6 av 10 lektorstudenter i realfag borte

Hans Opsahl, nå 70 år gammel, har akkurat gitt seg som realfagslektor ved Fredrik II videregående skole i Fredrikstad. Etter 41 år i jobben er han kritisk til mange sider av hvordan undervisningssituasjonen har utviklet seg siden han begynte å jobbe i 1983.

Han tror på læreren som en viktig rollemodell og inspirator. Selv ble han inspirert til å studere biologi da han hadde zoologen Per Hafslund som lærer på Drammen Gymnas. Hafslund ble kjent for å ta med seg huggormer og andre ting fra naturen inn i klasserommet og i TV-programmer om naturfag.

– Da jeg kom inn i skolen var det bare de som hadde hovedfag som fikk undervise i realfagene i andre- og tredjeklasse, og vi hadde solide fagteam på skolen. Dagens mulighet til å dele opp utdanningsløpet opplever jeg for mange gir utdanning med mindre faglig dybde. Dessuten minner lektorprogrammene ved utdanningsstedene mer om lærerskole enn tradisjonelle akademiske studier.

Selv tok han hovedfag i biologi, og kjemi, fysikk og informatikk som tilleggsfag ved Universitetet i Oslo.

Opsahl mener det er viktig å kunne faget sitt i dybden for ikke å bli satt fast av elevene.  Han er kritisk til at realfagslærere tar mastergrad i pedagogiske metoder i stedet for å gå i dybden i realfagene.

– Det er nyttig, men det er ikke realfag, sier han.

Skremmes vekk fra yrket

I 2024 var det bare 119 studenter som møtte frem til studiestart for å bli lektor i realfag i Norge, en nedgang på mer enn 60 prosent fra 307 studenter i 2019.

Opsahl peker på flere forhold som har gjort det mer utfordrende å jobbe som lærer i videregående, og som kanskje skremmer noen vekk fra yrket.

• For mye oppdragelse tar tid fra fag
• For mye byråkrati
• For lite midler til utstyr og naturfagsrom
• For lav lønn
• Innsnevret frihet til å styre egen arbeidsdag

Han mener mye av fokuset har endret seg til å måtte ta seg av svake elever for å redde dem gjennom et løp de kanskje ikke skulle begynt på.

– Jobben som lærer blir mer interessant når du har elever som er motivert. Men de elevene som ikke henger med, burde fått et annet alternativ. Det blir mindre interessant og veldig utfordrende å undervise når du må bruke mye tid på utenomfaglige oppgaver, sier Opsahl.

Det er meningsløst å "oppbevare" elever i tre år.

Han mener det må gis alternativer for de elevene som ikke er motivert for studier, slik at de kan flyttes over til noe annet, hvis det viser seg at de ikke henger med på studieforberedende.

– Det er meningsløst å «oppbevare» elever i tre år, som burde gjort noe annet, sier han.

Ifølge Opsahl er fylkeskommunens ønske om å få flest mulig gjennom studieforberedende en feil strategi. Han tror mye bunner i økonomiske betraktninger.

–  Bevilgninger gis per elev, og det er billigere med store klasser med studieforberedende plasser enn for eksempel yrkesfaglige plasser.  

–  Det kan være utrolig utfordrende å sitte med 30 elever med veldig ulike forutsetninger, men som alle har rett til individuell opplæring. I dag plasseres for eksempel også de som enda ikke behersker norsk godt raskt inn i vanlige klasser. Da bruker man mye tid på å oversette og forklare.

Yrket passer ikke for alle

Hans Opsahl har alltid likt å jobbe med unge mennesker.  Han mener at personligheten betyr mye i denne jobben.

– Det er ikke alle som passer til yrket, og noen gjør nok feilvalg ved å gå inn i skolen. Da er det bedre å slutte og heller finne en annen type jobb. Du må møte elevene der de er, og det kan være utfordrende noen ganger. Du må like å være sammen med ungdom og på en måte tøyse og tulle litt og ikke være selvhøytidelig. Jeg begynte på en tid hvor jeg ble kalt lektor Opsahl, så forandret jo det seg ganske fort, og det ble Hans og litt sånn «high five» etter hvert med en del elever. Slik har det vært helt til det siste, selv om jeg nærmet meg 70.

Jeg begynte på en tid hvor jeg ble kalt lektor Opsahl

– Jeg følte jo at vi var på bølgelengde, og kunne prate om alt mulig. Var de opptatt av ting som hadde skjedd, så kunne vi prate litt om det. Det var fint å oppleve tilliten fra elevene som vet at de kan snakke med deg uten at du deler mer enn det som er nødvendig for å hjelpe dem.

