Her kveler kommunen ugress – for å redde naturmangfoldet

Ikke så mange er klar over det, men Oslo-området er det området i landet som har flest registrerte arter. Det er den aller mest særegne naturen med flest antall rødlista arter både på øyene og i lommene av naturområder i byen.

Nå intensiver Bymiljøetaten kampen mot fremmede arter for å beskytte sjeldne naturtyper som åpen grunnlendt kalkmark og rødlistede arter som dragehode og aksveronika.

Det er avdelingsdirektør i Bymiljøetaten Terje Laskemoen som forteller dette.  Laskemoen, som har doktograd i biologi og er aktiv i styret i fagnettverket Tekna Naturmangfold, forklarer at årsaken til artsrikdommen i Oslo-området ligger i geologien. Blandingen av milliardgamle sedimentære bergarter og yngre kalkbergarter gir blant annet grunnlag for naturtypen kalt åpen grunnlendt kalkmark, som er opphav til et utrolig mangfold av plantearter. Med dem følger det også spesialiserte insekter, sopp- og lavarter i et fantastisk samspill.

Laskemoen ber folk være ekstra nøye med å levere hageavfall på avfallsstasjoner der de kan håndtere det riktig.

Rett utenfor Bymiljøens kontor på Økern - et område med mye veier og kontorbygg, viser Terje Laskemoen frem et minieksempel på naturrestaurering. – Her passer vi på å luke vekk fremmedarter slik at flora som trives i kalkrik mark skal få vokse opp, sier han.

Nasjonalt ansvar

–  Vi har et nasjonalt ansvar for å ta vare på dette artsmangfoldet som savner sitt sidestykke i Norge, sier han.

Han forteller at en gallionsfigur og truet art i denne sammenheng er planten dragehode, en blå blomst med et utseende som kan se ut som et dragehode. I denne blomsten finnes dragehodeglansbillen som er kritisk truet i Norge. For de spesialistene som kun lever på en planteart blir automatisk truet når planten er truet.

– Noen annet som er særegent for Oslo-området og som til dels finnes opp mot Hole og Tyrifjorden kalles kalklindeskog. Det er dominert av store edelløvtrær som lind, ask og alm som vokser på kalkrik grunn, men på et tykkere jordlag enn den tidligere nevnte grunne og skrinne kalkmarken i Oslo. I kalklindeskogen finner man sopper som kun finnes i den type skog. Noen av disse særegne slørsoppene er kun funnet her i Osloområdet.

Les også Naturkrisen – slik påvirkes norske bedrifter

Størst trussel på øyene

Laskemoen forteller at det særlige ansvaret for å ta vare på den artsrike naturen er noe av bakgrunnen for et prosjekt de startet for to år siden, nemlig restaurering av åpen grunnlendt kalkmark i Oslo.

– Denne kalkmarken, særlig ute på øyene, er utrolig utsatt og sårbar for fremmede plantearter.  Der ute er det den største trusselen mot biologisk mangfold.  

– På en del av øyene i fjorden har folk anlagt hyttehager og tatt med seg hardføre stauder og busker. Hekkplanter som mispler er for eksempel veldig mye brukt fordi de er tette og vokser fort. De har flotte bær som fuglene spiser, og de flyr rundt og sprer frøene. Etter hvert som klimaet har endret seg med litt lengre vekstsesonger, får disse plantene et fortrinn.

Ifølge Laskemoen vil fremmende planter, som kommer inn og overtar, være et vedvarende problem nettopp fordi det blir fler og fler av dem som kan få bedre vekstbetingelser når vekstsesongen blir stadig lenger.

Slik kan en blomstereng på typisk grunnlendt kalkmark se ut med ville blomster som den utrydningstruede arten dragehode og blodstorkenebb. Foto: Tiril Myhre Pedersen

Vil kvele gravbergknapp

– Mye av den åpne grunnlendte kalkmarken på øyene har lidd under at den har blitt overtatt av fremmede plantearter. En av de vanskeligste å bli kvitt er en fremmed art som heter gravbergknapp. Den er brukt som dekkplante i bedd, som et lag med grønn vekst. Den overtar fullstendig og drukner alt det stedegne.

