9. april 1940: Tyske soldater hjelper Ingeniørforeningen med å bli kvitt krigsviktige dokumenter

Den første berøringen som foreningen får med den kommende verdenskrigen, omhandler situasjonen for de mange norske ingeniørstudentene i Tyskland.

Studentene i Tyskland

Allerede høsten 1938 blir det klart at man må få flyttet hjem de mange norske studentene i Tyskland, eller få dem overført til andre land. NTH utarbeider med støtte fra N.I.F. planer om dette. Da verdenskrigen bryter løs den 1. september 1939 med Tysklands angrep på Polen, er de fleste norske Tysklands-studentene hjemme på ferie. I løpet av høsten danner de «Forbund av norske studenter ved tekniske høgskoler i utlandet». N.I.F. stiller lokaler og sekretærhjelp til rådighet. NTH tar opp 143 av studentene på grunn av den ekstraordinære situasjonen. Mange drar til Zürich, noen blir tatt opp ved Danmarks tekniske høgskole og en del reiser til USA.

Før krigsutbruddet omhandler møtene i N.I.F. Oslo avdeling temaer som selvberging, forsyninger i krigstid og vedfyring i industrien. Fra formannsstolen blir det ofte tatt avstand fra Nasjonal Samlings politikk. Nazistene beskylder N.I.F. «for politisk virksomhet».

Dramatikk rundt militærkartoteket

I februar 1940 sender Hovedstyret ut et rundskriv til medlemmene, hvor man på vegne av Forsvarsdepartementet ber om å få vite hva slags arbeid norske ingeniører kan utføre for det militære, eller for løsningen av «militær-sivile oppgaver under den nåværende kritiske situasjon, men særlig hvis forholdene skulle bli alvorligere». Hensikten er å lage et kartotek – «en må derfor regne med at det kan bli bruk for hjelp fra alle ingeniører, unge og gamle, stridsdyktige og ikke-stridsdyktige». Oppfordringen om å fylle ut og sende inn kartotekkortene får spontan tilslutning. Ved krigsutbruddet befinner kartoteket seg i Ingeniørenes Hus.

Allerede om formiddagen den 9. april blir Generalsekretariatets lokaler fylt opp med tyske soldater. Man lykkes med å få fjernet militærarkivet fra lokalene, «forøvrig ved tyskernes egen, intetanende hjelp». I krigens første fase blir militærarkivet oppbevart hjemme hos en av de ansatte i Generalsekretariatet. Det blir ødelagt umiddelbart før en politirazzia i vedkommendes hjem.

Maskingevær på taket

Få dager etter 9. april beslaglegger tyskerne det meste av Ingeniørenes Hus. Vinteren 1940 blir det etablert en maskingeværpost på taket av Ingeniørenes Hus, og deler av Generalsekretariatets lokaler blir rekvirert til de mannskapene som bemanner posten. Restauranten og klubblokalene blir overlatt til lottene som serverer mat der til vaktmannskapene.

De første månedene etter okkupasjonen ligger den sentrale foreningsvirksomheten helt nede, inntil postforbindelsen kommer i gang igjen utpå sommeren 1940. Samme høst blir det avholdt representantskapsmøte, hvor alle sentrale tillitsvalgte blir gjenvalgt.

Nasjonal Samling

PRESS: Også mange medlemmer av Ingeniørforeningen i offentlig sektor utsettes for press i forbindelse med «den politiske nyordning» som nazistene prøver å innføre.

Etter at Nasjonal Samling overtar makten i september 1940, blir mange ingeniører særlig i offentlig sektor utsatt for press. Den 4. oktober kommer rikskommisær Terbovens forordning som gir myndighetene adgang til å fjerne tjenestemenn som «ikke bød sikkerhet for at de ville medvirke til nyordningen». I statsråd Hagelins rundskriv av 17. desember 1940 til offentlige tjenestemenn heter det blant annet: «Nasjonal Samling er det statsbærende parti i Norge. Andre partier eksisterer ikke. Av den grunn må alle som er i det offentliges tjeneste, arbeide aktivt for Nasjonal Samlings framgang…..Den ringeste form for svikt blir betraktet som statsfiendtlig handling. Drastiske straffer vil heretter ramme enhver fiende av staten». N.I.F. gir sin tilslutning til de fire store lærerorganisasjonenes motstand mot dette, og Hovedstyret sender ut rundskriv til formennene i lokalavdelingene.

Motstand mot nazifisering

I oktober 1940 blir legene forsøkt tvunget inn i et nazistisk legeforbund. Generalsekretærene i foreningene til legene, tannlegene, juristene, arkitektene og ingeniørene møtes jevnlig utover vinteren 1940, sammen med stadig flere representanter fra norsk organisasjonsliv, for å samarbeide mot disse nazifiseringsbestrebelsene. I februar 1941 utsender myndighetene et reglement om ansettelser og forfremmelser i offentlig sektor, som tillegger medlemskap i Nasjonal Samling avgjørende vekt.

