Se opp på himmelen i januar 2025
– Det kan gå flere år til neste gang dette skjer igjen, sier astronom.
Bjørge (til venstre) og Sondre Nesset har utviklet sensorene som oppdager og varsler om fukt.
70 000 fuktskader - kan sensoren til disse brødrene hjelpe?
Klimaendringene fører til stadig mer ekstremt vær, og dermed øker antall fuktskader. Derfor har Tekna-medlemmene Bjørge og Sondre Nesset utviklet en sensor som kan passe på byggene og varsle i god tid.
På grunn av klimaendringene er vannskader et stadig økende problem. Ifølge Finans Norge har det vært en tredobling av forsikringsutbetalinger de siste 15 årene knyttet til vann i Norge.
De første 11 månedene i år er det utbetalt omkring 4,5 milliarder kroner fordelt på cirka 70 000 skader, ifølge Finans Norges vannskadestatistikk. Da er alle vannskader inkludert, enten det er innvendig lekkasje eller inntrengning utenfra.
På grunn av dette enorme problemet har Tekna-medlemmene Bjørge og Sondre Nesset utviklet en sensor som kan overvåke og forutse fuktutviklingen i konstruksjoner.
– Disse kan plasseres i tak, sjakter og vegger, og de registrerer luftfuktighet, temperaturer og vann i kombinasjon med lokale værdata. Hensikten er å oppdage unormale nivåer før skaden oppstår, forteller Bjørge, som er produktsjef i Sensor Innovation.
Her ser vi et eksempel på et totalskadet tak som følge av lekkasjer inn i takflata over lengre tid. Det har gått så langt at isolasjonen må spas ut for hånd, og alt må kastes, før hele takkonstruksjonen bygges opp igjen (Foto: Sensor Innovation).
Startet med en loddebolt på kjøkkenbordet
Sondre (33) har studert sivilingeniør i elektronikk ved NTNU, og har i tillegg en master i Artificial Intelligence (AI) ved Liverpool John Moores University.
Bjørge (30) har studert sivilingeniør i industriell design ved NTNU med spesialisering innen produktdesign og strategi.
Tidlig i studietiden eide de to brødrene sammen med sin far, Tor Ove Nesset, taktekkerfirmaet Mester Tak i Verdal. I denne perioden jobbet de deltid ved siden av studier med blant annet digitalisering av selskapets interne systemer.
– Gjennom erfaringene i takbransjen så vi at vannlekkasjer og fuktproblematikk i konstruksjoner er en kjempeutfordring, som nesten alltid blir oppdaget for sent. Dette fører til store økonomiske konsekvenser i både byggeprosess og senere i driften av bygget, forteller Bjørge.
Dermed ble ideen om å hindre dette på et tidlig stadium født ved hjelp av en loddebolt på kjøkkenbordet og en 3D-printer.
I 2018 startet de Sensor Innovation for å utvikle sensorene, og etter fire års forskning og testing ble systemet kommersielt tilgjengelig i 2021.
Slik virker systemet
Sensorene brødrene har utviklet kan installeres i alle typer bygg, og plasseres som oftest i lukkede miljø i kritiske konstruksjonsdeler. Gjennom sensorene får brukerne tilgang til et grensesnitt som dokumenterer utviklingen i konstruksjonen.
Sensorene knytter seg automatisk opp mot en «gateway» som samler inn kryptert data og videresender opp i en sky for prosessering, før det fremstilles i et digitalt grensesnitt.
– Enkelt forklart kan man si at sensorene samler data som sendes opp i en sky, som prosesseres før det formidles i sanntid, sier daglig leder og teknisk sjef Sondre.
Slik kan Sensor Innovation, prosjektledere, byggeier og andre ansvarlige for drift og vedlikehold følge utviklingen og tolke statusen på bygget basert på historiske data.
Sondre forteller at den tekniske riggen bygger på kjente komponenter som gjør at teknologien er skalerbar og trygg i drift.
– Sensor-teknologien er ende-til-ende-kryptert, sensorene er trådløse med 30 års batterilevetid og alt kobles mot et brukergrensesnitt som fungerer som et beslutningsverktøy for kunden, forteller han.
Systemet blir som oftest driftet av driftspersonell hos byggeier og av prosjektleder hos entreprenør under bygge- og garantitiden.
Denne sensoren sier ifra hvert 15. minutt om fukttilstanden.
Oppdager skaden og varsler
I dag oppdages som oftest lekkasjer i en konstruksjon først når det har gått så lang tid at vannet kommer inn i bygningen. På dette tidspunktet er ofte materialene i bærekonstruksjonen så svekket at det resulterer i store reparasjonskostnader.
– Hele poenget er å oppdage og følge utviklingen slik at man kan gjøre tiltak før det sprer seg til andre kritiske områder. Dermed kan man reparere avviket for noen tusenlapper istedenfor å få en millionregning noen måneder eller år senere, sier Bjørge.
Ifølge han vil et typisk eksempelbygg med takflate på 1000 kvadratmeter få kostnader relatert til renovering av takkonstruksjonen alene på rundt 3,5 millioner kroner.
– I tillegg kommer det ekstra utgifter for eiere og leietakere gjennom potensiell driftsstans, midlertidige lokaler og andre følgekostnader av skader, sier Bjørge.
Krever en investering
De som ønsker å kjøpe systemet må investere i sensorenheter, samt en driftslisens for datatrafikk og dataanalyse av konstruksjonen.
– Hvor mange sensorenheter som kreves varierer etter størrelsen, konstruksjonstypen og risikoprofilen til bygget. På et normalt flatt tak dekker én sensor et område på cirka 25 til 30 kvadratmeter, forteller Sondre.
Én sensor koster rundt 1000 til 1500 kroner, og prisen på driftslisensen beregnes ut fra antall enheter, samt kundens ønske om bistand til dataanalyse og beredskap - slik at det er skalerbart for kunden.
– Kostnaden er lav sett mot risikoen og konsekvensen ved en skade, mener Bjørge.
Det finnes lignende aktører som Sensor Innovation i markedet, som tilbyr en form for aktiv monitorering av kritiske konstruksjonsdeler.
– Men per nå tilbyr ingen den samme kompleksiteten i algoritmer og grensesnitt. Og heller ikke totaliteten gjennom å kunne overvåke hele konstruksjoner og ikke bare enkelte deler, hevder Bjørge.
