Bekjemper kriminalitet - analyserer kilovis med narkotika
– Det aller beste med jobben min er at jeg er med på å bekjempe kriminalitet og bidrar til god rettssikkerhet. Det sier Tekna-medlem Leidolv Magelssen (53) i Kripos. Han er avsnittsleder for planter og doping i Seksjon for narkotikaanalyse.
Det er ikke få beslag Leidolv Magelssen har fått til analyse gjennom de mer enn 20 årene han har jobbet i Seksjon for narkotikaanalyse i Kripos.
– Noen saker husker jeg selvfølgelig bedre enn andre, og i de første årene gjorde noen av beslagene betydelig inntrykk på meg, selv om de var mindre i menger enn dagens der det ikke er uvanlig med flere titalls kilo heroin eller flere hundre kilo hasj.
Det som kommer til Kripos for analyse er beslag fra politiet, tollvesenet og fengslene. Det kan være alt fra hasj, marihuana/cannabis til amfetamin, kokain, heroin, extacy, dopingpreparater og legemidler.
Han forteller at kokain for første gang ble tatt i Norge allerede i 1933, som tyveri fra et apotek.
– Å gjøre beslag av hasj og marihuana begynte man først med på 1960-tallet. I 1976 ble det første heroinbeslaget gjort. Narkotikalisten kom først i 1979, og først da ble disse stoffene definert som narkotika, forteller Magelssen.
– Hvilke stoffer vi får mest av går litt i trender. Nå virker det som det er en økning i kokain, forteller Magelssen.
En sak han husker veldig godt er den såkalte Kenwood-saken fra 2003/2004 da politiet fulgte etter en mopedist som virket nervøs. I leiligheten de fulgte han til, ble flere andre tatt på fersk gjerning mens de holdt på å blande amfetamin i en Kenwood-kjøkkenmaskin. Saken førte til opprulling av en stor narkotikasak som handlet om smugling av rundt 120 kilo amfetamin, 50 kilo hasj, 3,8 kilo kokain og 130 0000 Rohypnol-tabletter. Syv menn ble dømt til mellom ni og 18 års fengsel.
Fra reservoarteknologi til kromatografi
Leidolv Magelssen forteller at inngangsporten til jobben i Kripos var kunnskapen han hadde i kromatografi fra studiene.
– Da jeg begynte på Oslo Ingeniørhøgskole i 1991 på kjemiteknikk, hadde jeg egentlig sett for meg en jobb i oljeindustrien i Stavanger, der jeg er fra, forteller han. Også under videre studier på Universitetet i Oslo i kjernekjemi, og hovedfagsoppgaven ved Institutt for energiteknikk i reservoar- og leteteknologi, var petroleumsbransjen i tankene. Magelssen sørget likevel for å ha en faglig bredde i studiene uten å spisse seg for mye, slik at flere jobbmuligheter ble mulig.
Etter et års engasjement ved Institutt for energiteknikk, dukket jobben i Kripos opp i 2001, og siden det har Magelssen aldri sett seg tilbake.
Trygghet fremfor høy lønn
– Jeg har blitt her både fordi arbeidsoppgavene er uhyre interessante, og fordi å jobbe i staten gir en trygghet du ikke får i det private arbeidslivet. Arbeidsplassene består om det er økonomisk krise eller koronapandemi. Personalgoder som pensjonsordningene er også gode, sier Magelssen.
– Lønnsnivået er selvfølgelig lavere enn i det private. Jeg har fått med meg noen lønnshopp ved å bytte stilling, og er fornøyd når jeg sammenligner meg med andre i Kripos.
Leidolv Magelssen er likevel bekymret for lønnsnivået hvis gapet til det private blir større.
– Da kan det bli vanskelig å både rekruttere og beholde dyktige folk, sier han.
Han forteller at det er lite spillerom for å belønne ekstraordinær innsats i staten.
– Vi har mistet dyktige medarbeidere, men også beholdt mange dyktige. Det har vært svært begrenset med nyrekruttering på seksjonen.
Likevel opplever ikke Magelssen at rekruttering av godt kvalifiserte medarbeidere er noe stort problem, men det at de blir færre er et problem. Han forteller at i hans avdeling rekrutterer de fra to ulike utdanningsnivåer. Det er personer med teknisk fagskole til laboratoriearbeid, og folk med bachelor- eller mastergrad fra ingeniørhøgskole eller universitet.
