Får flomvoll – ønsker seg ambulerende kriseteam

Etter flommen forårsaket av uværet «Hans» 7.-9. august i 2023 har NVE jobbet raskt for å finne løsninger for flomsikring av Nesbyen sentrum i Hallingdal. Det bekrefter Lars Stensbye som leder prosjektet for Skred- og vassdragsavdelingen i NVE Region Sør. Nå er planen for en 1375 meter lang, og opptil seks meter høy flomvoll mot Riksvei 7 og Hallingdalselva prosjektert, kostnadsestimert og nesten klar til å sendes ut på anbud.

I slutten av mars vedtok politikerne reguleringsplanen for flomvoll på Nesflata, og den ligger nå ute på første gangs høring (offentlig ettersyn.) Kommunalsjef for teknisk, plan og utvikling Jeanette Renée Kaspersen er glad for det politiske vedtaket. Hun mener at vollen er en nødvendig løsning for at det i hele tatt skal kunne være mulig å bygge og utvikle eiendommer i Nesbyen sentrum.

Noen får ikke bygge opp igjen

Kaspersen forteller om den uforutsigbare situasjonen mange av kommunens 3300 innbyggere har opplevd både etter flommen i 2011 og i 2023. Etter 2011-flommen sørget NVE for at det ble bygget en flompark i elva Rukkedøla ved Hajem bru. Den reddet mye av sentrum da «Hans» inntraff i 2023.

I Rukkedøla som er en sideelv til Hallingdalselva, førte de ekstremt store nedbørsmengdene på kort tid til at det oppsto en 200-årsflom 7.-9. august 2023. Elva er et bratt og masseførende vassdrag med høy vannhastighet helt ned til samløpet med Hallingdalselva der den avlagrer masser.

Da Rukkedøla fikk en 200-årsflom og Hallingdalselva samtidig en 100-årsflom, ble store deler av Nesbyen sentrum og Riksvei 7 oversvømmet. Foto: Thomas Mørch

I møtet med Hallingdalselva, der det samtidig oppsto en 100-års flom, ble den såkalte Nesflata i Nesbyen oversvømmet og mange hus og infrastruktur fikk store skader.  I tillegg sto også Riksvei 7 sto under vann.

Ennå er det mange innbyggere som ikke vet om boligene deres tillates å bygge opp igjen. Ifølge Kaspersen har 12 eiendommer fått bygge- og deleforbud. På disse eiendommene er det både leilighetsbygg, private boliger, og ulike næringsbygg. 23 boenheter er rammet av bygge/deleforbudet så langt. 20 boligeiendommer er fortsatt under vurdering. 15 bygninger er ikke mer skadet enn at de kan bygges opp igjen.

Ønsker ambulerende kriseteam

Jeanette Kaspersen etterlyser bistand og samordning av regionale og nasjonale myndigheter når katastrofen rammer. Hun mener vi burde hatt et ambulerende kriseteam i Norge som kan hjelpe små kommuner i slike situasjoner.

– Det er ganske vanskelig som en liten kommune å vite hvor du skal begynne og hva du bør prioritere etter en slik alvorlig hendelse. Hvordan går vi fram, og hvilke lovverk skal vi følge? Og da snakker vi ikke om de 3-4 dagene når vannet er her, for det har vi et egne beredskapssystem for, men den tida som kommer etterpå, når vannet er forvunnet, opprydningen starter og folk som er evakuert, skal tilbake til eiendommene sine, eller kanskje ikke får flytte tilbake.

Slik kan vollen se ut mot Jørgenmojordet en normal dag uten flom i Hallingdalselva. Illustrasjon: Henning Larsen Architects AS

Den 1375 meter lange flomvollen skal skjerme begynnelsen på Nesflata ved utløpet av Rukkedøla, mot Hallingdalselva og innenfor Jørgenmojordet. Illustrasjon: Henning Larsen Architects AS

Fikk kriseråd fra Gjerdrum kommune

Ifølge Kaspersen har NVE vært en god støttespiller. Hun er spesielt glad for at de arrangerte et møte mellom Nesbyen og Gjerdrum kommune.

– Gjerdrum kommune delte noen av sine erfaringer om hvordan de hadde kommet seg gjennom de første ukene etter kvikkleireskredet i desember 2020.  Rådene de ga oss var veldig nyttig informasjon for oss, sier Kaspersen.

