– Du kan få bakterier til å spise plast, utvikle droner eller forske på universet

Alle disse mulighetene og mange flere kan åpne seg hvis du velger  realfagene på videregående. Det var av noe av budskapet og bakgrunnen for at Tekna arrangerte en digital inspirasjonsdag for elever og lærere denne uka. Mer enn 2000 elevene og lærerne fra videregående skoler i hele Norge deltok under den digitale sendingen som ble ledet av marinbiolog og forskningsformidler Pia Ve Dahlen som selv fortalte om livet i havet og hva slags dører realfag åpnet for henne.

Se inspirasjonsdagen "Hva skal du bli når du blir stor", i opptak her.

Realfagsambassadørene var klare på at vil du jobbe med utfordringer innen områder som klima, miljø, byggeteknikk, kunstig intelligens og medisinsk teknologi, må du velge de teoretiske realfagene på videregående.

–  Vær nysgjerrig! Øv nok på det du er interessert i, så blir du god! Og er du i tvil om du skal velge den mest teoretiske matematikken i andre og tredje klasse på videregående, så gjør det, sa flere av dem.

– Verden er full av problemer og utfordringer, og det er bra. Verktøyet for å løse mange av dem er realfag.

Gikk fra 2 til A i matte

En av realfagsambassadørene Anne Sofie Handal Bjelland ante ikke hva hun skulle bli da hun gikk på videregående. Hun fulgte imidlertid et råd hun fikk om å velge den teoretiske matematikken, for å holde alle mulighetene åpne.

– Det er jeg glad for i dag, selv om jeg ikke var særlig motivert for å jobbe med fagene da, og gikk ut med en svak 2-er i matte. Etter å ha tatt fysikk som privatist, søkte hun på byggingeniørutdanning i Bergen.

Anne Sofie Handal Bjelland er opptatt av bærekraft i bygg og anlegg. Her viser hun hvordan varmekameraer kan avsløre om husveggen er så dårlig isolert at varmen lekker ut.

–  Jeg var veldig nervøs for hvordan jeg skulle klare studiene, i og med den svake matematikk-karakteren, men bestemte meg for at nå skulle jeg jobbe seriøst med faget.

Det ga resultater. Anne Sofie fikk A på den første matte-eksamen.

–  Å forstå matte er noe av den herligste følelsen jeg har hatt. Når jeg kunne gå fra 2 til A i matte, kan hvem som helst klare det sier hun. Etter bachelor ved UiB og masterstudier ved UMBH, underviser hun i dag som høyskolelektor ved institutt for byggfag på Høyskolen på vestlandet.

Anne Sofie fortalte om nye av det du kan gjøre hvis du studerer til byggingeniør.

–  Du kan drive med landmåling, og planlegge vei, vann og avløp. Du kan jobbe med å skape et godt innemiljø i bygg. Anne Sofie viste hvordan varmekamera brukes for å se hvor på fasadene det lekker ut varme. Hun fortalte også at det brukes mer og mer 3D-verktøy i planlegging, nesten som å spille dataspill. Som bygningsingeniør kan du ha ulike roller. Som planlegger, konstruktør eller i prosjekt- og byggeledelse på byggeplass, eller du kan jobbe med hvordan bygget skal driftes i ettertid og for eksempel modernisere eldre bygg.

Bygge racerbil på Sørlandet

Andreas K. Fjetland viste hvor utrolig kult ingeniørstudier kan være, gjennom racerbilprosjektet Align Racing, som han var med å starte ved Universitetet i Agder. Han er sivilingeniør i mekatronikk og jobber i dag som prosjektingeniør hos Red Rock i Kristiansand.

Et stort tverrfaglig team på over 60 studenter fra 10 forskjellige fagfelt, jobber hvert år med å bygge en Formula klasse racing bil for å konkurrere i den internasjonale konkurransen, Formula Student UK.

Andreas K. Fjetland var med å starte racerbilprosjektet Align Racing ved Universitetet i Agder.