- Det å gjøre ting i praksis er viktig. Heldigvis brukes fortsatt husmannsplassen Bøensetre i Aremark med skolestua for flere husmannsplasser - her fra en tredagers ekskursjon i biologi for tredje klasse, sier Opsahl.

Men Opsahl har også merket at elevenes evne til å ta ansvar har endret seg, og gir et eksempel:

Elever prøver å få flyttet prøver som er varslet i god tid. Noen uteblir fra prøver og lurer på når de kan få tatt den senere. Når de da får en sluttvurdering fordi de allerede har nok vurderingsgrunnlag klager de, fordi de ikke har fått mange nok tilleggsvurderinger og mener at det ville gjort at de hadde vippet opp i karakter.

Les også: 106 realfagslektorer er savnet

For mye byråkrati

Lektor Opsahl mener også det er blitt alt for mye byråkrati i skolen, med for stor vekt på dokumentasjon og juss i stedet for fag. Feiltolkede GDPR-regler har også gjort arbeidet tyngre. 

– Det har vært en klar endring i skoleledelse i løpet av de årene jeg har jobbet. Tidligere var rektor en fagperson som hadde god erfaring fra videregående opplæring og som regel erfaring fra det skoleslaget de er leder for. De fikk sine instrukser direkte fra departementet der det også var tydelig og klar felles styring av skolene for hele landet.  Administrasjonen bestod av få merkantilt ansatte og mye av driften ble utført av undervisningspersonalet med administrative oppgaver som del av arbeidsoppgavene. Dette skapte tettere samarbeid mellom undervisning og administrasjon og ga et smidigere arbeidsmiljø og var dessuten mer kostnadseffektivt.

For lite vekt på praktisk arbeid

Opsahl er også kritisk til utstyrssituasjonen i skolen.

– Ledelsen på skolen og fylkeskommunen skjønner ikke hva de gjør med rekrutteringen til realfagene hvis de ikke prioriterer å ha undervisningsrom der man kan gjøre eksperimenter, sier han.

Han har opplevd at fire naturfagsrom etter en ombygging ble nedjustert til ett uten tilstrekkelig tilpasning - ikke engang vasker. Det synes han er skammelig og vitner om lite forståelse for hvor viktig praktisk arbeid er i realfag.

Han mener det er for lite midler til kjøp av kjemikalier, lab- og realfagsutstyr og til å ta med elever på ekskursjoner.

– Mulig dette bare er en opplevelse i eget fylke, men tror nok det gjelder flere, sier han.

–  Det er også for sjelden utskifting av lærebøker(papir/digitalt) og det skjer ikke i takt med fagplanendringene.  I noen tilfeller kjøpes det ikke inn lærebøker i det hele tatt, men overlates til faglærer å sy sammen et opplegg. Dette gir faglærer en god del ekstraarbeid men også stor frihet. Faren er da at elevene ikke får en felles plattform for videre studier. Forlagene bidro tidligere til mye faglig påfyll, men med sviktene læreboksalg har dette blitt sterkt redusert.

Realfagslektor Hans Opsahl nærmet seg grensen for hva han kunne akseptere i lønn, men veid opp mot friheten han hadde, synes han totalen var akseptabel. Her utenfor eget hus i Fredrikstad.

Fysiske eksperimenter gir oppmerksomhet

Opsahl har sterk tro på at det å kunne gjøre ting fysisk i klasserommet med elevene, gjør det mer spennende enn for eksempel å sitte og se på en video eller digitale animasjoner.

– Det siste gjør at du mister kontakten med en del elever, for da sitter mange med telefonen sin, og holder på med andre ting.

– Når det derimot skjer noe fysisk i klasserommet – et smell, en fargeforandring i en kjemisk prosess eller noe annet, og elevene kan få gjøre noe selv og se hva som skjer, så gjør det fagene mer spennende.

Av alle demonstrasjoner/øvelser/gjøringer han har gjort i klasserommet trekker han som eksempel frem en hydrogenbilmodell.

– Her kan man trekke inn mange temaer som, atomer, molekyler, kjemiske bindinger, redoks-reaksjoner, vannspalting ved elektrolyse, energibetraktninger, grønn energi, elektrisk strøm og spenning og mye mer.

Et smell, en kjemisk fargeforandring gjør faget mer spennende

Han forteller at mange lar seg også bare fasinere av at bilen beveger seg etter å ha fylt rent vann på bilen, spaltet dette til molekylære gasser og så se at gassen blir brukt når de får bilen til å kjøre. Da ser de også sammenhengen mellom gassvolumene og den kjemiske formelen for vann. Å koble det teoretiske med det praktiske gjør det til noe de husker bedre.

