– Etter hvert begynte jeg å tro at jeg også var et vesen med tenkeevne

Émilie du Châtelet var en foregangskvinne på sitt område. Hun var trolig den eneste kvinnen i Frankrike på begynnelsen av 1700-tallet som studerte matematikk og fysikk. Selv om samfunnet den gang ikke var klar for en kvinne i de naturvitenskapelige kretser, pleiet hun vennskap med og nøt respekt blant fremstående vitenskapsmenn.

I vår tid har hun fått en miniplanet og et krater på Venus oppkalt etter seg, og siden 2016 har Det Franske Fysikkselskap årlig delt ut en Émilie Du Châtelet-pris for fremragende arbeid in «Philosophy of physics».

En ny bok om henne, «Émilie Du Châtelet and the Foundations of Physical Science» kom ut i 2018.

I 1740 fullførte hun og fikk publisert sitt naturfilosofiske hovedverk, «Fysikkens grunnlag». Allerede to år etter utgivelsen var denne oversatt til flere språk, og ble mye diskutert i samtiden. Hennes hovedverk i fysikk var en oversettelse av Newtons Principia fra latin til fransk med omfattende kommentarer. Den ble publisert i 1759, 10 år etter hennes død, og regnes fortsatt som standardutgaven av Principia på fransk.

Les om andre kvinner som brøt barrierer innen naturvitenskap og teknologi

Lagde matematiske pengespill

Hvem var så Émilie du Châtelet og hvordan var hennes liv?

Hun ble født 17. desember 1706 i Paris og døde 10. september 1749,  42 år gammel, 6 dager etter en barnefødsel.

Hennes fulle navn var Gabrielle-Émilie Le Tonnelier de Breteuil, Marquise du Châtelet.  Etter at hun giftet seg ble hun omtalt som Émilie du Châtelet. Faren hennes var baron og sekretær for kong Ludvig den 14., og hun vokse opp i en familie med et stimulerende intellektuelt miljø.

Dette var midt i den europeiske opplysningstiden der menneskers måte å tenkte på forandret seg mye. De ble mer opptatt av å forklare ting ved hjelp av vitenskap, ikke religion og overtro.

Jeg føler tungt vekten av fordommer som overalt ekskluderer kvinner fra å bidra vitenskapelig

I en årrekke hadde faren hver torsdag en mottagelse der respekterte forfattere og vitenskapmenn ble invitert. Vi vet ikke mye om hva slags utdannelse Émilie du Châtelet hadde. Men det ble tidlig klart at hun var svært begavet, og da hun var ti år gammel sørget faren for at Det franske akademiets sekretær, Fontenelle, besøkte dem og snakket om astronomi med Émilie.

Faren sørget for privatlærere som underviste henne. Som et resultat snakket hun flytende latin, italiensk, gresk og tysk i en alder av tolv år. Den unge jenta hadde mange talenter. Hun likte å danse, var dyktig til å spille cembalo, synge opera og opptre som skuespillerinne. Som tenåring utnyttet hun sitt matematiske talent til å finne strategier for å tjene på pengespill slik at hun kunne skaffe penger til å kjøpe bøker. 

Fra ekteskap til vitenskap

Som mange i den franske adelen ble hun gift i et arrangert ekteskap. Det skjedde 12. juni 1725 da hun 18 år gammel ble gift med den 34 år gamle Marquis Florent-Claude du Chastellet-Lomont i et arrangert ekteskap. Chastellet ble senere endret til Châtelet, og Gabrielle-Émilie brukte fra nå av kun navnet Émilie. Som bryllupsgave ble markien utnevnt til guvernør av Burgund av sin far. De fikk tre barn, i 1726, 1727 og i 1733 da Émilie var 26 år gammel.

 Jeg er overbevist om at mange kvinner ikke er klar over sitt talent på grunn av manglende utdannelse, og at de ofte skjuler talentet på grunn av fordommer og mangel på intellektuelt mot

Etter å ha fått tre barn anså Émilie sine ekteskapelige forpliktelser som oppfylt, og hun inngikk en avtale med sin mann om at de skulle bo hver for seg. Hun gjenopptok så sine matematiske studier. De neste tre årene oppsøkte hun Frankrikes beste matematikere og fikk undervisning av dem.