Laskemoen forteller om et svært tidkrevende arbeid med å luke og fjerne planter manuelt.

– Vi prioriterer å gjøre det manuelt i en del områder som ikke er fullstendig overtatt. Noen steder bruker vi grovere maskiner eller redskap for å rive opp buskene. Vårt mest omfattende tiltak overfor gravbergknapp er å dekke til områdene med tykke, helt lystette presenninger for å kvele plantene.

Han forteller at Bymiljøetaten tester ut dette sammen med Statsforvalteren i verneområder på øyene. 

– Presenningen må sannsynligvis ligge i minst to år sammenhengende for å kvele dekket av gravbergknapp. Så kommer restaureringsarbeidet etterpå med å prøve å få etablert de artene som opprinnelig vokste der.

– Jobben mot spredning av fremmende planter er en nitidig jobb. Mye kunne vært gjort med en bredere kunnskap blant folk, tror Terje Laskemoen.

I den norske Fremmedartslista er gravbergknapp vurdert til svært høy økologisk risiko, med stort invasjonspotensial og høy økologisk effekt. På noen av øyene i Oslo har den lagt seg som et teppe og fordrevet ville blomster som opprinnelig var der.

Kanadagullris forgifter andre vekster

Han nevner lupin, som tidligere ble etablert i store mengder i vegskråninger, som et eksempel på at man ikke visste nok om konsekvensene den gang.

–Den ble et stort problem etter hvert, men der man har tatt grep for å bli kvitt den, har man lykkes. Vi kommer likevel til å streve med den arten i lang tid fremover.

Et annet eksempel Laskemoen trekker frem er kanadagullris, som var en veldig vanlig hageplante i villahager i Oslo allerede for hundre år siden.

– Den gang var det ikke noe problem fordi den ikke spredte seg særlig. Men på et tidspunkt skjer det noe, og den begynte å få fotfeste. Planten skiller ut gift i rotsystemet som utkonkurrerer naboplanter og skaffer seg selv gunstige forhold. Dessuten har den et kjempepotensial for spredning fordi den i likhet med løvetann, har masse frø som spres med vinden i en duskete paraply. Nå dannes det store åkre av den.

Arter det har vært stor oppmerksomhet om i mange år i Oslo, og man har klart å redusere bestanden av er kjempebjørnkjeks, kjempespringfrø, russesvalerot og til dels tromsøpalme.

– Russesvalerot var noe av det første som ble et problem på øyene. Den bare legger seg utover og dekker over stedegne planter. Vi har hatt spesiell oppmerksomhet på disse artene og har klart å redusere bestandene.

Eksempler på arter som er svært utfordrende å bli kvitt, men som kan kontrolleres med mye innsats er, ifølge Laskemoen, kanadagullris, russekål og fagerfredløs.

Fagerfredløs og hagelupin er fremmende arter det er svært utfordrende å bli kvitt. Foto: Tiril Myhre Pedersen

Uhyre viktig å levere hageavfall

– Jokeren for bekjempelse er hvordan folk håndterer hageavfall, mener Terje Laskemoen.

Før var det vanlig at folk tok en trillebår med hageavfall og tippet det ut i nærmeste skrent eller skogkant. Ofte med en tanke om at dette bare blir positivt, for det er jo kompost for naturen.

– Dette er hovedspredningsveien for fremmede planter. Veldig mange sprer seg ved jordstengler eller frø. Derfor er det uhyre viktig å levere hageavfall til mottak som kan håndtere det riktig. I Oslo er det dessuten gratis.

– I Oslo og ved mange andre avfallsstasjoner i landet behandles hageavfallet med varmkompostering. For de aller verste artene anbefaler vi forbrenning for å være helt sikre, sier Laskemoen

Han synes ikke det er rart om ikke alle har god kunnskap om dette, og lover bedre informasjon fra Oslo kommune i årene fremover. En annen utfordring mener han er alle plantene som importeres fra utlandet og omsettes fra hagesentrene.

