Martha er nå en av Norges beste tech-kvinner

Jeg ble helt ærlig overrasket og nesten litt rørt da jeg fikk beskjed om at jeg ble valgt ut sammen med de 49 andre.

Det sier Martha Norberg Hovd. Hun er en av de 50 kvinnene som 7. mars ble kåret til Norges fremste tech-kvinner under et arrangement i Oslo. Det er en kåring Abelia har gjort hvert år siden 2017 sammen med ODA-nettverk.  Hensikten er å motivere flere jenter og kvinner til å gå inn i teknologibransjen, og hedre de som allerede er rollemodeller innen sitt område. I år var 600 kvinner nominert.

Tekna var tilstede under arrangementet, representert ved Tekna-president Elisabet Haugsbø som også var en av ti jurymedlemmer. Hun benyttet anledningen til å gratulere og ta en prat med noen av Tekna-medlemmene blant de utkårede. Se videoen her:

Kinomodus Slå av kinomodus Minispiller

Utypisk bakgrunn

På årets liste over de 50 fremste tech-kvinnene er 19 av dem Tekna-medlemmer. Hovd er en av dem. Hun forteller at hun har en ganske annerledes bakgrunn enn så å si alle hun har møtt i bransjen.

– Det jo ekstra hyggelig med den her anerkjennelsen at man kan være en veldig dyktig teknolog, ikke på tross av, men på grunn av at man har en litt mangfoldig bakgrunn. Av og til har jeg kjent på at jeg ikke er en ‘fullblods’ teknolog, men snarere en blanding av fysiker, litteraturviter, matematiker og kryptolog som faller litt mellom alle de stolene, så det er veldig fint å se at også de av oss med en nokså utypisk bakgrunn som har svirret mellom ymse fagfelt kan finne tilhørighet i tech-feltet.

Martha Norberg Hovd forsker på kryptografi ved Simula UiB, etter først å ha tatt doktorgrad der innen samme fag. Hun har også en deltids forskerstilling ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet, og er i år leder for programkomiteen for verdens nordligste kryptografikonferanse ArticCrypt2025 som finner sted på Svalbard 6.-11. juli i år.

I spagat mellom Dragvoll og Gløshaugen

Det var ingen strak vei mot at Martha skulle forske på og jobbe med kryptering. Selv om hun som 18-åring hadde som ambisjon å studere kvantefysikk, hadde hun andre interesser som lokket vel så mye.

– Jeg ga meg selv først ett år og så enda ett år til å studere skrivekunst og allmenn litteraturvitenskap før jeg begynte på fysikkstudier og matematikkstudier.

I en periode sto jenta fra Levanger  i spagat mellom tre ulike fakultet ved NTNU i Trondheim.

– Det ble mange og hektiske bussturer mellom Gløshaugen og Dragvoll med korte mellomrom for å rekke forelesninger i humaniorafag og teknologi/realfag, ler hun.

Å diskutere løsninger med kollegaer er viktig for Martha, som mener utdanningsbakgrunnen hennes i litteratur også er nyttig opp mot teknologi. (Foto: Simula UiB)

På et tidspunkt havnet hun i et kurs i kryptografi mens hun studerte tallteori og algebra.

– Jeg husker at jeg satt i forelesningene og kjente at dette er så gøy at jeg har lyst til å lære mer om det.

Etter hvert og delvis samtidig fullførte hun bachelor i litteraturvitenskap og mastergrad i matematikk, før hun begynte på doktorgrad i kryptografi.

Martha synes hun er heldig som kan jobbe med spesifikke detaljer innen kryptografi, og samtidig ha et litt større bilde i hodet – at det hun jobber med er veldig samfunnsviktig, praktisk og veldig nærme oss som enkeltmennesker.

– Det handler mye om å beskytte alle hemmeligheter vi har. For vanlige folk betyr det for eksempel å holde kommunikasjonen din konfidensiell, dine helsedata private og bankkortet ditt sikkert. For samfunnet vårt og vår nasjonale sikkerhet kan det bety å holde statlig og militær informasjon hemmelig.

Å jobbe med noe hemmelig – en motsigelse?