Kledde seg ut som mann

Det var vanskelig for Du Châtelet å delta i vitenskapelige diskusjoner. Det var to arenaer. Den ene var møtene i Det franske vitenskapsakademiet i Paris. Men disse møtene var ikke åpne for kvinner. Den andre var kaféer i Paris der menn møttes for å diskutere, men heller ikke her var det tillatt for kvinner å delta. Ved én anledning kom hun sammen med matematikeren Mapertuis til Café Gradot og ble avvist fordi hun var kvinne. En uke senere kom hun igjen, men nå utkledd som mann, slapp inn og deltok i flere timer i en samtale om matematikk med Mapertuis og andre. 

Hun gjorde dette både fordi hun ønsket å delta i samtalene, og for å markere hvor absurd regelen var om ikke å gi kvinner adgang.

Et vesen med tenkeevne

På denne tiden skrev Du Châtelet i et forord om kvinners rettigheter til utdannelse i en bok hun hadde oversatt fra engelsk til fransk.:

 «Jeg føler tungt vekten av fordommer som overalt ekskluderer kvinner fra å bidra vitenskapelig. Kvinners forstand er på alle måter like god som menns forstand. Kvinner har god grunn til å protestere mot sine muligheter til utdannelse. Jeg er overbevist om at mange kvinner ikke er klar over sitt talent på grunn av manglende utdannelse, og at de ofte skjuler talentet på grunn av fordommer og mangel på intellektuelt mot. Mine egne erfaringer bekrefter dette. Men jeg var heldig og møtte flere lærde menn som jeg ble venner med, og etter hvert begynte jeg å tro at jeg også var et vesen med tenkeevne.»

Samarbeidet med Voltaire

Émilie du Châtelet inviterte høsten 1733 François-Marie Arouet, bedre kjent under pseudonymet Voltaire, til å bo hos seg på Châtelet-familiens landsted Cirey nordøst i Frankrike. Châtelet og Voltaire (1694-1776) utviklet er nært vennskap basert på gjensidig respekt og kreativt litterært og vitenskapelig samarbeid.

Rett før hun døde fullførte Émilie du Châtelet oversettelsen av Isac Newtons Principia med korrigereringer av noen av hans antagelser. (Tegning: GettyImages)

Du Châtelet og Voltaire utviklet et nært vennskap og vitenskapelig samarbeid. Voltaire skal ha vært oppløst i tårer da hun døde bare 42 år gammel. (Tegning: H. Rousseau/Album du Centenaire)

Du Châtelet hjalp Voltaire i hans arbeid med å skrive verket Éléments de la philosophie de Newton, som ble utgitt i 1738. Hun gjorde det mulig for Voltaire å forklare og popularisere de grunnleggende resultatene og tankene som Newton presenterte i verkene Principia og Optics.

Et av kapitlene i Voltaires bok er en forkortet utgave av et essay Du Châtelet skrev om Newtonsk optikk. I forordet gjorde Voltaire det klart at en stor del av boken var skrevet av ham og Du Châtelet i fellesskap. Émilie Châtelet og Voltaire fikk i fellesskap bygget et laboratorium i Cirey og utførte en rekke forskjellige fysikkeksperimenter der.

Jeg var heldig og møtte flere lærde menn som jeg ble venner med, og etter hvert begynte jeg å tro at jeg også var et vesen med tenkeevne

Blant annet deltok hun og Voltaire hver for seg i en konkurranse utlyst av det franske vitenskapsakademi om å skrive en avhandling om ildens natur. I den sammenhengen gjorde hun flere eksperimenter for å studere fenomenet ild. Leonard Euler vant konkurransen, men avhandlingene til Châtelet og Voltaire fikk hederlig omtale, og begge ble publisert av vitenskapsakademiet sammen med Eulers avhandling. Hennes avhandling var den første av en kvinne som ble publisert av akademiet.

I mai 1748 ble Châtelet forelsket i poeten Jean Francois de Saint- Lambert. Hun ble gravid og fødte 4. september 1749 en datter. Etter fødselen fikk hun en infeksjon, og 10. september døde hun av blodpropp i lungene, bare 42 år gammel. Ifølge kilder brukt i Wikipedia, skal Voltaire som var sammen med henne til det siste ha vært oppløst i tårer. Han snublet ut av rommet og falt sammen utenfor døren.

Verifisere kunnskap med empiri

Châtelet fremhevet nødvendigheten av å verifisere kunnskaper ved hjelp av empiri. Hun hevdet at man ikke kan utlede hvordan verden er fra matematiske teoremer.