Uroen blant N.I.F.s medlemmer blir stadig større, og Hovedstyret mottar tallrike henvendelser fra hele landet med anmodning om støtte mot nazifiseringsprosessen. I april 1941 retter 22 organisasjoner en henvendelse til rikskommisæren, hvor det blir påpekt at reglementet om ansettelser og forfremmelser formelt hviler på et sviktende grunnlag, og at det ville være til den største skade for statstjenesten om den ble gjennomført. Henvendelsen blir aldri besvart. Imidlertid vokser uroen, også blant annet etter hirdens voldshandlinger i Studentersamfundet i Trondheim, da formannen blir overfalt fordi han nekter å henge opp nazistiske propagandaplakater. Senere forsøker Nasjonal Samling å tvinge de store yrkesorganisasjonene inn i et riksting.

Ledelsen i Oslo avdeling blir innkalt til tyskerne med beskjed om at det skal arrangeres en foredragsserie i Ingeniørenes Hus med tyske nobelprisvinnere, i regi av N.I.F. Oslo avdeling. Alf Ihlen fra styret gir da umiddelbart beskjed om at ingen norske ingeniører vil komme på noe slikt arrangement. Planene blir skrinlagt.

UTSKJELLING: Rikskommisær Josef Terboven skjelte ut blant andre N.I.F.s president og generalsekretær på møtet i Stortinget i 1941. Her under "Statsakten" med Vidkun Quisling. (Foto: Wikipedia).

Terboven raser

I mai 1941 retter 43 organisasjoner en henvendelse til rikskommisæren om en rekke rundskriv fra NS-hold, hvor man blant annet ber om opplysninger om hver enkelt tjenestemanns innstilling overfor «Vidkun Quisling, Nasjonal Samling og samarbeidet med de tyske okkupasjonsmyndigheter. Det forlanges greie svar. Unnvikende svar vil bli oppfattet som opposisjonell innstilling». To av de som har underskrevet henvendelsen blir arrestert, og de øvrige – blant andre N.I.F.s president og generalsekretær – blir innkalt til et møte med Terboven i Stortinget den 17. juni 1941.

Rikskommisæren ankommer møtet med trommevirvler, og skjeller ut deltakerne. Under møtet blir ytterligere fem personer arrestert av tysk politi, noen organisasjoner blir oppløst på stedet, og for de øvrige, deriblant N.I.F., blir det innsatt en såkalt kommissarisk ledelse.

Presidenten og generalsekretæren begir seg så til Ingeniørenes Hus sammen med den nyutnevnte kommisæren; en avdelingsingeniør i NSB, og medlem i N.I.F., som mottar nøklene til Generalsekretariatet. Et formelt overleveringsmøte med kommisæren blir avtalt neste dag.

Den 18. juni møter for N.I.F. blant andre generalsekretæren, foreningens advokat og revisor. Presidenten blir avsatt, og generalsekretæren blir avskjediget. Kassen blir talt opp og overlevert sammen med bankbøker og verdipapirer. Nazistene endrer foreningens navn til «Norges Ingeniørforbund».

Masseutmeldelser

Da denne avsettelsen av foreningens lovlige ledelse blir kjent – den går «som en løpeild over hele byen» - stiller de øvrige medlemmene i Hovedstyret og styret i Oslo avdeling sine plasser til disposisjon, til tross for trusler fra kommisærens side. Over 80 prosent av medlemmene melder seg ut av foreningen i løpet av kort tid, etter at en parole om utmeldelse blir sendt skriftlig til pålitelige medlemmer i avdelingene, og spredt skriftlig og muntlig blant medlemmene. På grunn av utmeldelser av N.I.F. ble en del ingeniører i statlig og kommunal sektor avskjediget.

De ansatte i Generalsekretariatet (fru Betha Andresen, fru Mi Grønvold og frøken Evelyn Eckhoff) «måtte fortsette noen dager, utsatt for uforskammet behandling, inntil regnskaper m.v. var avlevert, men forlot så sine stillinger til tross for trusler fra kommisærens side».

Den 25. juni 1941 blir generalsekretæren arrestert. Sammen med øvrige organisasjonsrepresentanter blir han løslatt den 30. juli 1941. Generalsekretæren blir arrestert på ny i november 1942, og sitter fengslet på Grini til oktober 1944.

Hemmelig ledelse

GRÅ EMINENSE: Overingeniør C.F. Mathiesen ble utnevnt til leder for foreningens hemmelige ledelse, som skulle fortsette arbeidet «om Hovedstyrets medlemmer skulle bli satt ut av spillet». Han ble valgt til president i 1946, og utnevnt til æresmedlem i 1965 (Foto: Tekna).

I juni 1941 beslutter Hovedstyret å oppnevne en hemmelig ledelse som skal fortsette arbeidet «om Hovedstyrets medlemmer skulle bli satt ut av spillet». Overingeniør C.F. Mathiesen blir utnevnt til leder. En oppgave som man raskt setter i gang med, er innsamling av penger til de medlemmer som har mistet jobben av politiske årsaker, og til familiene til de medlemmene som har forlatt landet. Betydelige midler blir samlet inn fra bedrifter, institusjoner og enkeltpersoner – sentralt blir det innsamlet og utdelt ca. kr. 90 000. Innsamlingen er meget risikabel; det finnes mange nazister eller «stripete» angivere rundt omkring på arbeidsplassene.