Matematikk-kunnskaper fra videregående kan brukes for å beregne kollisjonssikkerhet i støtdemper i fronten av en bil.

–  I racerbilprosjektet settes teori ut i praksis. For eksempel må du bruke matte fra videregående i kollisjonssikring – for å finne ut hvordan du skal utvikle en god støtdemper i fronten av bilen, fortalte Fjetland. Racerbilprosjektet er en drøm som går i oppfyllelse for mange der de får være med å utvikle teknologi, bygge organisasjon og knytte relasjoner lokalt og internasjonalt.

Hacke livets kode

–  Vil du være med å bestemme fremtiden, så velg realfag sa molekylærbiologi Sigrid Bratlie. Hun fortalte om hvordan bioteknologi kan gjøre verden til et bedre sted ved å fremme bærekraftig utvikling, bedre folkehelse og redusere sosiale forskjeller.

–  Mennesket har 23000 gener, og i dag kan vi klippe og lime i gener. Det kan brukes til å redde liv i behandling av sykdommer som skyldes genfeil.

– Vi kan omprogrammere bakterier til å spise plast, vi kan lage sunnere mat og mer mat ved å finpusse på fotosyntesen i planter. Studerer du mikrobiologi kan du for eksempel også forske på antibiotikaresistens eller 3D-printe organer, sa hun.

Molekylærbiolog Sigrid Bratlie forklarte hvordan genteknologi kan gi oss sunnere og mer mat.

Sigrid Bratlie minnet også om at genteknologi kan skape urettferdighet, for hvem skal for eksempel få tilgang til nye svært kostbare medisinske behandlinger?

– Vær med å ta stilling til slike spørsmål. Men gjør det ut fra å jobbe med fakta, og ikke «fake news» om genteknologi, sa hun.

Hvordan reise på en lysstråle?

Da Inga Strümke var ung, lurte hun på ting som: Hvorfor funker ikke motorsykkelen min? Det var bare en av mange ting hun lurte på etter hvert. Og hun begynte å skjønne at man kan finne ut av det meste, og at matematikk og fysikk er viktige verktøy for det. Dessuten ble hun kjempemotivert av å lese en bok om Albert Einstein da hun gikk på videregående. Einstein brukte mer tid på å forstå spørsmålet enn å finne løsningen. Han lurte for eksempel på ting som hvordan det ville være å reise på en lysstråle.

Etter videregående, studerte hun fysikk, astrofysikk, kvantefysikk, partikkelfysikk, og tok en doktorgrad på partikkelfysikk.

Inga Strümke er fysiker og har lurt på det meste, fra det minste til det største i universet i hele livet. Nå forsker hun på maskinlæring hos Simula.

– Mye handler om hva du er nysgjerrig på. Jeg lurer for eksempel på hvorfor det er 17 elementærpartikler, sier hun.

I dag er Inga ansatt som postdoc hos Simula, hvor hun forsker på kunstig intelligens.

–   Det som er så fint med matematikk, er at det er helt rettferdig. Lærer du deg reglene, og gjør det riktig, så blir svaret også riktig, sier hun.

Hun synes problemer bra. De kan løses.

–  Alt fra værsystemer til økonomiske modeller har mekanismer du kan analysere. Partikkelfysikk koker for eksempel ofte ned til statistikk, sier hun.

– Tekna er veldig opptatt av at barn og unge får nok informasjon og inspirasjon til å ta gode valg på videregående, sier Ane Hagtvedt, prosjektleder for realfagsrekruttering i Tekna. Hun mener at utdanningsvalg er et identitetsvalg.

–  Når unge bes beskrive en realist, beskriver de ofte en lite attraktiv, middelaldrende mann. Sånn er det åpenbart ikke, og det trenger de å se. Derfor satset vi på at inspirasjonsdagen skulle vise fram mennesker de kan identifisere seg med.

–  Det er også en vanlig misforståelse at realfag bare er for de aller flinkeste. Man må vise at det går an å øve seg god, og at ikke alle realister er/alltid har vært straight A students, sier Ane Hagtvedt.