Hvorfor får norske gutter dårligere karakterer på skolen?

Gutter presterer systematisk dårligere på skolen enn jenter gjennom hele utdanningsløpet, viser blant annet Stoltenbergrapporten fra 2019.

Det får konsekvenser for valgmulighetene deres senere i livet.

• De får lavere standpunktkarakterer og eksamensresultater (noe som påvirker inntak til videre utdanning)
• De trenger mer individuell tilpasset opplæring.
• De har dårligere relasjon til lærerne sine enn jenter.
• De dropper i større grad ut av videregående skole (30 prosent).

Men.

Internasjonale tester og de nasjonale prøvene gir imidlertid et annet bilde. Disse viser at kjønnsforskjellene er minimale.

Det siste eksempelet som viser dette er den rykende ferske TIMSS-undersøkelsen. Den sier blant annet: «Det er ingen forskjeller mellom gutters og jenters prestasjonsnivå i matematikk eller i naturfag på ungdomstrinnet.»

Hva er grunnen til denne forskjellen?

– Det er et internasjonalt fenomen

Ann Margareth Gustavsen som jobber hos Senter for praksisrettet utdanningsforskning (Sepu), og har forsket på kjønnsforskjeller i skolen i sin doktorgrad (2018), tror elevens sosiale ferdigheter kan ha en innvirkning på den enkelte lærers karaktervurdering.

– Jenter blir vurdert til å prestere bedre i skolen enn gutter.

– Jenter blir vurdert til å prestere bedre i skolen enn gutter, noe som er et komplekst fenomen. Det er et internasjonalt fenomen, så det gjelder ikke bare oss i Norge, sier hun.

– Forskningen i Sepu viser blant annet at kontaktlærere vurderer guttas sosiale ferdigheter som i gjennomsnitt betraktelig lavere enn jentenes. 

Gustavsen sin hypotese:

– Si at en jente og en gutt har levert et helt likt faglig produkt. Men så har jenta sittet stille og rolig i klassen og jobbet jevnt og trutt med dette faglige produktet, mens denne gutten har virret litt rundt og gjort litt andre ting. Da er det kanskje lett å premiere denne jenta med en høyere karakter enn gutten?

– Jeg har et konkret eksempel hvor en gutt leverte særemnet til søstra si. Hun hadde tidligere fått karakter fem. Gutten ble ikke tatt for noe plagiat, men fikk karakteren tre på akkurat den samme oppgaven. 

KJØNNSFORSKJELLEN ØKER: Ann Margareth Gustavsen forteller at kjønnsforskjellene øker desto lengre i skoleløpet elevene kommer til jentenes favør. Foto: Privat.

Det er vanskelig å forklare hvorfor det er kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner, men noen av forklaringene som løftes frem blant forskere er blant annet:

• Jenter modnes tidligere enn gutter og tar mer ansvar for egen læring.
• Lærere forventer mindre av gutter enn jenter. Høye forventninger fører til at elevene strekker seg lenger.
• Jentenes adferd, som måten å jobbe med fagene på er typisk mer i tråd med det lærerne liker.
• Skoleoppgavene kan oppleves som mer relevante for jentene.
• Gutter ser ut til å være mer sårbare enn jenter, de blir mer påvirket av dårlige venner, eller om foreldrene skiller seg for eksempel.
• Lærere vurderer jenter til å ha bedre sosiale ferdigheter enn gutter, noe som kan påvirke lærernes vurdering av faglige prestasjoner.

Siste punktet blir understøttet av en studie som kom i år. Gutter opplever skolen som mer urettferdig, og har et dårligere forhold til lærere og medelever enn jenter.

En av påstandene var «Lærere bryr seg om eleven», hvor barna måtte svare i hvor stor grad de var enig eller uenig i det.

– Den faglige trivselen er klart høyere hos jentene.

– Og der ser vi for eksempel at gutter har 77 prosent større sannsynlighet for å svare negativt i forhold til jenter. Det er jo selvfølgelig oppsiktsvekkende, sier Sébastien Muller i Sintef, som er en av forfatterne av studien.

Denne følelsen går begge veier forteller Gustavsen.

– Forskningen viser at mange lærere opplever selv at de har en dårligere relasjon til gutter enn til jenter. Hos elevene er den sosiale trivselen ganske lik, mens den faglige trivselen er klart høyere hos jentene.

Les også: Gir hjerneforskning svaret på hvorfor jenter er flinkere på skolen enn gutter?