– Uten tilgang på rom med utstyr blir denne type undervisning vanskeligere og gjør hverdagen som formidler mindre interessant.

Opsahl mener også at det burde settes av mye mer midler til faglig påfyll for lærere ikke minst for å tilpasse undervisningen til den spennende digitale utviklingen.

– Vi trenger mer påfyll, sier han og føyer til at det er en av hovedgrunnene til at mange av realfaglærerne er organisert i Tekna. Han er veldig glad for tilbudet fra Tekna Realfaglærerne og andre faglige grupper i Tekna for inspirerende kurs og turer til interessante forskningsmiljøer som Cern, utdanningsmesser, bedrifter.mm. Dette burde jo ha vært arbeidsgivers oppgave.

Lønna henger etter

Opsahl føler at han og kollegene er blitt hengende etter lønnsmessig.

– Jeg har vært med på mange lønnsoppgjør som tillitsvalgt, og ser at har skjedd veldig store forandringer etter at forhandlingene flyttet fra staten til fylkeskommunen i 2004.

Ifølge Opsahl var lektorene lønnsledende i fylket da de kom inn i fylkeskommunen fra staten i 2004.

– I dag tjener mange av de ansatte i sentraladministrasjonen med tilsvarende akademisk utdannelse som mange lektorer, godt over en million kroner. Som 70-åring etter sju års studier i realfag og 41 år i skolen sluttet jeg på en lønn like over 800 000 kroner.
Opsahl synes ikke at han har fått økonomisk uttelling for utdanning og jobb. Når han likevel har valgt å bli i jobben skyldes dette den friheten jobben har gitt han og at han har trives svært godt med kolleger og elever.

– Jeg har jo hatt friheten til å velge annerledes hvis jeg hadde ønsket, men det finnes en terskel for hva jeg har kunnet akseptere, som jeg tror jeg var farlig nær.

Privatskoler en utfordring

Han mener også at private aktører i utdanningssektoren er en utfordring for den offentlige skolen.

– Disse kan tappe den offentlige skolen for gode lærekrefter etter hvert som offentlig fattigdom får utvikle seg. Konkurranse er nyttig, men for mange elever er ikke privatskoler et alternativ.

Da han begynte å jobbe, kunne de ta på seg kveldsundervisning og ulike ekstra undervisningsjobber. På dette punktet mener han fylkeskommunen er for firkantet og streng.

– Jobber du for eksempel på et sykehus som lege eller sykepleier, så spør jo arbeidsgiver hele tiden om du kan ta ekstravakter.

Han mener mye av årsaken til den dårlige lønnsutviklingen for akademikere i skolen skyldes forhandlingssystemet.

– Både ledere og akademikere i sentraladministrasjonen får sin lønn fastsatt ved lokale forhandlinger på fylkesnivå. Det gir rom for å premiere dyktige fagpersoner. Når lønnen for undervisningspersonalet stort sett fastsettes ved sentrale forhandlinger, blir det gitt tillegg på generell basis. Da går erfaringsmessig lønnsutviklingen langsommere og lektorene blir hengende etter. Dette har bare forsterket seg de siste årene og forklarer nok en del av nedgangen i søkningen til pedagogisk utdanning og valg/bortvalg av å jobbe i skolen. Tekna jobber heldigvis med å få endret dette gjennom Akademikerne, men møter dessverre mye motstand fra andre organisasjoner.

Innsnevret frihet til å styre egen arbeidsdag

Opsahl er også kritisk til de nye arbeidstidsordningene for lærere som krever at de er på skolen et bestemt antall timer, såkalt planfestet arbeidstid, mens et annet antall timer er satt av til å kunne jobbe hjemme med retting og forberedelser.

– Friheten til å styre sin egen arbeidsdag utenom ren undervisningstid er blitt innskrenket. Det er trist å se pliktoppfyllende lærere bli nødt til å være på skolen, når det strengt tatt ikke hadde vært nødvendig.

Da han hadde små barn nøt han godt av å ha en mer fleksibel arbeidsdag. Dette var nyttig da hans ektefelle er selvstendig næringsdrivende. Denne fleksibiliteten er i ferd med å forsvinne.

– Jeg har også hatt andre roller enn ren undervisning.  I en lang periode var jeg IT-ansvarlig med noen administrative oppgaver, og dessuten har jeg kunnet bruke mye tid på arbeid som tillitsvalgt både lokalt og sentralt.

– Det å kunne få slike alternative muligheter, tror jeg er bra for å beholde folk i skolen, sier Hans Opsahl.