Kommunalsjef for teknisk, plan og utvikling Jeanette Kaspersen ønsker seg et system for at kommuner skal kunne hjelpe hverandre i kriser.

Hun skulle gjerne sett at myndighetene hadde samordnet slike nettverk av kommuner som kan dele erfaringer fra krisesituasjoner.

– Det er en utopi at små kommuner skal ha egne eksperter på fag som hydrologi og geologi. Men i Nesbyen er vi blitt mye bedre på flom de to siste årene, så vi kan for eksempel kanskje hjelpe andre kommuner som ikke har opplevd det samme.

Trolig byggestart våren 2026

Lars Stensbye i NVE opplyser at i Rukkdøla ble det allerede gjort en del arbeider i fjor med å fjerne masser og stein som flommen hadde dratt med seg. NVE vurderer også om noe må gjøres med Hajem bru over Rukkedøla i Nesbyen sentrum. Den sto mot flommen i 2023, men det vurderes om den bør heves for å tåle fremtidige større flommer enn den som inntraff under Hans.

Han opplyser at den helhetlige flomsikringen av Nesbyen er delt opp i tre trinn og reguleringsplaner, Første trinn er byggingen av flomvollen som skal beskytte det som kalles Nesflata. Det er planlagt at denne jobben, som ble vedtatt av kommunestyret i mars, skal ut på anbud i juni, og ha byggestart til våren 2026, under forutsetning at det blir bevilget midler til dette i statsbudsjettet.

Flomparken som ble bygget ved Hajem bru etter flommen i 2011 reddet store deler av sentrum fra flommen i 2023. Hajem bru må ifølge NVE kanskje heves for å kunne stå mot mulige større fremtidige flommer. Foto: Halvor Bråthen

Nesten seks meter høy voll

Lars Stensbye fra NVE leder prosjektet med å flomsikre Nesbyen.

Den 1375 meter lange flomvollen skal plasseres bak en planlagt elvepark langs den sørlige bredden av Rukkedøla litt vest for utløpet til Hallingdalselva, for så å fortsette inntil Riksvei 7 mot Hallingdalselvas vestbredd og sørover før den svinger vestover mellom jordbruksarealene langs elva og bebyggelsen på innsiden.

Stensbye opplyser at toppen av vollen blir formet som en 4 meter bred kjøre/gangvei. På det høyeste blir vollen 5,7 meter og på det bredeste 21 meter i bunn. For å hindre eller forlenge lekkasje av vann under vollen, skal det rammes ned en opptil 16 meter høy spuntvegg av stål. I tillegg skal det anlegges to til tre pumpestasjoner for å pumpe flomvann over vollen og ut i Hallingdalselva igjen.

Med denne løsningen har NVE beregnet at vollen vil motstå en 200-års flom med 20 prosent klimapåslag i Hallingdalselva, det vil si hvis elva får en vannstand cirka åtte meter over normal vannføring i Hallingdalselva.

I tillegg til flomsikringen planlagt av NVE, skal Statens vegvesen regulere en heving av Riksvei 7 i 3,2 kilometers lengde. Det vurderes også å erstatte dagens kulverter over Rukkedøla med ei bru.

Flomvollen blir opptil 6 meter høy og 21 meter bred, og den skal tettes blant annet med en stål- eller vinylspunt for å hindre vannet i å trenge under vollen. Illustrasjon: Dr. Blasy - Dr. Øverland Ingenieure GmbH

Krevende finansiering

Flomsikringen for Nesbyen er estimert av NVE til å koste 300 millioner kroner. Selv om staten dekker 90 prosent, dersom tiltaket får finansiering, kan det ifølge Kaspersen bli langt mer enn 30 millioner som skal dekkes av kommunen.

– Det kan oppstå direkte og indirekte kostnader som dobler eller tredobler dette. Det kan for eksempel være veier eller vann- og avløpsledninger som må flyttes, eller bruer som må repareres. Bygg som står i veien for flomsikring må erstattes av kommunen, for det er krav om at kommunen stiller byggeklar grunn. For Nesbyen som en Robek-kommune blir dette ekstra krevende, sier hun.

– For hvordan skal regelverket i St. melding 27 «Tryggere fremtid» om hva som er prosjektkostnader og kommunens ansvar praktiseres, spør Kaspersen?

Hun forteller at dette var en problemstilling de tok opp med energiminister Terje Åsland da han var på besøk 18. februar. Han lovte å ta med seg problemstillingen tilbake til eget departement for videre arbeid og avklaringer.