Kjønnsforskjellen øker utover skoleløpet

Har denne relasjonen noe å si for hvordan eleven blir vurdert? Sepu gjennomfører årlige spørreundersøkelser der kontaktlærere skal vurdere elevenes skolefaglige prestasjoner fra første til tiende trinn.

– Vi ber her lærerne vurdere elevene i norsk, matematikk og engelsk på en skala fra 1 (svært lav kompetanse) til 6 (svært høy kompetanse).

– Her ser vi at kjønnsforskjellene øker.

– Her ser vi at kjønnsforskjellene øker desto lengre i skoleløpet elevene kommer til jentenes favør. Dette er interessant. Det har alltid vært kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner i Norge, men tidligere jevnet dette seg ut i løpet av ungdomstrinnet. 

– Gutter og jenter som går inn på videregående med ganske like grunnskolepoeng gjør det ganske så likt faglig. Men det er to og en halv ganger så mange gutter enn jenter som har de laveste grunnskolepoengene.

En slik utvikling har også konsekvenser på lang sikt. Prognosene fra Stoltenbergrapporten viste at i 2040 vil 89 prosent av kvinner ha høyere utdanning, mens kun 61 prosent av menn vil ha en slik utdanning.

Bør vi ha mer fokus på undervisningskvalitet i norsk skole?

For å finne ut hvorfor dette har skjedd har Gustavsen sett på lærernes vurderingspraksis.

God kvalitet på undervisningen ser ut til å kjennetegne skoler med små kjønnsforskjeller. Det viser en studie fra 2011 som hun var med på.

– Det som kjennetegner skoler med små kjønnsforskjeller er at kompetansen hos lærerne er veldig god. De er gode allmennpedagoger, og flinke i sin relasjon til de ulike elevene. Gutter fungerer dårlig i klasser med kaos og uro og lærere som ikke håndterer klasseledelse.

– Dette er kanskje også noe lærere må tenke litt på.

Hun sier vi må spørre oss om vi bør ha mer fokus på undervisningskvalitet i norsk skole?

– Lærere som har vært i skolen i mange år sier at de bruker minst tid på metodikk og didaktikk siden det er så mye annet, for eksempel en mer krevende foreldregruppe enn tidligere.

De som utvikler nasjonale prøver har jobbet veldig systematisk for at man skal ha så kjønnsnøytrale oppgaver som mulig, så verken gutter eller jenter skal kunne profitere på kjønnet sitt på noen måte.

– Dette er kanskje også noe lærere må tenke litt på, hva slags oppgaver er det vi gir og hva er det vi faktisk vurderer? 

Når lærere skal vurdere eller sette karakterer ifølge læreplanen så er det kun den faglige prestasjonen som skal vurderes. Likevel viser forskningen at sosiale ferdigheter og arbeidsinnsats spiller inn. Dette kan muligens påvirke guttene.

Anne Berit Bjønnum, som jobber som lektor med tillegg ved Arendal videregående skole. Foto: Kenneth Stubhaug Karlsen.

– Jeg er altså litt uenig

Anne Berit Bjønnum, som jobber som lektor med tillegg ved Arendal videregående skole, og er leder for styret til Tekna Realfagslærerne, har ikke denne erfaringen i sin jobb.

– Som lektor i matematikk med mange års undervisningserfaring både på yrkesfag og studieforberedende på alle nivå, vil jeg si at «trynefaktor» basert på kjønn eller utseende eller annet ikke er noe jeg opplever har innvirkning i matematikk.

– Fordelen med matematikk er at det er mye snakk om ferdigheter og kommunikasjon (kanskje enda mer nå etter fagfornyelsen, enn tidligere), og det er nok enklere å vurdere objektivt enn en stil. Jeg er altså litt uenig i dette med sosial kontekst, sier Bjønnum.

Det hun opplever mer er at jentene tidligere enn guttene har tilegnet seg strukturerte metoder for å jobbe med og lære matematikkfaget.

– Der jentene sitter og jobber, enten individuelt eller i grupper, så er det mange av guttene som alltid har hatt den tilnærmingen at de «ser» løsningene og ikke vet hvordan de skal jobbe strukturert. Det kan også være forskjeller i hvordan gutter og jenter lærer og forstår matematikk.

– Jenter kan ha en mer grundig og systematisk tilnærming til læring, noe som kan gi dem en fordel når fagene blir mer komplekse, sier hun.