Vitner i retten om stoffene
Tekna Magasinet får en omvisning i laboratoriene på Brynseng i Oslo og en enkel innføring i arbeidsprosedyrene for avsnittet Leidolv Magelssen leder. Han forteller at utstyret for å identifisere og analysere blir bedre år for år, og ekspertene i Kripos har mye kostbart og avansert utstyr til rådighet.
– Halve tiden min går til å være leder, og resten går til saksbehandling der jeg utarbeider og ferdigstiller analyserapporten til hvert beslag. Rapporten brukes i rettsapparatet.
Noen ganger blir Magelssen og hans kollegaer bedt om å stille som vitne i retten.
– Det kan være behov for at vi forklarer nærmere hva et stoff er, styrkegraden og effekten. Styrkegraden kan være viktig å dokumentere i forhold til alvorlighetsgraden i en sak. Andre ting vi blir bedt om å forklare, kan for eksempel være hva som skal til for å dyrke marihuana, og hvordan man kan estimere et produksjonsutbytte av dette.
Alt arbeidet følger nøye planlagte prosedyrer, og Magelssen opplyser at flere metoder ved laboratoriearbeidet er akkreditert etter ISO-standarder ved Norsk Akkreditering .
– Vi har et tett samarbeid med andre laboratorier i Skandinavia og Europa for øvrig, og møtes jevnlig. Kripos er medlem at av et Europeisk nettverk for kriminaltekniske fagmiljøer, hvor vi møtes jevnlig. Dette heter ENFSI, European Network of Forensic Science. Mange av analysemetodene våre har sin opprinnelse herfra. Som regel tilpasser vi disse etter hvilket utstyr vi har og noen ganger utvikler vi også våre egne metoder. Vi deler erfaring mellom oss, og deltar også i felles ringtester og andre internasjonale ringtester der vi tester hverandres metoder opp mot hverandre. Dette er en viktig del av vårt kvalitetsarbeid, sier Leidolv Magelssen.
Han opplyser at Kripos også bistår med utvikling av laboratorietjenester i enkelte nye medlemsland i EU, både med kompetanse og med utstyr.
Identifiseres ved kromatografi og spektroskopi
Det er prosedyrer for hva saksbehandlerne gjør fra de henter de innkomne beslagene og kontrollerer at det som er beskrevet å ligge i beslaget er der. Alle beslagene blir strekkodemerket. Beslagene åpnes og innholdet beskrives. Det telles, måles, veies og plasseres i hovedgrupper. Så følger valg av analysevei og det tas ut prøver som sendes til ulike analysetyper.
– Det meste går til en screeningmetode kalt gasskromatograf massespektrometri (GCMS), opplyser Magelssen.
En gasskromatograf med massespektrometer (GCMS) kombinerer gasskromatografi og massespektrometri for å identifisere stoffer. Prosessen begynner med at stoffet som studeres blir fortynnet med enten en gass eller væske, og føres inn i maskinen. Prøven føres med en bæregass gjennom lange kolonner, der stoffene i prøven separeres. Til slutt blir de identifisert i en detektor (massespektrometer) som er plassert i enden av kolonnen.
– Gasskromatografi med massespektrometer kan analysere de aller fleste stoffene som står på narkotika- og legemiddellisten, sier Magelssen.
– GCMS bruker også til sammenligningsanalyser. Noen ganger sammenligner vi stoffer fra ulike beslag for å se om de kommer fra samme parti. Slik kan politiets etterforskere knytte selgere og kjøpere sammen og rulle opp kriminelle nettverk, sier Magelssen.
For cannabis følger de en eldre analysemetode som kalles tynnsjiktskromatografi (TLC). Da løses prøver opp i en væske, og appliseres på en plate med porøs overflate. Platen plasseres på høykant i et kar med en spesifikk væske som vandrer oppover platen og tar med seg virkestoffene i prøven. På vei oppover separeres de ulike stoffene i prøven. Når platen fremkalles viser de separerte stoffene seg som flekker. Sammen med en referanseprøve kan man få bekreftet innholdet i prøven.
Vitenskapelig tyngde
– Noe av det aller viktigste for meg er at vårt arbeid skal gi et sikkert resultat med en god og riktig kvalitet, nøytralt og med vitenskapelig tyngde. Slik bidrar vi i den viktige samfunnsoppgaven med å bekjempe kriminalitet og bidra til god rettssikkerhet.
– Hva gjør dere med resten av beslaget som dere ikke bruker til analyser?
– Vi beholder noe i tilfelle saken tas opp igjen på et senere tidspunkt. Resten destruerer vi på en sikker måte, sier Leidolv Magelssen som ikke vil gå i detalj om hvordan det gjøres.