Hvordan kan noe holdes hemmelig, men fortsatt være mulig å jobbe med, er en problemstilling Martha synes er spesielt spennende å jobbe med.  Dette var også sentralt i doktorgraden hennes.

Når hun skal forklare hva dette egentlig betyr, bruker hun en analogi.

– Tenk deg at du har et verdifullt smykke som må repareres, men at den eneste reparatøren ikke er til å stole på. Hvordan skal du sikre at han kan reparere smykket uten å stjele det?

Ifølge Hovd kan løsningen være å låse smykket inne i en sterk boks, og la reparatøren få tilgang via hansker fra utsiden gjennom et vindu — lignende de som jobber gjennom «hanskerom» i laboratorier med farlige kjemikalier eller biologisk materiale som ikke må kontamineres. I og med at reparatøren ikke får direkte tilgang til smykket, kan det ikke stjeles.

– Overført til kryptering er da dataene som skal analyseres, det verdifulle smykket. Den sterke boksen med et vindu og hansker er krypteringen som nekter tilgang til dataene, men som fortsatt gjør det mulig å utføre meningsfullt arbeid på dem.

Her er noen av Tekna-kvinnene (og en datter) som foreviges av en stolt og glad Tekna-president Elisabeth Haugsbø som i år satt i juryen som vurderte hvem som ble kåret til Norges 50 fremste tech-kvinner ut fra 600 nominerte.

Følg interessene

Martha føler at kombinasjonen av ulike fag innen utdanningen har gjort henne til et mer avrundet menneske og en litt annerledes teknolog.

– Jeg tror det er en styrke at kolleger har ulike bakgrunner og kan utfylle hverandre. Jo flere synsvinkler og perspektiv man ser ting fra, jo bedre er det.

Martha forteller at hun har drevet mye med formidling, og liker å snakke med studenter om ulike studiemuligheter og det å finne og følge interesser.

– Husk på at du er ganske ung som student og at du ikke trenger å låse deg fast i en bås for resten av livet, sier hun og legger til:

– Det er for eksempel ikke noen motsigelse i å ha lyst til å studere både litteratur og matematikk, eller fysikk og biologi. Man kan unne seg å «lene seg inn i» muligheten til lære ulike fag, og finne de tingene man kjenner man har lyst til å lære mer om etter hvert.

Rollemodell i å finne sin egen vei

Hovd er også opptatt av at man kan bli nødt til å utfordre følelsen man kan få av å ikke høre helt hjemme i et fagfelt fordi man ikke har akkurat samme bakgrunn som alle andre.

– For det stemmer jo overhodet ikke, sier hun.

Selv håper hun å være en god rollemodell for jenter og kvinner som er nysgjerrige på teknologifag.

– Jeg tror at det å bli eksponert for realfag, gjerne på en engasjerende måte, kan være inspirerende i seg selv. Der tror jeg ikke jenter er veldig forskjellige fra gutter.

– Det jeg tror kan være viktig, særlig for jenter, er at det oppleves som et naturlig valg å velge realfag og studere teknologi for alle som har den interessen.

For at dette skal skje, tror Martha det er viktig at man ser kvinner i forskjellige yrker og stillinger knyttet til realfag og teknologi fra tidlig alder, og først og fremst i kraft av at de er dyktige i faget sitt.

Les også: Etter hvert begynte jeg å tro at jeg også var en vesen med tenkeevne.

Problemløsning krever ulike perspektiver

– Det er masse statistikk på at vi trenger flere folk i teknologibransjen. Så ett argument for å få flere jenter inn, er jo at det er kjempeviktig at vi rekrutterer fra hele linja for å få så mange gode hoder inn i feltet som mulig. Og det argumentet er jeg helt enig i, sier Norberg Hovd.

Hun mener at mangfold i seg selv er et annet godt argument, særlig når det kommer til teknologi fordi det er så knyttet til hvordan man tilpasser løsningene.

– Teknologi er problemløsning, og skal vi finne gode løsninger, må mennesker med ulike bakgrunner, det være seg kjønn, alder eller legning, og med ulike perspektiver faktisk være med å bidra til de løsningene.

Teknas president Elisabeth Haugsbø var en av ti jurymedlemmer i år. 

Disse satt i juryen som valgte ut de 50.

Her er lista over årets 50 fremste tech-kvinner