Ingeniør Mathiesen blir satt i forbindelse med legenes hemmelige leder, som allerede har kontakt med juristenes. Man blir enige om samarbeid etter felles retningslinjer i det illegale arbeidet. Først og fremst er det viktig å slå tilbake ethvert forsøk på tvangsorganisering av de forskjellige yrker, og bygge opp en fast motstandsfront mot Nasjonal Samling og tyskerne blant yrkesutøverne. Senere blir samarbeidet omorganisert og utvidet, og det dannes en koordinasjonskomite (KK). Denne blir anerkjent av regjeringen som den sivile hjemmefrontledelsens organ i disse saker. KK skaper en landsomfattende organisasjon med sekretariat i Oslo og en sivil hjemmefrontledelse i hvert distrikt. Lokale ingeniørtillitsmenn blir oppnevnt, og mange av disse spiller en fremtredende rolle. Den hemmelige N.I.F.-ledelsen blir etter hvert en viktig aktør, blant annet ved å skaffe kontakt mellom de mange illegale grupper som fungerer innenfor bedriftene, og bistå disse med informasjon og råd. Myndighetenes forsøk på tvangsorganisering av ingeniørene og beskyttelse av ingeniørtittelen blir møtt med motstand, og paroler går ut om at man ikke måtte søke autorisasjon.

Illegalt arbeid

En gruppe yngre ingeniører i N.I.F. danner den illegale organisasjonen OS (Organisert sabotasje) i 1942, med direkte kontakt med Hjemmefronten og senere godkjent av regjeringen. Formålet er blant annet informasjonsinnhenting til de allierte, industrisabotasje og beskyttelse av industrien i tilfelle kamphandlinger i Norge.

MANGE FALT: Minnetavlen over ingeniører som falt i kampen for Norge. Den hang inntil nylig i inngangspartiet i Ingeniørenes Hus.

Organisasjonen skifter navn til OSRA i 1944, og er til tross for arrestasjoner og opprullinger i virksomhet helt til krigens slutt. Dette skjer i samarbeid blant annet med Milorg og N.I.F.s illegale ledelse. Karl Gunnerød er leder av OSRA. Etter krigen blir han initiativtaker og formann i Fondet til støtte for falne ingeniørers etterlatte, og svært aktiv innen N.I.F.s lønnsarbeid. Professor ved NTH Leif Tronstad, sentral under planleggingen av tungtvannsaksjonen, arbeider også med sikring av norsk industri og infrastruktur mot mulige tyske ødeleggelser.

Fra 1944 blir det utgitt en illegal avis under navnet «Ingeniørnytt», som i tillegg til nyheter og paroler av særlig interesse for ingeniørene og industrien, også inneholder andre illegale nyheter.

Mange N.I.F.-medlemmer var på ulike måter engasjert i utlandet under krigen. Det ble dannet fire avdelinger av N.I.F. utenlands, i Storbritannia, Sverige, Toronto i Canada og i  fangeleiren Schildberg i det nåværende Polen.

Bunnskrapet kasse

Den 8. mai 1945 bryter freden løs. Dagen etter anmoder presidenten Hjemmefronten om å beslaglegge foreningens kontorer. Dette blir gjennomført, og alle innganger blir forseglet med Hjemmefrontens segl. Kristi Himmelfartsdag møtes de medlemmene av Hovedstyret som er i Oslo, samt ingeniør Tor Westad fra Hjemmefronten. Sistnevnte har fullmakt til å bryte forseglingen.

Kommisæren og den ansatte generalsekretæren er ikke å finne. De blir senere arrestert og fengslet.

Åpningen av pengeskapet som foregår den 22. mai, viser at nazistene har brukt opp alle foreningens penger. Kassen er bunnskrapet. Noen annen aktivitet av betydning har ikke foregått, og arkiver og lignende er intakt. Klubblokalene i Oslo avdeling og lokalene som tyskerne hadde rekvirert, «var i en ubeskrivelig tilstand av skiddenhet».

Hovedstyret trer i funksjon igjen, og den illegale ledelsen nedlegger sine verv. Generalsekretær Bassøe, som hadde flyktet til Sverige, begynner i sin stilling igjen den 17. mai 1945. En granskningsprosess av hva som har skjedd i foreningen under krigen, blir igangsatt av Hovedstyret. Granskningskomiteens forslag til tiltak mot den enkelte blir avgitt til Hovedstyret, som beslutter i hver enkelt sak. -Stort sett forløp rekonstruksjonen av foreningen uten at det oppsto varige motsetningsforhold, heter det i foreningens jubileumsbok fra 1974.

Et meget spesielt kapittel i foreningens historie er over.