kunne benyttes i alt fra smykker og keramikk til duker og liksvøper. I nyere tid har den vært en viktig komponent i produkter som forbrenningsmotorer, sveisehansker og branndrakter. Mest kjent er nok asbesten for sin rolle i bygningsmasse, hvor den isolerer mot både brann, fuktighet, kulde og støy. Ironien i det hele er nettopp dette: Vi ville ikke hatt et stort asbestproblem om det ikke var for at vi en gang i tiden anså den som bemerkelsesverdig bra.

Så sent som i februar 2024 gikk alarmen i Sidney i Australia da det ble avdekket at på minst 34 steder i byen, inkludert parker og lekeplasser, ble det funnet kreftfremkallende asbest i jordekke/bark. (Foto: Jenny Evans/Getty Images)

Australsk spøkelsesby

I dag har mange land heldigvis en bevissthet rundt riktig håndtering av asbesten som allerede finnes. Asbestfibre som ligger i ro er heller ikke farlige – det er først når de frigjøres at de utgjør en risiko. Innånding kan da gi asbestose (arrdannelse i lungene) og mesoteliom (lungehinnekreft), som er sjeldne, men alvorlige sykdommer. Å puste inn fibrene øker i tillegg risikoen for vanlig lungekreft, spesielt for røykere. Absurd nok for dagens forbrukere: på 1950-tallet reklamerte det populære sigarettmerket Kent med at deres nye Micronite-filter var «den største helsebeskyttelsen som noen gang er utviklet». Filteret inneholdt krokidolitt, eller såkalt blåasbest, som er den mest helsefarlige varianten.

Den beryktede blåasbesten ble imidlertid vel så kjent for å ha ødelagt stedet som i dag regnes som det mest forurensede på den sørlige halvkule: landsbyen Wittenoom vest i Australia. På 1940-tallet ble samfunnet her bygget opp rundt landets eneste blåasbestgjruve. Den stengte i 1966, men til nå har over to tusen mennesker mistet livet på grunn av eksponeringen de ble utsatt for. I dag er Wittenoom offisielt nedlagt og forlatt, med fareskilt som skal holde nysgjerrige turister unna.

Les også Mikroplast du har i kroppen nå kan skade deg

På 1970-tallet begynte helsefarene ved asbest å bli kjent, og engasjementet mot bruken økte. Kombinasjonen med røyking var særlig farlig. Her fra en demonstrasjon i London i 1976. (Foto: Evening Standard/Getty Images).

Lang latenstid

I Danmark var Dansk Eternit Fabrik i Ålborg, grunnlagt i 1927, kommersielt sett en stor suksess. I den vitenskapelige artikkelen Asbest, malignt mesoteliom og lungekræft (2018) i danske Ugeskrift for leger skriver kreftspesialist og forsker Oluf Dmitri Røe at tilfellene av asbestrelatert mesoteliom og lungekreft er økende hos våre naboer, grunnet en latenstid på flere tiår. 40 år etter eksponering har ikke bare nordjyske fabrikkarbeidere, men også koner av disse, blitt syke. Kontakt med arbeidsklær, kanskje i kombinasjon med kort avstand til fabrikken, har vært nok.

I EU har asbest vært forbudt siden 2005, men finnes naturlig nok i mange eldre konstruksjoner. Høsten 2023 gikk unionen inn for endringer i sitt asbestdirektiv fra 2009, som reduserer tillatte grenseverdier og fastsetter mer presise metoder for å måle eksponeringsnivå.

Asbestfibre som ligger i ro ikke farlige – det er først når de frigjøres at de utgjør en risiko. Innånding kan da gi asbestose (arrdannelse i lungene) og mesoteliom (lungehinnekreft), som er sjeldne, men alvorlige sykdommer. Å puste inn fibrene øker i tillegg risikoen for vanlig lungekreft, spesielt for røykere. (Foto: Getty Images)

Ønsker bevisstgjøring

I Australia, hvor asbestbruk ble forbudt 31. januar 2003, gikk alarmen i februar 2024. I Sydney ble det funnet asbest i barkflis i flere parker og boligstrøk. Delstatsmyndighetene i New South Wales stengte av en rekke berørte områder og satte i gang store undersøkelser.

Ifølge den frivillige organisasjonen Asbestos Awareness Australia dør cirka 4000 australiere hvert år av asbestrelatert sykdom. Blant de mest kjente som har mistet livet, er forfatter, fjellklatrer og Everest-overlever Lincoln Hall (1955-2012), som hadde blitt utsatt for asbest i familiens lekehytter som barn. «Det er sjokkerende at mange australiere fremdeles finner ut om skadelig eksponering av asbest etter at de er diagnostisert med en sykdom som statistisk sett vil ta livet av dem i løpet av måneder», skriver organisasjonen på sin hjemmeside. «Vårt ultimate mål er å unngå meningsløse tap av liv på grunn av sykdom som kan forebygges».

Populær i Norge

Norsk Eternit Fabrikk i Asker var operativ mellom 1942 og 1978. Under andre verdenskrig manglet fabrikken tilgang på asbest. De lagde derfor eternitten med cellulosefibre frem til 1945.

Rundt 1950 fikk materialet sitt gjennombrudd i Norge, og populariteten holdt seg utover i 1960-årene. Den eksepsjonelle vær- og temperaturbestandigheten gjorde at det ble regnet som tilnærmet evigvarende. Eternitt ble først og fremst brukt som tak- og veggplater, men også for eksempel rundt peiser eller i ventilasjonskanaler. Fra 1952 kom produktet som både bølgeplater og skifer, i fire farger.    

I 1970-årene visste myndighetene mer om helsefaren, og i 1978 ble produksjonen i Asker stoppet og lagt ned etter påbud. To år senere var eternittlagrene i Norge utsolgt. I Danmark, og en del andre europeiske land, valgte de heller å gå over til asbestfrie plater. Der var «Eternit» som varenavn fortsatt salgbart, i motsetning til i Sverige og Norge.