Det er interessant at flere store forskere, for eksempel Albert Einstein i årene fra 1902 til 1922, da han var på sitt mest kreative, tok utgangspunkt i empiri, for eksempel observasjoner av fotoelektrisk effekt, og etablerte fysiske teorier, for eksempel Maxwells teori for elektromagnetiske fenomener i kombinasjon med tankeeksperimenter som å sitte på en lysbølge.

Châtelet skrev i 1740 boken Institutions de physique (Lærdom i fysikk) der hun forsøkte å integrere teoriene til Descartes, Newton og Leibniz. René Descartes (bildet) er regnes som en av historiens aller største filosofer og matematikere. (Etter maleri av Frans Hals)

I 1644 publiserte René Descartes boken «Filosofiens prinsipper». Her formulerte Descartes følgende prinsipp: I fravær av ytre krefter vil et legeme bevege seg med konstant fart langs en rett linje – senere omtalt som Newtons 1. lov. I dette naturfilosofiske verket fremsatte Descartes for første gang en mekanistisk beskrivelse av verden.

Châtelet skrev i 1740 boken Institutions de physique (Lærdom i fysikk) der hun forsøkte å integrere teoriene til Descartes, Newton og Leibniz. ​

Den ble presentert som en gjennomgang av nye tanker i vitenskapen og filosofien som kunne bli studert av hennes 13 år gamle sønn. Men den er en avansert lærebok om naturfilosofi med betydelige innslag av Du Châtelets egne tanker. Boken vekket stor interesse og førte til debatt. Den gjorde også at Du Châtelet i 1746 ble valgt inn i Vitenskapsakademiet i Bologna i Italia.

I Stanford Encyclopedia of Philosophy er det en lang artikkel om Émilie Châtelet. Her gjennomgås hovedpunkter i Châtelets «Forelesninger i fysikk» fra 1740.

Châtelet argumenterer for at atomer ikke kan være det mest grunnleggende nivået av materien:

Fordi avstander kan deles opp i det uendelige, og atomer er definert som objekter med utstrekning, kan ikke atomene representere det mest grunnleggende nivået i naturen.

Parallellen til hva som ble oppdaget i det 20. århundret, er interessant. Da ble det oppdaget at atomene er delelige og består av protoner, nøytroner og elektroner, og at protonene og nøytronene består av kvarker. Hvis vi følger Du Châtelet, kan kvarkene ikke ha utstrekning.

I motsetning til de fleste ledende tenkere på 1600-tallet forsvarte Du Châtelet å bruke den hypotetisk deduktive metoden i naturvitenskapen. I Store norske leksikon står det at Den hypotetisk deduktiv metoden regnes i dag av mange som den grunnleggende metoden i moderne naturvitenskap.

Korrigerte Newtons antagelser

I 1649, rett før hun døde, fullførte Du Châtelet sin kommenterte oversettelse av Newtons Principia fra latin til fransk. Dette betraktes som hennes hovedverk. Her videreutviklet hun prinsippet om energiens bevarelse. Hennes kommentarer var svært omfattende. Den franske oversettelsen ble publisert i to bind, og hennes kommentarer utgjorde nesten halvparten av innholdet i bøkene.

Du Châtelet videreutviklet og korrigerte noen av Newtons antagelser slik at Newtons verk fikk økt oppslutning blant de lærde i Frankrike.

Hennes kommenterte oversettelse av Principia representerte et viktig bidrag til utviklingen av verdensbildet basert på fysikk i opplysningstiden i Frankrike på 1700-tallet.

I Voltaires forord til Du Châtelets kommenterte oversettelse av Principia skriver han:

Du Châtelet har gjort ettertiden en dobbelt tjeneste med sin oversettelse av Principia beriket med hennes kommentarer. Her er mye mer enn en oversettelse. Hun har regnet gjennom all matematikken i Principia. Det er forbausende at en kvinne kunne være i stand til å gjennomføre et prosjekt som krevde så mye kompetanse og hardt arbeid. Hun trodde at hennes død skulle komme lenge før hun ble tatt fra oss. De siste årene av sitt liv brukte hun derfor all sin tid på å fullføre dette verket. Hardt og vedvarende arbeid, stadig mangel på søvn når hvile kunne ha reddet hennes liv, ledet til den tidlige død hun forutså.

I dag er du Châtelets oversettelse av Principia Mathematica fortsatt standardoversettelsen av verket til fransk.

-------------------------------------

Artikkelen er skrevet med grunnlag i et webinar Norsk Fysikklærerforening og Tekna Realfagslærerne holdt i januar 2024. Manus fra Øyvind Grøn er redigert av Anne Grete Nordal