Bør begrense import

– Vi har et regelverk for hva som er lov å omsette fra hagesentrene. På listen over hvilke arter som ikke kan omsettes, som er et vedlegg til forskriften for fremmede organismer, skulle vi gjerne hatt flere arter inn.

Han mener at det er en veldig stor utfordring at mye importeres fra utlandet.

– Selv om ikke alle planter kan bli et problem, så kan uønskede mikroorganismer og sykdommer følge med jorda rundt plantene. For eksempel har Phytophthora– en slekt med sopplignende organismer kommet via hageimport fra utlandet. I naturen ser vi størst skade på oretrær. Foreløpig vet vi ikke nok om den, men hvis den begynner å skade andre treslag eller for eksempel blåbærlyng, så kan det få en effekt som kan ramme hardt.

Les også Vi må stanse naturtapet for å redde kloden

Gravmyrt er en svartelistet art som sprer seg med rotslående stengler og utkonkurrerer stedegne ville blomster. Den må ikke kastes ut i naturen eller i komposten. Foto: Tiril Myhre Pedersen

La trærne ligge og råtne.

Terje Laskemoen er klar på at vi må ta vare på det som er igjen av natur i Oslo. Enten ved strenge former som vern. Eksempel her er Østensjøvannet som er naturreservat midt i byggesonen i Oslo, et fantastisk viktig våtmarksområde – særlig for fugl, men også for en rekke andre organismegrupper som planter, sopp og insekter. Ellers er god skjøtsel fra grunneiere viktig.

– Når trær er i ferd med å dø eller de velter i vind, så er det beste for naturen at de bare får være. Vi pleier å si at et tre er ikke ordentlig viktig før det er i ferd med å dø eller er dødt. Men nær turveier må man selvsagt avveie mot sikkerhet.

– Noen ganger må man ta ned hele trær. Men da er det bedre å la mye av treet stå som en høystubbe på to til fem meter, enn å ta det helt ned. Det som er igjen kan stå igjen som et levested for organismer som sopper, lav, innsekter og bakterier. Så kommer fuglene som hakker ut hull til reir eller finner insekter under barken.

Restaurerer myrer

Beveger vi oss ut fra den tettbygde byen og ut i marka er myrrestaurering ifølge Laskemoen noe Oslo kommune har gjort en god del av i Nordmarka og Østmarka.

– Tusenvis av mennesker var i sin tid involvert for å drenere myrer for å dyrke skog. Da visste man lite om hvor viktig myrene er for å holde igjen vann – som en svamp - og for den særegne naturen som er knyttet til myrer i form av plantearter, insektarter og andre dyr som trenger myr som levemåter.

Han opplyser at myrer er relativt enkelt å reversere.

– Man må plugge igjen grøftene, og gjerne gå inn og hogge mye av den skogen som er vokst opp. For å få myra tilbake blir det et langt tidsperspektiv. Det tar kanskje 50-100 år før myra er ordentlig tilbake. Men noe går veldig mye fortere.

– Det som er veldig gøy å se er at noen av de artene som er knyttet til slike miljøer kommer tilbake med en gang. Enkeltbekkasin, skogsnipe og krikkand som er den minste andearten vår, har vi observert hekkende ved nyrestaurert myr allerede første sesong.

Er du interessert i å vite mer om naturen i Oslo, så anbefaler Terje Laskemoen å gå inn på den ferske nettsiden «Natur og biologisk mangfold» på Oslo kommunes nettsider. Der kan du velge ulike tema.

– Ganske ferskt er at vi har opprettet nettsiden «Natur og biologisk mangfold» og lansert den. Her finner du blant annet mye informasjon om de ulike naturverdiene i Oslo, fremmede arter, og om planer og prosjekter som er planlagt eller gjennomført. Særlig tenker vi mange kan ha glede av undersiden «Naturkart for Oslo», der du kan velge mange naturrelaterte kartlag over Oslo.